Tok fagbrev som praksiskandidater

FINARBEID: Ingenting overlates til tilfeldighetene på Slottets vaskeri. – Der tar jeg den siste finishen, sier Malin Akselsen.

Foto: Kathrine Geard

Malin vasker sengetøy på Slottet

Rose og Marlie hadde lang praktisk erfaring fra vaskeri da de satte seg på skolebenken. Nå er de stolte faglærte vaskerioperatører. Det er også May Britt og Malin. Tre jobber i kommunale vaskerier – og en på Slottet.

Kathrine Geard Kathrine Geard

Publisert 19.12.2025 - 11:12

– Vi er veldig stolte. Vi er de første med fagbrev som vaskerioperatører i Nes kommune, sier Rose Vella Larsen og Marlie Banug Meek.

De to jobber i Nes vaskeri, som blant annet sørger for at sykehjemmet og hjemmeboende brukere av hjemmetjenesten i Akershus-kommunen får reine klær og tekstiler.

TELLEKANTER: Reine håndklær som skal til sykehjemmet

May Britt Nilsen jobber i Oslo kommunes vaskeri i Solvang helsehus og Malin Akselsen i vaskeriet til Det kongelige slott.

Rose fullførte fagbrevet som praksiskandidat i 2023. De andre tre besto den avsluttende fagprøven nå i september. Prøven tok de faktisk sammen på Solvang helsehus.

To veier til fagbrevet

Du kan ta fagbrev som vaskerioperatør gjennom to år på videregående skole og to år som lærling i bedrift. Eller du kan ta fagbrev som praksiskandidat. Da kan du gå opp til fagprøve uten opplæring i skole og læretid. Til gjengjeld må du først ha minst fem år relevant og allsidig arbeidserfaring, og avlegge en teorieksamen.

– I planleggingsdelen samarbeidet May Britt, Marlie og jeg om hvordan vi skulle fordele oss på vaskeriet. Jeg synes egentlig det var ganske ålreit at vi kunne lene oss litt på hverandre. Det var lov å snakke sammen, sier Malin Akselsen.

ROYALT: Malin Akselsen jobber i Slottets eget vaskeri

Men utførelsen av alle oppgavene i vaskeriet gjorde de aleine, mens to sensorer fulgte dem gjennom alle ledd fra sortering og fylling av vaskemaskin til bretting og pakking.

– Det gir litt faglig stolthet at fagbrev er ikke noe alle har.

Før den praktiske eksamen hadde de gjennomført og bestått et teorikurs, som Fagforbundet tilbød gratis til praksiskandidater som ønsket å ta fagbrev i vaskerifaget. Kurset gikk over to semestre fra august til juni.

Digital skolegang

Predrag Pavlović, som er leder for Samferdsel og teknisk i Fagforbundet pleie og omsorg Oslo, var en pådriver for at kollegene satte seg på skolebenken. Han jobber sjøl som vaskerioperatør på Solvang.

Fagforbundet fremmer fagbrev

Fagforbundet oppmuntrer medlemmer som jobber i vaskeri til å ta fagbrev som vaskerioperatør.

Fordi:

Økt kunnskap og kompetanse bidrar til yrkesstolthet og trygghet i egen jobb.
Vaskerioperatører sørger for hygienisk rene tekstiler i arbeids- og samfunnsliv.
Riktig håndtering av tekstiler reduserer risikoen for spredning av smitte.

– I regi av Fagforbundet var kurset kostnadsfritt for våre medlemmer, noe som har stor betydning, sier han.

Undervisningen foregår noen timer hver uke i arbeidstida, og skjer hovedsakelig digitalt. Men det var også en fysisk samling over to dager på Gardermoen.

OMFATTENDE: Viktige tema i teorikurset er blant annet helse, miljø og sikkerhet, kjemi og vaskemidler, maskinlære, tekstillære, og sortering, vask, etterbehandling og pakking.

– Det er kjempefint at Fagforbundet tilbyr teorikurset gratis. Det gir ekstra motivasjon, sier Malin.

Hun begynte i Slottets vaskeri i april 2024, etter å ha søkt på en stilling utlyst på Finn. Vaskeriet holder til i en mindre del av Slottets gamle stallbygning, som også huser Dronning Sonjas kunststall.

