St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus:
Knallhard kritikk mot private rusinstitusjoner: Mistenkes for å kategorisere pasienter som psykisk syke for å tjene mer penger
En pasient som både er rusavhengig og psykisk syk gir mer statsstøtte enn en pasient som bare er rusavhengig. Følgen er at flere private rusinstitusjoner kategoriserer for mange pasienter som psykisk syke, mener St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus. De private institusjonene avviser påstandene.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvis du trenger behandling for rusavhengighet, kan du velge deg inn i både den offentlige og private spesialisthelsetjenesten.
Det er ikke uvanlig at en pasient først er til behandling på et offentlig sykehus for så å henvises videre til en privat klinikk som har avtale med Helfo. På veien inn i den private rusinstitusjonen er det heller ikke uvanlig at pasienten får med seg en ny psykiatrisk diagnose. Dette forteller både St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus (OUS) til Fagbladet.
LES OGSÅ denne sterke pasienthistorien «Når behandling gjør syk»
Bekymret for økonomisk motiv
Flere av St. Olavs ruspasienter har søkt seg til Helfo-godkjente institusjoner siden ordningen «Fritt behandlingsvalg» ble innført i 2015 (se mer i faktaboks). Et av behandlingsstedene St. Olav har mye erfaring med er Mestringshusene.
Mestringshusenes to avdelinger på Bolkesjø og Tysnes fikk til sammen den største refusjonen fra det offentlige for sin behandling av ruspasienter i 2021 – Helfo utbetalte i overkant av 96,1 millioner kroner.
Ifølge St. Olav blir nesten alle de henviser til Mestringshusene definert som såkalte «ROP»-pasienter ved innleggelse her. Dette er uavhengig av hvilken diagnose pasientene har fått før.
«ROP» står for «rus og psykiatri» – en kategori for de aller sykeste, som utløser desidert flest offentlige kroner. Døgnprisen for en ROP-pasient ligger på 5325 kroner, mens prisen for en ordinær ruspasient er på 3100 kroner.
– Det som bekymrer oss er om vurderingene som gjøres av pasientene er faglig motiverte eller økonomisk motiverte, sier Kristin Holum Smedsrud i et intervju med Fagbladet på Teams.
Hun er klinikksjef ved klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital i Trondheim.
Sykehuset har i løpet av det siste året sendt bekymringsmeldinger til Statsforvalteren på tre av rusbehandlingsinstitusjonene i ordningen «Fritt behandlingsvalg». Mestringshusene er blant de tre.
Uenig om prisen på pasienten
Fagbladet har fått innsyn i en epost som St. Olav har sendt til Helfo i 2020 der de forteller om uenigheter med behandlingsinstitusjonene om prisen for pasientene. Mestringshusene nevnes spesielt. St. Olav beskriver tre konkrete eksempler på pasienter som er blitt definert som ROP-pasienter etter innleggelse her. Alle disse tre var ruspasienter uten samtidig alvorlig psykisk lidelse før de ble lagt inn på Mestringshusene.
– Vi er bekymret for at det har etablert seg en praksis med overdiagnostisering, slik at institusjonen kan fakturere helseforetakene for høyeste døgnsats, sier Smedsrud.
Hun er også kritisk til at pasientene ofte blir anbefalt lange behandlingsopphold. Samlet sett blir prisen for en plass høy.
– Vår bekymring handler blant annet om de driver butikk i stedet for god behandling, sier Smedsrud.
St. Olav har bedt Helfo om en tydeliggjøring av begrepet «ROP», og er blitt enige med Mestringshusene om tilbakebetaling i to av sakene.
Mestringshusene: – Vurderingene er faglig motiverte
Mestringshusene avviser på det sterkeste at diagnostiseringen av pasienter handler om økonomi.
– Vurderingene er kun faglig motiverte. Det er den behandlingsansvarlige spesialist som setter diagnoser og kategoriserer den enkelte pasient, forteller Eivind H. Kjerstad i en epost til Fagbladet.
Han er daglig leder ved Mestringshusene Bolkesjø AS, som fra januar i år er et ideelt aksjeselskap.
– Vi opplever ofte at pasienter kommer til oss med utilstrekkelig utredning, forteller Kjerstad.
Mange av dem som blir henvist til Mestringshusene har vært i poliklinisk behandling tidligere.
– Det kan være utfordrende å gjennomføre utredninger med kvalitet i et slikt behandlingsforløp, mener Kjerstad.
– Derfor legger vi stor vekt på å utrede pasienter grundig, slik at vi er sikre på at diagnose er riktig og at behandlingsopplegget tilpasses den enkelte pasients behov, skriver han.
• Les hele svaret til Mestringshusene i denne undersaken:
OUS: – Koblingen mellom diagnose og pris er litt for tett
En ringerunde til andre helseforetak bekrefter at erfaringene til St. Olavs hospital ikke er unike.
I en gjennomgang Stavanger universitetssjukehus gjorde for noen år siden, så de at private rusinstitusjoner nesten utelukkende brukte de to kategoriene som ga høyest takst fra Helfo.
