Ny buss-rapport: Dyrere, dårligere og svakere styring
I dag koster det to og en halv gang så mye for hver kilometer en buss ruller, som for 30 år siden. En ny rapport forteller hvorfor.

II 997 kostet det 13,4 kroner per kilometer å kjøre rutebuss. I 2025 er prisen 34,6 kroner per kilometer (begge i 2015-kroner og justert for konsumprisindeks). Hvorfor?
Dårlige trekk ved utviklingen
Rapporten peker på et vell av faktorer for hvorfor buss blir dyrere. Det fastslås at styring og kontroll er svekket.
Samtidig tjener selskapene mindre på allerede inngåtte kontrakter. Fagforeninger frykter at det gir enda mer press på lønn og arbeidsvilkår.
Ingunn Reistad Jacobsen er leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Hun mener rapporten styrker Fagforbundets mål om å reversere anbudsregime for bussene.

– Vi ser dårlige utviklingstrekk i bransjen, sier hun.
Bussbransjen er kompleks med mange aktører: bestillerselskaper, operatører, produsenter og alle deres leverandører.
I dag kjøres alt på anbud. Det er ingenting igjen i egenregi. Derfor er det ikke mulig å vite om det ville vært billigere å kjøre rutebussene selv. Referanse finnes ikke.
– Likevel – rapporten avdekker høye kostnader, ytterligere komplisering og redusert styring, sier Reistad Jacobsen.
En gang ville alle satse
– Her er det mange faktorer. Mye driver opp kostnadene, men det er ingen tvil om at anbud reduserer kontroll og styring, sier Trond Bolkan. Han er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i landets største busselskap – Vy buss. Bolkan satt også i referansegruppa da rapporten ble utarbeidet.

En faktor er høyere risiko. Bolkan forklarer:
– Før ville alle satse på kollektivtransport. Oppdraget ble gjerne utvidet i kontraktsperioden. Nå er det motsatt. Fylkeskommunene har dårligere råd og bruker alt de kan av punkter i kontrakten til å redusere busstilbudet.
– Dette utgjør en risiko som selskapene må regne inn i tilbudene, forklarer han.
Passer ikke sammen
Elbusser krever som kjent, ny og dyr infrastruktur. Det koster.
– Står fylkeskommunen for infrastrukturen, passer ikke alltid ladere sammen med bussene operatør har bestilt. Når operatøren bygger ut, må det ofte lages ny infrastruktur ved neste anbudsperiode.
– Jeg er sikker på at det er en faktor som kan gjøres mer smidig, trinnvis og billigere dersom driften hadde vært i egenregi, sier Bolken.
Ekte trepartssamarbeid
Bolkan er ikke i tvil om at vilkårene for de ansatte er presset på grunn av anbudene.
– Det ville garantert blitt bedre uten konkurransen. I dag har vi ikke et reelt trepartssamarbeid. Vi forhandler med en arbeidsgiver som er bundet av kontraktene. Vår arbeidsgiver, operatøren, har diskusjonsforum med myndigheten som er oppdragsgiver, men forumene er uforpliktende, beskriver han.
Sporveien som forbilde
– Det er vanskelig å beregne forskjellen på buss på anbud og buss i egenregi, så lenge vi ikke har offentlig bussdrift å sammenligne med lenger, sier Reistad Jacobsen. Hun viser til trikk og t-bane i Oslo som referanse. Sporveien i Oslo lyktes med å gjøre driften av trikk og t-bane til et av verdens mest premierte kollektivselskap.