Valg 2025
Morn igjen, Jens: – Gerhardsen hadde gjort det samme
Et rolig intervju med Jens Stoltenberg gikk ikke helt som planlagt.

– Ja, altså … Det handler også om meg, om hva folk gjør. Men det er det minst viktige i denne saken, sier Jens Stoltenberg (66).
– Det viktigste er at vi får ryddet opp.
Det er spørsmål om tillit til ham selv som tillitsvalgt han svarer på, nå som stortingsvalget er rett rundt hjørnet.
Stoltenberg har kommet til møterommet ved finansministerens kontor i Finansdepartementet. Rett fra budsjettmøter i departementet, og forsinket til avtalen.
Tiden hans er knapp.
Han har fått servert et glass vann og en nøttepose av sin politiske rådgiver Jakob Schram, som nå selvsagt også har satt seg ned.
Stoltenberg sier først:
– Jeg må omprogrammere hjernen til et sosialt menneske som er til stede i nuet.
Blikket er møtende, hendene litt urolige. Det er noe ved en negl han vil ha bort.

Vi skrur klokka tilbake to døgn.
«Jens har blod på henda. Trekk ut oljefondet. Jens ta ansvar, dette er på din vakt».
Megafonen bringer tydelig fram taktfaste rop fra Palestina-demonstrantene bak portene. Stoltenberg går kjapt over plassen utenfor statsministerens kontor til flokken av pressefolk som venter der ute.
Under press
Valgkampen ble plutselig satt på sparebluss for finansministeren. «Redningsmannen», han som fikk Arbeiderpartiet oppover på meningsmålingene og som fikk redaktøren i studentavisa Universitas til å konkludere at «Pappa er hjemme», er kastet inn i en ny redningsaksjon.

Det har vært ropt høyt lenge.
I mai var Fagforbundet en av 50 organisasjoner som skrev brev til finansministeren med krav om å trekke oljefondet ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd i Palestina.
Så fosskokte det etter avsløringene fra Aftenposten, som Fri Fagbevegelse omtalte i juli, om at oljefondet eide i 2024 aksjer for 172 millioner kroner i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly som brukes i krigen på Gaza.
Det ble brev, hastemøter med Etikkrådet, oljefondet og Norges bank, kronikker, nyhetssendinger og debatter.

Og kritikk fra opposisjonen på Stortinget, og svarkrav fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
– Det er viktig at ting skjer raskt, sier finansministeren til oppmøtte journalister.
Fagbladet hadde en intervjuavtale med Stoltenberg akkurat da.
Det gikk ikke. Ikke neste gang heller. Seks ganger endret rådgiver Schram avtalen. Stoltenberg måtte hit, han måtte dit.
Rutinert og plaget
Men likevel: To døgn senere er vi på møterommet, der Stoltenberg ennå ikke har rørt nøtteposen.
– Det høres rart ut, men jeg er vant til det. Det er noe jeg har lært gjennom mange år i politikken. Det er planer, så skjer det noe som må håndteres.
Raskt sier han at det er krigen i Gaza som påvirker ham følelsesmessig i det som skjer.
– Den plager meg hele tiden. Det er så vondt å se på, så brutalt. Det er derfor det er så viktig at vi fjerner all tvil om at Norge er med på å være investert i selskaper som medvirker til den typen folkerettsbrudd.

På en vegg i et naborom henger portretter av alle finansministrene som har vandret rundt i disse korridorene.
Selv henger han der som finansminister i 1996–1997. Rett før var de første pengene satt inn i oljefondet.
Siste gang Stoltenberg satt ved Kongens bord, var som statsminister. I 2013 ropte Siv Jensen «Morna Jens» etter valgnederlaget.
Så kom en etterlengtet vind i seilet etter at Stoltenberg var Støres trumfkort som statsråd, da Senterpartiet trakk seg fra regjeringen i januar i år.
Han kom rett fra storpolitikken i verden som Natos 10-årige generalsekretær.
På kjøkkenbenken hjemme ventet folks lommebok.
Hjem til vanlige folk
Inn i hans nye virkelighet oppgir tre av ti at de har fått dårligere økonomi det siste halvåret, ifølge en undersøkelse fra i sommer fra Røde Kors.
Middelklassen krymper, og det har blitt flere fattige, viser en Fafo-rapport fra mars. Andelen rike har økt og andelen fattige økt enda mer.
Det meldes om at folk som jobber i full jobb, sliter med regningene.

