Kommunen fryktet legevaktgrepet ville bli dyrt. Nå kommer helsepolitikere for å lære
For fire år siden åpnet en liten kommunal heldøgns legevakt på Nesodden. Det har gitt overraskende gevinster. Ap-ordføreren tror flere kommuner med fordel kan kopiere oppskriften.
– Vi er opptatt av å levere kvalitet og løse mest mulig lokalt. Det frigjør ressurser i spesialisthelsetjenesten. Sykehuset får mer kapasitet til å ta hånd om det de skal ta hånd om. Det blir en bedre helsetjeneste, sier virksomhetsleder ved Nesodden legevakt, Stine Beate Dejgaard.
I Indre Oslofjord ligger halvøya Nesodden som en spydspiss mot hovedstaden, men selv om det bare er seks kilometer over fjorden, er nærmeste sykehus en drøy time unna med bil.
Dessuten måtte nesoddingene i 20 år reise til Follo legevakt i nabokommunen, om de trengte medisinsk hjelp på kveldstid og i helger.
Dit går det ikke direkte kollektivtransport, og omveien om Oslo er lang. Med bil kan de smale og stedvis bratte veiene være krevende på vinterføre.
Politisk dragkamp
Krav om å få tilbake egen døgnåpen legevakt hadde derfor stor oppslutning blant kommunens snaut 21.000 innbyggere. Det var et hett tema i kommunevalgene.
Flertallspartiene Høyre og Ap mente lenge den beste løsningen var å kjøpe plass på legevakta i Ski. De viste til faglige råd om fordelen ved samling av ressurser.
Det ble også argumentert med at det ville bli dyrere med egen legevakt.
De andre partiene mente et sterkt og nært helseapparat i kommunen var best og at folkeviljen var viktigere enn prisen.
Tok den hjem
Til slutt gikk likevel et enstemmig kommunestyre inn for å etablere en kommunal døgnbemannet legevakt.
Gjenåpninga skjedde midt under pandemien, 1. juli 2021.
– Vi tok legevakta hjem. Nå har vi en lokal tjeneste der folk bor, sier ordfører Cathrine Kjenner Forsland (Ap) fornøyd.
Legevakta er finansiert over kommunens budsjett. Den største bekymringen, at tjenesten i egen regi ville koste mye mer enn fellesløsningen, slo ikke til.
– Vi klarer å finansiere legevakta til en overraskende rimelig penge.
Nye krav
En rekke nye krav til legevakt har riktignok ført til at budsjettene har vokst betraktelig siden legevakta kom hjem. Men det gjelder både for Nesodden og Follo legevakt.
– Det er også oppsiktsvekkende at vår legevakt sparer helseforetaket for mange millioner kroner. Men det aller viktigste er jo at ordningen er bedre for innbyggerne og gir større trygghet for pasientene, påpeker Forsland.
Ordføreren mener løsningen er et eksempel til etterfølgelse. Hun har invitert det nyutnevnte Helsereformutvalget til Nesodden.
– De må se hva som faktisk fungerer i praksis. Nasjonalt kan lære mye av denne måten å organisere legevakt på.
Ministerbesøk
Fra før har både Stortingspolitikere og helseministeren latt seg imponere av det Nesodden har fått til.
– Dere ligger langt foran mange andre. Kombinasjonen av telefon- og videoløsninger, lokalt eierskap og kvalitetsfokus er forbilledlig. Jeg vil gjerne komme tilbake for å lære mer, sa Jan Christian Vestre da han besøkte legevakta i starten av september.
Tidlig og presis siling av pasienter på telefon, bruk av små, tverrfaglige team med høy kompetanse, og en uttalt ambisjon om å håndtere mest mulig lokalt, er de viktigste ingrediensene i suksessoppskrifta.
Det sparer innbyggerne for belastningen ved unødvendige reiser og innleggelser.
Samtidig avlaster det spesialisthelsetjenesten og helseforetakets ressurser.
Ringvirkningene av veldig mange færre ambulanseoppdrag og tilsvarende færre sykehusinnleggelser i året, er at helseforetaket spares for titalls millioner kroner.
Akkurat hvor mange millioner har de i øyeblikket ingen oppdatert oversikt over.
Tidligere beregninger var basert på eldre kostnadsanslag, ifølge Dejgaard. De jobber med å framskaffe nyere tall fra flere av sine eksterne samarbeidspartnere.
Slik gjør de det
Virksomhetsleder Dejgaard viser oss rundt i lokalene legevakta disponerer i tilknytning til sykehjemmet Nesoddtunet.
Det er midt på dagen, og så langt en rolig mandag.
Med utsikt til venteværelset sitter sykepleier Bente og paramedisiner Tuva, og tar imot henvendelser på telefon.
De har en sentral nøkkelrolle. Folk har svært ulik terskel for å kontakte legevakt. Det gjelder å kartlegge hvem som har behov for legevaktas tjenester. Men de tar utgangspunkt i at det er en nødsamtale, inntil annet er kartlagt.
