Mette Nord: – For meg var det viktig å bruke den makta jeg har hatt

Les om hvordan hun langet ut mot Jens Stoltenberg, om Jørn Eggum-saken, om seks seire – og hvorfor hun kalles bestemotor.

Du skal få være med inn i «hjertet» i 8. etasje på Folkets hus på Youngstorget, på et lukket møte i Arendal og i den sure, trønderske 1. mai-vinden. Men først:

– Pensjonist? Det er et rart fremmedord for meg.

Snart overlater Mette Nord lederansvaret til noen andre, og hun sender noen klare råd med på veien.

Men vi starter vi med starten: Hva har formet ringreven, hun som har sittet i toppen i tre perioder?

Droppet ut av skolen

Mette Nord vet hva det vil si å være ung og slite med vanskelige tanker. Hun var bare 16 år da moren hennes døde etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose.

– Jeg fortsatte på videregående, men midt i det andre året innså jeg at jeg bare møtte opp, uten å følge med. Da sluttet jeg.

Forbundslederen er opptatt av at unge kan trenge å «rydde på loftet», som hun uttrykker det, før de er klare til å gå videre i livet.

– Samfunnet generelt, og utdanningssystemet spesielt, må gi rom for det. Ellers risikerer vi at mange faller utenfor arbeidslivet.

Etter å ha droppet ut, jobbet hun først litt i butikk, før hun tok husmorskole og husflidutdanning. Da faren flyttet til Sulitjelma, ble hun med, men savnet kjæresten i Porsgrunn. Så da hun fikk napp på et sommervikariat ved Frednes sykehjem, slo hun til.

Det endte med fagbrev som hjelpepleier og arbeid ved St. Hansåsen sykehjem. Her fikk hun sitt første verv som tillitsvalgt i 1983.

Resten er – som det heter – historie.

Se bildekavalkade her: 

Vet hvor skapet skal stå

Det var også her, «hjemme» i Telemark, at hun for første gang møtte Jens Stoltenberg. Han var næringsminister og på turné i Grenland. Hun var blitt fylkesleder i Norsk Helse- og Sosialforbund.

– Jeg ville fortelle ham litt om hvordan det var å løpe bena av seg på sykehjem, om grunnbemanning og sånt. Det var han tydelig ikke forberedt på, så han avbrøt hele seansen og gikk.

– Ikke akkurat noe godt førsteinntrykk for noen av dere. Hvordan har det vært senere?

– Vi har hatt et utmerket samarbeid. Jeg husket faktisk ikke dette før jeg ble minnet om det av NRK, da jeg begynte som statssekretær. Jeg tror ikke Jens husker det heller, sier hun.

Skeptikeren ble leder

Visste du at Mette Nord faktisk var imot hele ideen om Fagforbundet?

Etter årene som plasstillitsvalgt ble hun fylkesleder i Telemark for Norsk Helse- og Sosialforbund. Så kom diskusjonene om å slå seg sammen med Norsk Kommuneforbund.

Som tillitsvalgt i et rent profesjonsforbund var hun redd for at medlemmene ville «drukne» i det mye større kommuneforbundet.

– Dette skjedde i en vanskelig tid der hjelpepleierne, særlig på sykehusene, ble fratatt oppgaver, og vi kjempet en hard kamp om å bli verdsatt og oppnå høyere lønn. Samtidig var forbundet en suksess med medlemsvekst, og derfor mente jeg at det ikke var så klokt å slå seg sammen med et mye større og mer mangfoldig forbund.

– Likevel endte du som leder?

– Ja. For når vedtaket var fattet, var det bare å følge det lojalt opp og ikke minst bruke den makta som en større organisasjon gir. Ettertiden har vist at sammenslåingen var riktig, sier hun.

I løpet av Fagforbundets drøyt 20 år lange historie mener Nord at fagarbeidere er blitt satset mer på, og at lønnsutviklingen har vært god.