I juli gjorde matvareprisene et kraftig hopp, og Trumps toll vil få konsekvenser for økonomien i Norge også.
– Vi skal føre en politikk som gjør at prisstigningen går ned, lønningene opp og renta går ned, lover Stoltenberg.
Det har vært vanskelige år, viser han til: Etter at krigen brøt ut i Ukraina, så fikk man både økt prisstigning og økte strømpriser. Og så var det noen år hvor prisene økte mer enn lønningene, sier han, og «det er sjelden i Norge».
Han snakker videre, om at lønningene vokste mer enn prisene i 2024, at det har skjedd i år også, at det første rentekuttet har kommet og at det viktigste nå er å sikre den politikken.
Alle får ikke alt
Vil folk få mer i lommeboka framover?
– Vi skal gjøre alt hva vi kan for at den utviklingen fortsetter, og nå ligger det an til det, fastslår han.
For ham innebærer det å være forsiktig med pengebruken.
– Når jeg ikke kan gi penger til alle gode formål, så er det fordi hvis vi bruker for mye penger, så går prisene og renta opp. Og det rammer de som har minst fra før.

Hva tror han Gerhardsen ville gjort?
Stoltenberg smiler litt, og sier det var en annen tid og uten oljepenger. Likevel:
– Grunnleggende sett hadde Gerhardsen gjort det samme, ført en ansvarlig økonomisk politikk der det viktigste er å holde folk i arbeid og sikre folks økonomi.
På jakkeslaget er partinåla festet, nærmest som et fødselsmerke. I 1980 ble han selv LO-medlem, men forholdet var der lenge før.
Om fagbevegelsen + Frp
Han forteller om da han var barn, og etter skoletid dro ned til LO med kamerater. Der jobbet faren hans, Thorvald, som internasjonal sekretær.
– Vi gikk inn i LO-bygget, opp til Thorvald og hang rundt i korridorene. For meg var LO et slags SFO. LO-ledere som Tor Aspengren og Tor Halvorsen, de var alltid veldig hyggelige mot oss. Aspengren tok oss med til kantina, og vi fikk rekesmørbrød. Det var luksus!
Blant nåtidens LO-medlemmer har målinger vist at flere av dem foretrekker Fremskrittspartiet.
– Vi lever i et demokrati – det har alltid vært slik at LO-medlemmer har stemt på ulike partier, men det store flertallet har stemt til venstre. Og Arbeiderpartiet har ved alle valg vært det største partiet, men så har det variert.
Han har vært der før.
– Da jeg var statsminister første gang, var også Fremskrittspartiet store i fagbevegelsen.
Han tygger litt på ordene. Sier det er framgang i det siste.
– Så må vi møte Fremskrittspartiet til debatt, og få fram forskjellene. De vil gi store lettelser til de aller rikeste i Norge – de vil privatisere mye av det som i dag er i offentlig regi. De vil føre en politikk for økte forskjeller som vi mener ikke er i interessen til medlemmer i fagbevegelsen.