– Det er en litt spesiell arbeidsplass, men alt blir jo en hverdag til slutt, konstaterer hun.

TEKSTILKUNNSKAP: Det er viktig å kunne litt om stoffer. – Frottehåndklær kan ikke vaske sammen med den pene duken. sier Malin Akselsen. Duken vil krympe om den vaskes på 85 grader. Du må også vite hvor mye du skal fylle inn i vaskemaskinen. Hvis du stapper den for full, blir ikke tøyet reint.

Ansvaret aleine

Malin er vaskeriets eneste ansatte, men ved behov får hun bistand av flere hender.

Tidligere jobbet hun tre og et halvt år ved det langt større vaskeriet på Solvang helsehus.

Der begynte hun som sommervikar og hadde egentlig ingen intensjon om å bli vaskerioperatør. Men trivdes med jobben, og ble inspirert til å ta fagbrevet.

MASKINKUNNSKAP: Det hører med til faget å kunne håndtere ulike maskiner

Mer kunnskap

Hun ville ha mer dybdekunnskap i vaskerifaget.

– Jeg ville forstå mer av hvorfor jeg gjør ting. Hvorfor skal vi vaske noe på 85 grader og noe på 65, eller 40 grader. Hvorfor bruker vi den og den såpa.

Yrket inneholder mer enn man kanskje tror, påpeker Malin.

– Du skal vite mye om både kjemi, det mekaniske i maskiner, det estetiske ved tøyet og ikke minst hygiene.

GALLADUKER: Til vaskeriet kommer alt fra servietter og sengetøy til uniformer og duker fra den offisielle virksomheten på Slottet for å bli vasket, rullet og strøket. En flere meter brei rulle fyller store deler av rommet. Den kan håndtere omfangsrike galladuker.

En vanlig arbeidsdag starter med at hun ser gjennom skittentøyet, som er levert fra kjøkkenet, og sorterer det i forhold til hvor skittent det er.

Så starter hun vaskemaskinene, og rulla, for den må ha tid til å varmes opp. Rulla bruker de til det meste. Tørketrommelen er bare til kokkejakkene. Til slutt er det bretting og pakking av tekstilene for å sende det tilbake.

Flekker til besvær

På spørsmål om faglige utfordringer trekker hun fram flekker med rødvin eller stearin.

– Har du noen triks å dele?

– Jeg bruker bare helt vanlige hjelpemidler som Vanish og gallesåpe.

HJELPEMIDDEL: Uniformene til kokker og lakeier klargjøres ved hjelp av en steamdukke, som fylles med varm damp. Malin er fornøyd når alt er reint og estetisk pent. – Det må se pent ut. Uansett hvilken jobb du er i kan det ikke være halvveis.

Lang praksis

May Britt Nilsen bretter tøy i vaskeriet i kjelleren på Solvang helsehus. Hun har til sammen rundt ti års erfaring fra vaskeri.

– Jeg hadde mye praktisk erfaring, nå har jeg fått teorien, sier May Britt Nilsen fornøyd.

FLERE KUNDER: På Solvang vasker de ikke bare alt av lintøy som brukes på helsehuset, men også skittentøyet fra to andre sykehjem som ikke har eget vaskeri. Uniformer, sengetøy, håndklær, duker og sengebeskyttende kladder. I tillegg sørger de for reine klær til pasienter som bor i sykehjemmene.

Forsto mer

Da May Britt fikk tilbud om teorikurs bekostet av Fagforbundet, var hun ikke vanskelig å be.

– Jeg tenkte det var genialt. Jeg brenner for vaskeriyrket, og ville gjerne vite mer.

LÆRERIKT: Nye kunnskaper på veien til fagbrevet har gitt May Britt en og annen aha-opplevelse. – Å, er det sånn det fungerer! Man tror det er bare å vaske og brette tøy, men det er jo ikke det. En vaskerioperatørs oppgaver dekker hele prosessen i et vaskeri. Du må blant annet kunne noe om temperatur og hva som skjer i i vaskemaskinene.