– Godt fagarbeid har alltid blitt sett på som en av grunnstenene i industrien, og da skulle det bare mangle at det også blir ansett som like viktig i de offentlige tjenestene.

Da Fagforbundet så dagens lys i 2003, ble hun nestleder i Telemark. I 2005 ble hun valgt inn i toppledelsen, i det såkalte arbeidsutvalget. I 2009 rykket hun opp som nestleder.

Og høsten 2013 overtok hun ledervervet, etter Jan Davidsen. 

En tøff start

Høsten 2013, ja: Varsko! Frp inn i regjering!

«Velkomstgaven» til Mette Nord ble Erna Solberg og Siv Jensen:

– Det ble åtte krevende år, med mer midlertidige stillinger, mindre forutsigbarhet og mer innleie. Samarbeidet mellom partene og myndighetene ble også redusert til et minimum. En bratt bakke...

I 2015 samlet LO, Unio og YS seg om politisk streik mot foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven, som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la fram.

– Det var en prøvestein for hva vi hadde i vente de kommende årene, sier Nord, og rister på hodet.

– Hva er du mest lei deg for?

– Jeg bruker ikke tid på å være skuffa og deppa. Jeg tenker ikke at vi har «tapt» saker, bare at det tar litt lengre tid å få noen av dem gjennomført.

Seks seire til «hele laget»

Og resultater har hun etter manges mening fått. Men hun vegrer seg for å kalle det «sine» seire. I stedet snakker hun om lange prosesser og hele laget som har stått på.

Disse seks seirene regner hun som sentrale under hennes tid i lederstolen:

• Stendi-saken
• Presisering av arbeidstakerbegrepet
• Yrkesskadesaken
• Utviklingen rundt heltid
• Lønnsoppgjør
• Kampen mot privatisering

– En av de viktigste sakene jeg vil trekke fram, er «Stendi-saken» der et privat omsorgsselskap ikke ansatte medarbeidere, men forlangte at de skulle registrere seg som personlige foretak og være oppdragstakere. Slik gikk de ansatte glipp av sykepenger, feriepenger, overtid og alle andre rettigheter fast ansatte får. I tillegg måtte de skaffe sine egne vikarer. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å møte mange av disse, ansikt til ansikt.

Saken førte til en omfattende opprydding i den private omsorgsbransjen. Ifølge Fagforbundet har ansatte fått samlede erstatninger på 250 millioner kroner.

– I kjølvannet fikk vi ryddet opp i lovverket rundt det å være arbeidstaker og oppdragstaker. En svært viktig seier – ikke minst for dem det gjaldt, som etter min mening hadde blitt tvunget til å jobbe på svært brutale premisser.

En ferskere seier hun trekker fram, er vedtaket fra i vår om å endre yrkesskadeloven, som vi straks skal komme tilbake til.

På rett vei med heltid

Deltidsansatte har fått flere og bedre rettigheter de siste årene. Nå får de fortrinn til å utvide stillingene, og arbeidsgiver må dokumentere behovet for deltid. Ikke minst kan de som har jobbet mer enn det stillingsprosenten tilsier, ha rett på utvidet stilling.

– Vi har fortsatt en vei å gå, men vi har kommet et godt stykke.

Nord er også fornøyd med lønnsoppgjørene, som hun mener har gitt fagarbeidere og de som har yrker med lave lønninger, et godt løft.

– Jeg mener vi har klart å få arbeidsgiverne til å forstå hvordan hele laget av ansatte er nødvendig for å gi gode tjenester. Tenk for eksempel på hvor viktig renholderne er når det gjelder å stoppe smitte. Eller hva de og våre byggdriftere betyr for å vedlikeholde og ta vare på bygg.

Hun mener Fagforbundet også har klart å få fram hva det betyr, spesielt for de ansatte, når offentlige tjenester konkurranseutsettes og privatiseres.

– Det er blitt mindre av dette, selv om vi fortsatt ser tilbakeslag, som i Nordre Follo, der kommunestyret har vedtatt å sette renholdet ut på anbud. Når kommunene vil overlate tjenestene til private, og gjør det for å spare penger, er det de ansatte som må betale prisen.