Rådgiver Schram ser snart på klokka igjen. Det er ikke lenge til neste budsjettmøte må starte.
For bildenes del flytter Stoltenberg seg inn til det som egentlig er finansministerens kontor. Nå er det lite brukt: Byggeplassen rett nedenfor, der det nye regjeringskvartalet bygges etter 22. juli, er støyende.
Veggene her inne er dypt røde, og det er også skinnsetene. I noen sekunder ser det ut som om Stoltenberg hviler seg der.
Han snakker mens kameraet jobber.
Når han skal slappe av på ekte, er han sammen med kona og noen venner, sier han. Gjerne syklende eller gående ute i skogen eller på fjellet, «jeg er veldig glad i Nordmarka, altså».
Jeg har et strålende norsk helsevesen som passer på meg.
Trening har også en annen verdi. Siden han var 20 år gammel, har han fått behandling for Bekhterevs, en kronisk, revmatisk sykdom.
– Jeg har et strålende norsk helsevesen som passer på meg. Jeg går også på noen medikamenter, som jeg har fått i flere tiår.
Kombinasjonen av et godt helsevesen, medikamenter og trening, gjør at han lever bra med sykdommen, sier han.
Alt for Ap
Stoltenberg hadde planer om et langt roligere liv som leder av en årlig sikkerhetskonferanse i München, etter NATO. Han skulle sitte i et styre, holde foredrag og jobbe med «helt andre ting».
Men en pensjonisttilværelse klarer han ikke å se for seg.
– Jeg har veldig respekt for dem som pensjonerer seg, og er flinke til å passe på hus og har noen hobbyer, men sånn er ikke jeg. Jeg liker å gå på ski, liker å sykle, være i marka. Men jeg tror ikke jeg kan fylle hele livet mitt med det.
Faren Thorvald hentes fram igjen, som eksempel.
– Han døde da han var 87 år – han jobbet egentlig fram til den sommeren han døde. Han sluttet i fast jobb, men han reiste rundt og holdt foredrag.
Stoltenberg ble likevel overrasket da statsministeren i vinter spurte ham om å ta plass ved bordet, og overrasket da han selv svarte ja.
– Da Jonas spurte, merket jeg at jeg var motivert. Det er vanskelig å si nei når jeg blir spurt om å gjøre en jobb for Norge og for Arbeiderpartiet.
Det hender at han går tur i skogen med statsministeren. Stoltenberg liker å kombinere det å gå og å prate om viktige ting.
Jonas Gahr Støre er en venn, men han er også sjefen.
– Det er det ingen tvil om. Og han leder regjeringen og meg på en god måte. Og ikke minst nå når det er så mye usikkerhet.

Europa er i krig, det er Gaza-krigen. Det er Trump og Putin. Handelskonflikter. Og mye mer. Mer enn på lenge. Vi lever i en farligere verden, sier Stoltenberg.
– Dette har vi ikke sett på mange tiår, eller egentlig siden andre verdenskrig. Og alt det bekymrer meg.
Svaret hans på det er at når alt er mer usikkert i verden der ute, da er det enda viktigere å føre en trygg politikk.
Høyre sa jo at fordi vi trenger et større forsvar, så må vi gi mer i skattelette. Det er helt feil.
Og dét handler om å holde orden på økonomien, om å styrke internasjonale institusjoner som er viktige for oss og om å investere i forsvaret, mener finansministeren.
Forsvaret skal ha mer. Konkret hva som da får mindre, vil han ikke inn på.
Men:
– Det betyr først og fremst at vi ikke skal love milliarder av kroner i skattelette. Høyre sa jo at fordi vi trenger et større forsvar, så må vi gi mer i skattelette. Det er helt feil.
Og understreker:
– Så delvis handler det om å sørge for at vi fortsatt har vekst i norsk økonomi. Det gir litt økt handlingsrom hvert år. Og så prioriteres det strengt blant pengene der.
Stoltenberg har sagt at han blir med videre i regjeringen. Han vil passe på den norske pengesekken, ved valgseier.
Han har ingen plan B.
Dette intervjuet ble gjort og sendt i trykken før tiltakene rundt oljefondets investeringer var endelig på plass, og før Stoltenbergs frist for å svare på Stortingets spørsmål om investeringene.