– Først avklarer vi om pasienten skal settes over til 113, har behov for legevaktkonsultasjon, eller råd og veiledning.
Alle barn skal på video
Oftest trenger innringere bare råd og veiledning. Denne legevakta avklarer og løser hele 75 prosent av henvendelsene på telefon, ofte kombinert med bruk av video.
– Vi har prosedyrefestet at alle syke barn først skal vurderes over video. Vi er ikke kjent med andre legevakter som har tilsvarende prosedyre.
Via et eget program utviklet av Norsk Luftambulanse sender legevakta en link på sms. Innringer må trykke på linken for å godkjenne at legevakta får bruke kameraet på mobilen deres til å filme barnet, eller en skade.
– Det er et hjelpemiddel som er kommet for å bli. I stedet for at vi skal gjøre antakelser basert på innringers beskrivelser, gir dette oss mulighet til å kunne foreta egne observasjoner og mer kvalitetssikrede vurderinger, sier Dejgaard.
Lang akutterfaring
Samtidig slipper barn å sitte og vente i timevis på et venterom. Helsepersonellet kan bruke tida på dem som virkelig trenger fysisk oppfølging.
Dejgaard har åtte års erfaring som medisinsk operatør fra Oslo akuttmedisinske kommunikasjonssentral (AMK), der en tidlig utgave av denne typen videoprogram ble utprøvd.
Hun har betjent tusenvis av nødsamtaler. Den kompetansen var verdifull i oppbyggingen av en helt ny legevakt. Hun var sikker på at de måtte ta i bruk video fra dag èn.
– Derfor har det blitt en viktig del av vår legevakt. Nå har det blitt vanlig, men for mange etablerte legevakter var det nok litt tyngre å implementere.
Prioriterer skarpt
Dejgaard tror måten de bruker ressursene sine på, var en overgang for befolkningen. Mange var vant til å oppsøke legevakta for problemstillinger som nå løses over telefon ved råd og veiledning.
– Vi har en annen driftsform enn Follo Legevakt og et annet triageringssystem (system for sortering av pasienter etter hvor mye og akutt hjelp de trenger, red.anm.). Vi håndterer tilstander som ikke kan vente til påfølgende virkedag. Ellers er fastlegen den enkeltes første og beste kontakt inn i helsevesenet.
I en brukerundersøkelse fra 2023 får den ferske legevakta gode skussmål.
86 prosent opplevde å bli tatt på alvor og opplevde seg riktig behandlet
Svarer raskt
Det er lovpålagt at 80 prosent av alle telefonhenvendelser til legevakt skal besvares innen to minutter.
Det har de klart med god margin på Nesodden. Mange stordriftslegevakter sliter med å oppfylle kravet.
– Det viktigste er at folk opplever at de får hjelp raskt, og at det foretas grundige vurderinger, sier Dejgaard.
Men når folk ikke får svar på telefon så reiser de fysisk til legevakta, uten at de nødvendigvis trenger legevaktas tjenester.
– Da benyttes helsepersonell i unødig grad. Mange av disse pasientene kunne fått god hjelp over telefon.
Rekruttering av kompetent personell viste seg lettere enn fryktet. Mange hadde jobbet lenge i store helseforetak, og Dejgaard tror de som henne ønsket å slippe pendling.
– Hva gjør man da når man liker akuttmedisin? Da er jo legevakt et fantastisk spennende alternativ. Vi drar nytte av at personell med lang erfaring og masse kompetanse har trukket hit.
Hvert sitt ansvarsområde
De ansatte har brei og variert bakgrunn fra akuttmottak, sykehjem, ambulansetjenesten, rus- og psykiatri, fastlege-tjenesten og AMK-sentral.
På legevakta har alle hvert sitt ansvarsområde.
Å få være med på å sy sammen en egen legevakt, med det beste for pasientene for øye, har vært utrolig spennende, synes Dejgaard.
– Mange som var med på det, jobber her fortsatt. Det gir et unikt eierskap til egen arbeidsplass.
Mens mange andre legevakter er drevet av selvstendig næringsdrivende helsepersonell, er legevaktstaben på Nesodden fast ansatt i kommunen.
Å ta imot flest mulig pasienter er ingen drivkraft i arbeidet her, ifølge Dejgaard.
– Vi har en tydelig ramme rundt hva vi skal være. Legevakta er en tjeneste for alle, men ikke for alt. Kvalitet er å ta hånd om de pasientene som faktisk trenger legevaktstjenester.
Bemanning
Legevakta er bemannet hele døgnet med èn lege og to støttepersonell, som enten er sykepleier eller paramedisiner.
Dagvakta rulleres mellom fastlegene som da jobber fra legevakta, for å ha tilgang til støttepersonell, teknisk utstyr og legevaktbil.
– Vi har noen ambulansefagarbeidere også, som jobber ekstra hos oss.