Fra mormor

Interessen for vaskeri har hun hatt siden hun var barn. Mormoren hennes jobbet både på kjøkkenet og i vaskeriet på et hotell.

– Jeg elsket å være med henne. Så jeg fikk nok litt smaken på det alt da. Og jeg har alltid likt tekstiler.

Når alt er reint og pent er May Britt fornøyd med jobben som er gjort. Vaskerioperatøren er en like nøye vaskerisjef på hjemmebane.

– Ingen andre får røre klesvaska der, ler hun.

VARIERT: Arbeidet i vaskeriet er organisert i en rein og en urein side, med ulike oppgaver på stasjonene A, B, C og D. De ansatte rullerer mellom stasjonene. I dag har May Britt vært på C. Det betyr bretting og rulling, å henge opp tøy og klargjøre traller som skal opp på avdelingen, og til kunder utenfor huset.

TABBE: Når de står på uren side og sorterer tøy med hansker på er det ikke alltid lett å oppdage moderne ullblandinger. Da kan det bli vasket i for høy temperatur og krympe kraftig. – Det er veldig ubehagelig, men sånne uhell kan skje. Hundre prosent ull er lett å se. Det går i en egen dunk og vaskes for seg selv.

Rullerer på oppgavene

Nes vaskeri er også organisert i stasjoner som alle rullerer mellom.

– Vi deler arbeidsdagen i tre. De som ikke har maskinvakta, er enten bak og sorterer eller de er bretter, ruller og henger opp og pakker, forklarer Rose som er leder for vaskeriets fire øvrige ansatte.

STORE MENGDER: Rose og Marlie vasker tekstiler for Nes sykehjem, for hjemmetjenesten, for hjemmeboende brukere, for brannvesenet og legevakta i kommunen. Det dreier seg om laken, sengetøy, arbeidstøy, ambulansetepper, kluter og beboertøy. – Vi vasker nesten seks tonn i uka!

Liker alt

Marlie har fem års vaskerierfaring. Hun setter pris på variasjonen i arbeidet.

– For meg er det veldig enkelt å jobbe på vaskeri. Arbeidsoppgavene enkle og greie. Det er lett å sortere tekstiler, mener hun.

FYSISK: Rose har jobbet i vaskeri i mer enn tjue år. Hun liker at arbeidet er variert og at de bruker kroppen. – Vi sitter ikke stille. Samtidig er det mye å tenke på. Det er veldig bra. Arbeidet er utfordrende, men lærerikt.

SMITTERISIKO: Hver morgen håndterer de gule sekker med smittetøy som kommer fra sykehjemmet. Da tar de på smittevernsutstyr som frakk, hårnett, hansker og briller.

PROSEDYRE: – Vi legger tekstilene i de forseglede gule sekkene rett i vaskemaskinen og kjører et smitteprogram, sier Marlie.

Blitt tryggere

Marlie og Rose tok fagbrev fordi de ønsket å få mer kunnskap og kompetanse i jobben.

– Fagutdanningen gjør oss mye tryggere. Særlig når vi håndterer smittet tøy og virus fra sykehjemmet. Vi klarer å kartlegge hygienen og hvordan vi skal håndtere tekstilene i gule sekker, sier Rose.

NØKKELROLLE: Rose veier en sekk kluter og forklarer at fagbrevet ikke bare gir yrkesstolthet. Vaskerioperatører er også en viktig ressurs, påpeker hun – Vi har en nøkkelrolle og er et viktig ledd i samfunnet. Uten oss ville de ikke ha reine tekstiler eller sengetøy til pasientene.

VIKTIG: Reint arbeidstøy er viktig for samfunnet.

INSTRUKS: Det må alltid vaskes en ekstra runde.

Den 24. desember er en vanlig arbeidsdag på vaskeriet. Rose og Marlie skulle egentlig jobbet, mens resten hadde fri.

Men i det siste har de jobbet litt ekstra og tatt unna bestillingene for den uka. Med alt pakket og klart på forhånd kan de ta fri på juleaften likevel.

– Det er bra planlegging, ler Rose.

– Vi er opprinnelig fra Filippinene begge to. Men vi må jo ha ribba. Vi bor i Norge!