Et varmt Ap-hjerte

Vi spoler tilbake igjen, nå til 2002, og Fagforbundets fødsel.

Norsk Helse- og Sosialforbund var et frittstående forbund som tidligere hadde vært i YS, en paraplyorganisasjon utenfor LO-systemet og med større avstand til Arbeiderpartiet. Ett av de krevende spørsmålene var hvilken tilknytning det nye forbundet skulle ha. For flere av de tillitsvalgte var bindingene mellom LO og Ap problematisk.

I 2003 ble det klart: Den nye mastodonten Fagforbundet ble en del av LO. Det er Mette Nord glad for.

– Ja. For en del andre var det politiske vanskelig, men ikke for meg. For meg var det viktigste å være der makta var – og bruke den. Jeg mener: Enten full trøkk, eller finne på noe annet, sier Nord, som har vært Ap-medlem siden 1994.

«Den mektige Mette Nord» var nettopp tittel på ett av de første store intervjuene hun ga som forbundsleder i 2013. Men selv om hun vil være der makta er, ser hun ikke seg selv som mektig:

– Nei, det er forbundet som er mektig.

Inn i det helligste

«Selve hjertet i forholdet mellom Ap og LO.»

Slik har forfatter Stein Aabø omtalt den myteomspunne samarbeidskomiteen.

I 8. etasje i Folkets hus, på møterom 805, går LO-leder Kine Asper Vistnes raskt inn døra og tar til høyre.

Der inne sitter allerede Mette Nord, som fisker PC-en fram fra sekken.

Ap-nestleder og daværende arbeidsminister Tonje Brenna lar praten gå i de få minuttene fram mot møtestart klokka 9.00:

– Jeg bor jo med en snekker som bygger noe hver eneste dag. Når han spør meg hva jeg har gjort på jobben i dag – hva skal jeg svare da? At jeg prøver å bygge et samfunn?

– Du kan jo si at du driver med vedlikehold? foreslår Mette Nord.

På venstre side av bordet: Ap og deres folk. På høyre side: LO og co.

– Hvilken rolle spiller posisjonene du har i samarbeidskomiteen og i sentralstyret når forbundet vinner slike seire som du nevner, som yrkesskadesaken og arbeidet for mer heltid?

– Det er ikke ett svar på det. Når vi fikk den lovendringa om heltid, i starten av Støres første periode, så handler det også om samtaler og jobbing over mange, mange år. Det samme gjelder yrkesskadesaken. Men hele bakgrunnen for samarbeidet og komiteen er jo nettopp at vi vil ha gjennom våre saker. Fagforeningsfolk etablerte Ap for å skaffe seg politisk gjennomslag.

Tror på hundre nye år

Samarbeidskomiteen har fungert i 98 år. Mette Nord tror og håper på 100 år til:

– Ja. Vi får ikke til noe alene. I de landene der man har brutt båndene, har det gått filleveien med både sosialdemokratiet og med fagbevegelsen.

Nettopp dette tok også Støre opp på valgnatta, på Aps valgvake, mens Mette Nord satt i salen og nikket ivrig. 

Hun kastet nevene i været da det ble klart: Det blir fire nye rødgrønne år! Ikke en ny periode i «skyggenes dal».

– Vi klarer ikke å realisere vår politikk når Frp og Høyre vinner valg. Det ser vi også i lokalvalg, med den privatiseringen man legger opp til i Oslo, men også i andre byer, sier Nord.

Da Nord holdt hovedparolen på 1. mai i Trondheim i år, føyk en kraftsalve gjennom den sure vårvinden: Hun langet hun ut mot privatisering av botilbud til sårbare brukere, også i trønderhovedstaden.

– Og hva sier du til dine medlemmer som stemmer Høyre og Frp, som argumenterer imot det fagligpolitiske samarbeidet?

– Til dem sier jeg at vi har et landsmøtevedtak om dette samarbeidet. Og at det er her vi får gjennomslag.