Ulempen er at i akuttmedisinforskriften stilles det konkrete kompetansekrav om bachelor i helsefag for å kunne betjene telefonen på legevakta.
– Det er kolleger av meg fra AMK som ikke har bachelor. De sitter og betjener 113, men har ikke lov å besvare legevaktstelefonen. Selv om de har årevis relevant erfaring fra medisinsk nødtelefon og ambulansetjenesten.
En vernepleier med bachelor i helsefag kan derimot jobbe i legevaktsentral, selv om de ofte mangler relevant akuttmedisinsk bakgrunn.
Virksomhetslederen mener forskriften trenger forbedring for å kunne utnytte flere typer personell på legevakt.
– Helsepersonell er en økende knapphetsressurs, så vi må jo bruke de vi har riktig, sier Dejgaard.
Akuttberedskap
Akuttberedskapen i kommunen lener seg også på en enmannsbetjent ambulanse, stasjonert på brannstasjonen. Men den tilhører helseforetaket og dekker ikke bare Nesoddens befolkning.
For å nå ut til et større geografisk område, plasseres den ofte på på perifere beredskapspunkter.
Nærmeste båreambulanse er plassert i nabokommunen. Det betyr at det tar ca 20-30 minutter å nå pasienter på halvøya.
– Det er lenge å vente ved en hjertestans, for eksempel. Fra du ringer ambulanse og til du er transportert og levert på et sykehus, tar det i beste fall to timer, sier Dejgaard.
Legevakta jobber veldig tett med 113 og ambulansetjenesten. Foruten dialog om pasienter, får de alle akuttalarmeringer for hele kommunen.
– Vi bistår ambulansene på en del oppdrag. Hvis det er en kritisk syk pasient, skal mye skje samtidig. Da rykker vi ofte ut for å hjelpe med flere hender.
Inne og ute
Samtidig må de alltid vurdere behovet ute opp mot hva som foregår inne på legevakta og pasientene de har der.
– Det er hele tida en vurderinger og prioriteringer av hvor vi kan være til størst nytte.
På meste har de hatt 26 pasienter innom på én vakt.
– Det høres sikkert lite ut for større legevakter, men dette er jo ferdigsilte pasienter som trenger legevakt.
Det mest utfordrende for en liten legevakt er at de skal håndtere alt mulig mellom fødsel og død. Pasienter som store spesialiserte team tar seg av på sykehus.
Fagutvikling er derfor alfa og omega, understreker virksomhetslederen.
– Vi har faste fagdager gjennom året i turnus der vi får en praktisk opplæring eller repetisjon. Så har vi øvelser med brann- og redning, og lokal ambulanse.
Trener mye
Legevakta trekker veksler på et fantastisk brannvesen som drar i gang øvelser og rigger til avansert simuleringstrening ute i felt.
– Det er viktig å være ute i terrenget og kjenne på hvordan virkeligheten kan være. Pasienten får ikke alltid hjertestans i senga.
De følger ellers et faglig årshjul og bruker forskjellige digitale læringsarenaer med kurs og webinarer. En ukentlig lavterskel casetrening, som en av sjukepleierne har ansvaret for å lage, hører også med.
– Vi prøver å ha fokus på fag hele tida, er alltid noe man må holde sed oppdatert på.
Selv om legevakta har fått til mye, er det fortsatt noe som kan bli bedre. De skulle gjerne hatt et røntgenapparat. Da kunne de avklart om pasienter har et brudd eller ikke. Nå må pasientene dra til sykehuset Ahus for å få gjort det.
– Med røntgen kunne vi spart enda mer for samfunnet og for befolkningen.
Også samhandlingen med spesialisthelsetjenesten rundt EKG-måling kunne vært bedre.
De har en multimonitor som kan sende EKG inn for vurdering/sammenlikning av spesialister, men det finnes ikke noe system for mottak på sykehusene fra legevakter - kun for ambulanse.
Når de ikke kan sparre med spesialisthelsetjenesten vil flere pasienter legges inn unødvendig.
– Det er uhensiktsmessig både for pasienten og samfunnet. Jeg er med i fagrådet for akuttmedisinske tjenester i helseforetaket og har spilt det inn der.
Sårbar stab
En annen utfordring er at en liten stab er sårbar for sykdom og fravær.
– Du kan godt ha en ekstravakt-pool med kompetent personell, men de må være innom jevnlig for å opprettholde kompetansen.
Man kan ikke ha for mange i poolen. Da vil kompetansen og kontinuiteten bli tynnet ut.
– Å sørge for å ha nok ekstrapersonell, som er kjent med legevakta, drifta og organisering, er en hårfin balanse.
– Men sykefraværet er lavt?
– Ja, vi har vært heldige. Det har vært mye infeksjonssykdom og vi rammes også, selvfølgelig. Vi er jo tettest på smitte. Men i perioder har vi hatt det laveste sykefraværet i kommunen.
