Videreutdanning
Når har du krav på fri til eksamen? Dette mener KS
Tariffpunktet om eksamensfri er en relativt sterk bestemmelse, og kommuner bør strekke seg langt. Men det gir ikke en garantert rettighet, ifølge KS.
I forbindelse med saken om at to helsefagarbeidere i Melhus anklager sin arbeidsgiver for manglende støtte til videreutdanning, har Fagbladet bedt om et intervju med KS.
Vi ønsket å se på hva som er vanlig praksis i lignende saker.
Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, hadde ikke anledning til å stille til intervju. Hun svarer på generelt grunnlag i en epost:
– Har KS noen anbefalinger til kommunene om hvordan de skal forholde seg i slike saker?
– Kommunene har et stort behov for kompetanseutvikling, og KS anbefaler at arbeidsgivere legger til rette for etter- og videreutdanning så langt det lar seg gjøre innenfor forsvarlig drift. Det er viktig å finne gode løsninger som både ivaretar arbeidstakers behov for kompetanseheving og arbeidsgivers ansvar for tjenestene.
– Kan man avslå fri til eksamen?
– Fri til eksamen er regulert gjennom hovedtariffavtalens kapittel 1, punkt 14.4. Dette er generelt sett en relativt sterk bestemmelse, men forutsetter blant annet at «faget har betydning for kommunen».
– Hva er hjemlet i tariff og lov – og hva er vanlig praksis?
– Hovedtariffavtalen kapittel 1 punkt 14.2 regulerer rett til utdanningspermisjon. Den viser igjen til arbeidsmiljøloven. Retten til utdanningspermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-11 kan kun avslås kun i de tilfeller der permisjonen «vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige legging av drift og personaldisponeringer.» Ved et eventuelt avslag, kan arbeidstaker klage til Tvisteløsningsnemnda. Det er ikke noe vilkår at utdanningen må være relevant for kommunen for at ulønnet utdanningspermisjon skal gis.
Det eksisterer ikke noen «vanlig praksis» når det gjelder tilrettelegging for etter- og videreutdanning, fordi det vil være helt avhengig av hva slags stilling arbeidstaker har, og hva slags etter- og videreutdanning vedkommende skal i gang med. Kommuner er opptatt av – og også avhengig av – etter- og videreutdanning av sine ansatte, men samtidig må selvfølgelig den daglige driften også hensyntas, skriver Marit Roxrud Leinhardt.
– Spiller behovet for spesifikk fagkompetanse inn på hva som støttes?
– Ja, kommunene prioriterer ofte utdanninger som dekker kritiske kompetansebehov, for eksempel innen helse og omsorg. Det finnes ingen lovkrav om at utdanningen må være relevant for kommunen for å få ulønnet permisjon, men for lønnet permisjon og fri til eksamen er relevans et vilkår.
I saken fra Melhus peker både administrasjonen og ordføreren på at dårlig kommuneøkonomi påvirker hva de kan prioritere av etter- og videreutdanning.
– Hvis vi hadde vært en kommune med masse penger og lite sykepleiere, så kunne vi kanskje prioritert dette, sa enhetslederen, om bakgrunnen for å avslå to søknader om permisjon med lønn.
KS har foreløpig ikke registrert at kommuner melder om slike utfordringer:
– I takt med økende rekrutteringsutfordringer har kommunesektoren i en årrekke satset stort på etter- og videreutdanning av sine ansatte. I 2018 ble det estimert at kommunesektoren brukte 4,7 milliarder kroner hvert år til dette. Nyere tall foreligger dessverre ikke, men grove estimater tilsa da at tallet i 2040 vil være 6,1 milliarder kroner.
KS har ikke registrert at kommunene melder om at utfordringer med å fortsette satsingen på etter- og videreutdanning er en spesifikk konsekvens som følge av dårlig kommuneøkonomi, men det er ikke usannsynlig at kommuneøkonomien kan påvirke kommunenes kompetanseutviklingsplaner ved at det gjøres en strengere prioritering av hvilke utdanninger og etter-/videreutdanninger kommunen skal støtte framover, skriver Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS.