– Og til kritikerne på venstresiden, som vil at dere skal breie ut samarbeidet?

– Vi har jo det! Jeg snakker med både Kirsti (Bergstø), Marie (Sneve Martinussen) og Trygve (Slagsvold Vedum), og det hender jeg snakker med andre også. Nå er det naturlig at også MDG blir tettere på, sier Nord.

Kanal rett inn

Arendalsuka i år: Det er mørkt og varmt inne på Fagforeningenes hus i Arendal denne august- ettermiddagen. Vi går opp smale trapper i det skjeve bygget, til tredje etasje. Rundt 20 lokale tillitsvalgte spiser pizza sammen med Mette Nord, mens de venter på Tonje Brenna.

Også dette er fagligpolitisk arbeid, langt unna Youngstorget. De tillitsvalgte skal fortelle statsråden akkurat hvor skoen trykker, for dem.

«Hvorfor vil dere ikke forby vikarbyråer, også innen helse?»

«Ser dere ikke problemene med lærernormen?»

Brenna forklarer, oppmuntrer, forsvarer: «Kom med det!» «Tillitsreform!» «Jeg ser problemet!»

– Jeg håper dere føler at vi ser og hører dere, at vi tar telefonen når dere ringer, avslutter arbeidsministeren.

Da reiser en lokal tillitsvalgt seg opp.

Han leser opp en sms som han sendte til ledelsen i Fagforbundet i 2023, om at nå må yrkesskaderegelverket endres. En liten time etter at sms-en var sendt, kom det svar:

– Ble du stolt da han leste opp den sms-en?

– Ja, for det viser jo hvor viktig det fagligpolitiske arbeidet er. Så er vi ikke enige bestandig, og ofte må vi inngå allianser med mange, sier Nord.

Når Ap ikke er nok

For det skal sies: Seieren i yrkesskadesaken – der det ble vedtatt en lang rekke forslag i tråd med hva fagbevegelsen har ønsket, blant annet rundt belastningslidelser – kom ikke rekende på en fjøl eller som et resultat av én samtale med Jonas Gahr Støre.

– Det er 20 til 30 års hardt arbeid: En seier via allianser med andre forbund, andre politiske partier, gjennom konkrete saker vi har vunnet i retten, forskning som vi har finansiert og internasjonalt samarbeid.

Det ble til slutt SV som pressa igjennom saken. Ap hadde, så sent som uka før, signalisert at de ikke var villige til å gå like langt som SVs forslag.

– En kilde sier at du «satte deg oppå Tonje Brenna», til hun ga etter. Kan du lette litt på sløret her?

– Jeg tror ikke Brenna lar seg sitte på, sier Nord.

– Men noe skjedde jo, for Ap var ikke villige til å snu før i …?

– … før i tolvte time, ja. Og det å ha dialogen helt inn, var viktig. Jeg snakker av og til med Tonje flere ganger i uka, jeg. I denne saken hadde vi dialog med mange, og det viser hvor mektig Fagforbundet er: Når vi jobber systematisk med en sak, så får vi det til.

Noen dager før saken skulle behandles på Stortinget, lå brannmenn an til å få støtte for en del av sine krav. Da rant begeret over for de som har jobbet med likestillingsperspektivet: «Skal et mannstungt yrke prioriteres, nok en gang?!»

– Var det avgjørende?

– Ja, det hadde nok litt å si, og da løsna plutselig hele greia! Nå må vi følge opp tett hvordan de konkrete lovforslagene blir. Men vedtaket var uansett en viktig milepæl, sier Nord.

Angrer på lite

Du kan ikke være konfliktsky når du leder Norges største fagforbund, og man må vel gjøre noen feil i et langt lederliv? Vi spør:

– Er det noe du angrer på eller ville gjort annerledes i dag? 

– Det er ikke noen vits i å angre på noe, selv om vi kanskje kunne gjort ting litt annerledes på noen punkter, sier Nord.