Oslo universitetssykehus (OUS) har lignende erfaringer:
– Vi opplever også dette som ganske problematisk. Det er for mange pasienter som blir plassert i kategorien ROP, og vi har også etterlyst en klargjøring fra Helfo, forteller Trine Lise Johannesen.
Hun leder Seksjon henvisning, analyse og pasientstrøm ved Oslo universitetssykehus (OUS).
– Hvorfor tror dere så mange pasienter havner i ROP-kategorien når de blir innlagt på Helfo-institusjoner?
– Jeg tror det handler om pris, at koblingen mellom diagnose og pris er litt for tett, sier Johannesen.
– Vi er opptatt av konsekvensen for pasienten, og vi er ikke for sykeliggjøring. Hvis man har drevet lenge med rus, er ikke det det samme som å være en ROP-pasient, legger hun til.
Johannesen og kollegene hennes mottar 3.000 henvisninger i året til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Av disse sendes 500 til private avtalepartnere og Helfo-leverandører. OUS er dermed et av helseforetakene som har sluset flest pasienter videre inn i Helfo-systemet. To rusinstitusjoner peker seg ut ved å ha høy andel ROP-pasienter:
– Mestringshusene på Bolkesjø og Vitalis Helse i Kragerø. Her blir mellom 80 og 90 prosent av tilfellene plassert i denne kategorien, forteller Johannesen i et intervju med Fagbladet på Teams.
OUS har flere ganger vært i dialog med institusjonene om kategoriseringen, men de er ikke blitt enige.
Mestringshusene bekrefter at rundt 80 prosent av pasientene deres er ROP-pasienter. Den høye andelen har en helt naturlig forklaring, ifølge Eivind H. Kjerstad:
– Mestringshusene Bolkesjø AS er en klinikk godkjent for ROP av Helfo. Med denne godkjenningen og vår kompetanse på området er det naturlig at pasienter med ROP-diagnoser eller sannsynlige ROP-diagnoser henvises til oss. Vi prioriterer disse pasientene, i og med at vi har ekspertise på dette.
Vitalis: – En del av bestillingen
Noen ganger er diagnostisering av psykiatriske lidelser en del av bestillingen, forteller May-Elin Nilsen i en sms.
Hun er administrerende direktør i Vitalis Helse Kragerø AS.
Det hender at de mottar pasienter fra det offentlige med reine rusdiagnoser, men der bestillingen til Vitalis er nettopp diagnostisering i forbindelse med psykiatri.
– Det kan virke som pasienter som blir henvist til oss ofte har svært sammensatte lidelser, siden vi har vært svært imøtekommende til å behandle denne pasientkategorien, skriver Nilsen videre i en epost til Fagbladet.
• Les hele svaret til Vitalis i denne undersaken:
– Rart at det er så få «ordinære» ruspasienter
Vibeke Alstadvald er pasientkoordinator ved St. Olavs hospital. Hun synes det er rart at rusinstitusjonene som er godkjent av Helfo har så få «ordinære» ruspasienter.
– Mens det er såpass mange av dem ellers i behandlingsapparatet.
Pasienter som skal behandles for rusavhengighet i kombinasjon med en psykisk lidelse havner ofte i helseforetakene, ifølge klinikksjef Kristin Holum Smedsrud:
– Fordi behandlingen er svært ressurskrevende, utdyper hun.
– ROP-taksten bør kun brukes unntaksvis
Det er ikke tilfeldig hvilke pasienter Oslo universitetssykehus (OUS) henviser til rusbehandling kontra psykisk helsevern, understreker Anne Beate Sætrang, leder for Avdeling rus- og avhengighetsbehandling på sykehuset.
Hun mener ROP-taksten kun bør brukes unntaksvis i rusbehandling.
– De vi sender til tverrfaglig spesialisert rusbehandling kan ha psykiske utfordringer, men disse har med rusatferden å gjøre. Vi mener ROP-taksten kun bør brukes unntaksvis innafor rusbehandling. Hvis pasientene havner i denne kategorien, bør de kanskje heller videre inn i psykisk helsevern, sier Sætrang.
OUS har erfaring med at pasienter får nye diagnoser ganske raskt etter innleggelse ved de private rusinstitusjonene. Sætrang og kollega Johannesen mener det har sammenheng med ønsket om å bruke ROP-taksten.
LES OGSÅ: – Vi vet ikke nok om hva slags rusbehandling som virker
– Spørsmålet er: Hva er spesialisthelsetjeneste innafor tverrfaglig spesialisert rusbehandling og hva er god rusomsorg? Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det som skjer i for eksempel Mestringshusene ikke er bra, men jeg stiller spørsmål ved om det er en spesialisthelsetjeneste, sier Sætrang, som er opptatt av at basistjenestene til ruspasientene skal være i helseforetakene.
Daglig leder i Mestringshusene, Eivind H. Kjerstad, understreker at klinikken definitivt er en spesialisthelsetjeneste.
– Det er det vi er godkjent for av Helfo med den bemanningen vi har.
