Nå avgjøres det hvor mye lønna øker i år

Årets viktigste lønnsoppgjør starter opp igjen første dag etter påskeferien.

Fellesforbundet (LO) på arbeidstakersida og Norsk Industri (NHO) på arbeidsgiversida møtes hos riksmekleren tirsdag.

Allerede dagen etter skjerpes situasjonen ytterligere, med mindre partene blir enige før onsdag. Da går oppgjøret fra frivillig til tvungen mekling.

Det er nemlig ventet at Fellesforbundet vil kreve at meklingen avsluttes ganske snart etter at den starter.

Når det skjer, har partene fire dager på seg på å bli enige. Blir de ikke enige, blir det streik.

Dette er fristen

Endelig frist for å komme til enighet er midnatt natt til søndag 12. april. Dette gjelder også for YS-forbundet Parat og Norsk Industri.

Meklingen kan riktignok fortsette på overtid, men gjør den ikke det, kastes landet ut i streik fra mandag morgen.

Fellesforbundet har meldt plassoppsigelse for drøyt 35.000 medlemmer som går på tariffavtalen Industrioverenskomsten.

Såkalt plassoppsigelse er første skritt på veien for å kunne ta ut medlemmene i streik ved arbeidskonflikt. Medlemmene står klare til å streike hvis meklingen ikke fører fram.

Hvor mange arbeidere i industrien som vil bli tatt ut i streik hvis lølnnsoppgjøret ender i konflikt, blir trolig klart samme dag som meklingen begynner.

Fra brudd til mekling

Riksmekler Mats Ruland kommer på banen fordi Fellesforbundet brøt forhandlingene med Norsk Industri torsdag 26. mars. Det var ingen særlig dramatikk i dette bruddet.

Brudd i forhandlingene er et naturlig skritt på veien mot løsning eller konflikt – altså streik.

Samtidig er det store temaer som ligger på forhandlingsbordet. Det er i disse forhandlingene – og nå meklingen – at lønnsveksten for de fleste ansatte i Norge blir bestemt.

Skal vanlige folk ha lønninger som blir mindre verdt, eller skal det bli et lønnsløft for alle? Fellesforbundets viktigste krav er nemlig økt kjøpekraft.

Når Fellesforbundet krever økt kjøpekraft, betyr det at lønnsveksten må bli høyere enn årets prisvekst.

Derfor er 3,2 prosent et tall å merke seg i lønnsoppgjøret. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2026.

Krigen gir prisvekst

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må altså lønnsøkningen overstige anslaget for prisveksten.

Anslaget på 3,2 prosent var derfor selve utgangspunktet for Fellesforbundet og Norsk Industri da forhandlingene startet på Hotel Opera i Bjørvika i Oslo mandag 23. mars.

Utgangspunktet var opprinnelig 3 prosent, men TBU måtte ty til en oppjustering.

Det skyldtes store endringer i energipriser og valutakurser etter at krigen brøyt ut i Midtøsten.

Norsk Industri tror det vil bli mye vanskeligere å komme i havn med lønnsoppgjøret når prisene stiger så raskt som nå.

FriFagbevegelse snakket tidligere i år med flere økonomer som spår at årets lønnsoppgjør vil ende godt oppe på 4-tallet. Slik verden så ut da, ville du kunne regne med en reallønnsvekst på 9000-11.000 kroner hvis du har en lønn på 600.000 kroner.

I dag har forutsetningene endret seg. Usikkerheten er stor. Det kan bidra til å dempe veksten i kjøpekraften.

Dette krever Fellesforbundet

I år er det hovedoppgjør. Det betyr at lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres.

Foruten økt kjøpekraft prioriterer Fellesforbundet dette i årets lønnsoppgjør:

• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.
• Forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger. Det innebærer at arbeidsgiver betaler dette også etter at arbeidsgiverperioden er over (16 dager) og selv tar jobben med å kreve pengene fra Nav.
• Velferdspermisjon med lønn for å følge barn under tolv år til lege, tannlege eller helsestasjon.
• Bedriftene må synliggjøre på lønnsslippen hvor mye som er innbetalt til obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Alle følger med

Overrekkelsen av kravene mellom partene 23. mars var startskuddet på forhandlingene som avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge, altså det såkalte frontfagsoppgjøret.

Det Fellesforbundet sikrer sine 178.000 medlemmer, legger tydelige føringer for omtrent hvor mye andre LO-medlemmer kan vente seg. Oppgjøret om tariffavtalen Industrioverenskomsten er alltid først ut, det er det som kalles frontfaget.

Det er nemlig tradisjon for at industrien går i front og starter forhandlingene. På den måten legges malen for de øvrige lønnsoppgjørene, blant annet i staten og kommunene.

Denne ukas mekling følges derfor med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Datoer for etterbetaling

Tidspunktet for når forhandlingene er ferdige, er imidlertid ikke avgjørende for når den nye lønna gjelder fra. Det er derimot reguleringsdatoen for tariffavtalen.

Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Du vil dermed få etterbetalt lønnstillegget ditt fra denne datoen.

Hva partene blir enige om i forhandlingene, er også avgjørende for når lønnstillegget skal gjelde fra. Du får uansett etterbetalt fra den datoen de blir enige om.

For noen gjelder etterbetalingen fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.

De lokale forhandlingene gjennomføres ute i de enkelte virksomhetene etter at de sentrale forhandlingene er ferdige.

De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. I bedrifter med tariffavtale skal det vanligvis gjennomføres lønnsforhandlinger hvert år.