Hun dveler ikke ved saker «som går i vasken», sier hun.

Tidligere i år sto hun i en mediestorm da hun ledet valgkomiteen som skulle finne ny LO-leder. Fellesforbundets Jørn Eggum var lansert som kandidat, men alt sprakk på oppløpssiden, i en sak om seksuelle relasjoner med en tillitsvalgt.

– Den såkalte Jørn Eggum-saken var vel vanskelig? Er det noe du angrer på her, som du ville gjort annerledes?

– Den var ikke vanskelig, den, når den informasjonen kom og ble tilgjengelig. Da var det ikke et vanskelig valg å ta. Det vanskelige var vel at alt det vi gjør, er basert på tillit. Valgkomiteen gjorde sine vurderinger, og det er resultatet som teller, sier Nord.

– Dagbladets kommentator skrev at saken «kaster skygger over Mette Nord», mens Dagsavisens mann mente at det var for tette bånd mellom deg og Eggum. Hvordan påvirkes du av slik kritikk?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den, men jeg kan ikke styre hva de skriver. Valgkomiteen gjorde den jobben vi skulle. Vi la fram en liste, og Jørn Eggum var aldri på lista.

– Men spørsmålet var: Angrer du på noe her?

– Nei.

– Felte ikke Tajik

En annen sak man også må kunne kalle vanskelig, var Ap-statsråd Hadia Tajiks exit fra regjeringen i 2022. Da den såkalte pendlerbolig-saken sprakk, gikk de tre LO-toppene ut i media og krevde svar fra en allerede hardt presset statsråd. Tajik endte til slutt med å gå.

– Fallet er blitt beskrevet som at ledelsen i fagbevegelsen felte sin egen arbeidsminister uten å mene det. Hva skjedde?

– Jeg har også lest at det er noen som mener det var sånn. Det vi sa, var ganske enkelt: Når det kommer slike saker, så må alle kort på bordet. Det var alt vi sa. Så jeg mener at det ikke var vi som felte henne, sier Nord.

Om framtida og en brøddeig

Mette Nord er kjent for å ha en usedvanlig stor arbeidskapasitet. Medarbeiderne rundt henne skal ha fått bedre kondisjonen bare ved å følge det kjappe ganglaget.

Vi fikk henne til å smake på ordet «pensjonist», men det falt helt tydelig ikke i smak. Så hva skal hun gjøre når hun ikke lenger jobber nesten døgnet rundt? Skal vevstolen som står på loftet, ned?

– Den blir nok stående, sier hun.

I stedet kan hun nå bruke mer tid og krefter på vervet som lokalpolitiker i Porsgrunn og som nestleder i Telemark Ap. Hun sitter også i flere styrer og i et offentlig utvalg, kommunekommisjonen.

– Jeg gleder meg til å bruke mer tid på familie og barnebarn. Mye annet i livet blir satt på vent i en så krevende jobb. Tempoet er stort, og preger kanskje fritiden også, forteller hun.

Et av barnebarna, Lucy, har til familiens fornøyelse kalt henne for «bestemotor».

Nord ønsker ikke så si noe om hvem som skal etterfølge henne, men hun sier gjerne litt om hvilke egenskaper den nye lederen må ha.

– Det gjelder å være både utålmodig og en stayer på en og samme tid. Og dette er et tillitsverv der du må gå «all in». Det er ingen ni-til-fire-jobb. I tillegg er dette en stor og mangfoldig organisasjon, så et åpent sinn og gode samarbeidsevner er viktig.

Tillitsvalgte og ansatte i sentraladministrasjonens sjuende etasje må belage seg på at det ikke lenger vil vanke hjemmebakte brød og hjemmelaget sild fra lederen.

Men brød skal hun fortsatt bake.

– Fagforbundets arbeid består ofte av lange prosesser der målene først nås etter flere års innsats. Et brød blir ferdig med én gang, og det gjør godt for en utålmodig sjel som meg. Og så er det god mentalhygiene å kna en brøddeig.