Ny buss-rapport: Dyrere, dårligere og svakere styring

I dag koster det to og en halv gang så mye for hver kilometer en buss ruller, som for 30 år siden. En ny rapport forteller hvorfor.

TRENGER IKKE ANLEGGET: Unibuss bygde bussanlegg for oppstilling og service av busser for 70 millioner kroner i fjor. Så tapte de neste anbudsrunde. (Bildet er ikke fra anlegget på Brubakkveien)

 

  II 997 kostet det 13,4 kroner per kilometer å kjøre rutebuss. I 2025 er prisen 34,6 kroner per kilometer (begge i 2015-kroner og justert for konsumprisindeks). Hvorfor?

 

Rapporten

TØI (Transportøkonomisk institutt) har utarbeidet rapporten «Konkurranse, anbud og styring» på vegne av Fagforbundet. Den omhandler utviklingen i norsk bussbransje fra 1997 til i dag. Dette er samme periode som hele rutebussnettet i Norge gradvis er satt på anbud. Private og offentlige selskaper konkurrerer i dag om å være billigst og best og få kontraktene.

Dårlige trekk ved utviklingen

Rapporten peker på et vell av faktorer for hvorfor buss blir dyrere. Det fastslås at styring og kontroll er svekket.

Samtidig tjener selskapene mindre på allerede inngåtte kontrakter. Fagforeninger frykter at det gir enda mer press på lønn og arbeidsvilkår.

Konklusjonene

Bussbransjen har slitt heftig siden pandemien. Kostnader har gått i været, langt over konsumprisindeksen (KPI).

Kostnaden ved ny og dels ukjent teknologi har drevet opp prisene. 

Kapitalkostnadene har gått i været på grunn av høy renta kombinert med store investeringer.

Lønnsomheten på kontraktene har falt på grunn av prisvekst og redusert volum på tjenesten – altså at fylkene ikke har råd til like mange bussruter som før.

Risiko for redusert produksjon og lønnsomhet må regnes inn i nye kontrakter, og gjør rutebuss som offentlig tjeneste, enda dyrere.

Når operatørene har lavere inntjening, blir risikoen høyere for bankene, som igjen må kalkulere økt risiko som igjen presser prisen på lån.

Antall tilbydere blir færre. Fire operatører har i dag 80 prosent av kontraktene. 

 

 

Ingunn Reistad Jacobsen er leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Hun mener rapporten styrker Fagforbundets mål om å reversere anbudsregime for bussene.

STYRKET: Ingunn Reistad Jacobsen har sterkere tro på egenregi med denne rapporten.

– Vi ser dårlige utviklingstrekk i bransjen, sier hun.

Bussbransjen er kompleks med mange aktører: bestillerselskaper, operatører, produsenter og alle deres leverandører.

I dag kjøres alt på anbud. Det er ingenting igjen i egenregi. Derfor er det ikke mulig å vite om det ville vært billigere å kjøre rutebussene selv. Referanse finnes ikke.

– Likevel – rapporten avdekker høye kostnader, ytterligere komplisering og redusert styring, sier Reistad Jacobsen.

Dyrere enn prisstigning

Etter pandemien har prisene skutt i været av flere årsaker, hovedsakelig økte renter, skyhøye drivstoffpriser og dyre elbusser.

Brutt opp i type busser, så har prisen for å drive buss økt følgende siden 2018:

Dieselbusser: 35 prosent dyrere

Elbusser: 53 prosent dyrere

Biogassbusser: 34 prosent dyrere

Generell prisøkning (KPI): 25 prosent

 

En gang ville alle satse

– Her er det mange faktorer. Mye driver opp kostnadene, men det er ingen tvil om at anbud reduserer kontroll og styring, sier Trond Bolkan. Han er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i landets største busselskap – Vy buss. Bolkan satt også i referansegruppa da rapporten ble utarbeidet.

SMIDIG: Det er ingen tvil om at driften ville vært mer smidig og kontrollert i egenregi, mener HTV i Vy-buss, Trond Bolkan.

En faktor er høyere risiko. Bolkan forklarer:

– Før ville alle satse på kollektivtransport. Oppdraget ble gjerne utvidet i kontraktsperioden. Nå er det motsatt. Fylkeskommunene har dårligere råd og bruker alt de kan av punkter i kontrakten til å redusere busstilbudet.

– Dette utgjør en risiko som selskapene må regne inn i tilbudene, forklarer han.

Passer ikke sammen

Elbusser krever som kjent, ny og dyr infrastruktur. Det koster.

– Står fylkeskommunen for infrastrukturen, passer ikke alltid ladere sammen med bussene operatør har bestilt. Når operatøren bygger ut, må det ofte lages ny infrastruktur ved neste anbudsperiode.

– Jeg er sikker på at det er en faktor som kan gjøres mer smidig, trinnvis og billigere dersom driften hadde vært i egenregi, sier Bolken.

 Ekte trepartssamarbeid

Bolkan er ikke i tvil om at vilkårene for de ansatte er presset på grunn av anbudene.

– Det ville garantert blitt bedre uten konkurransen. I dag har vi ikke et reelt trepartssamarbeid. Vi forhandler med en arbeidsgiver som er bundet av kontraktene. Vår arbeidsgiver, operatøren, har diskusjonsforum med myndigheten som er oppdragsgiver, men forumene er uforpliktende, beskriver han.

 Sporveien som forbilde

– Det er vanskelig å beregne forskjellen på buss på anbud og buss i egenregi, så lenge vi ikke har offentlig bussdrift å sammenligne med lenger, sier Reistad Jacobsen. Hun viser til trikk og t-bane i Oslo som referanse. Sporveien i Oslo lyktes med å gjøre driften av trikk og t-bane til et av verdens mest premierte kollektivselskap.

 

 

 

Powered by Labrador CMS