Nytt utvalg skal se på innvandrerhelse

Målet er å få flere ut i arbeid og å få ned ulikhetene.

Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Regjeringa oppretter et nytt utvalg som skal undersøke helse og bruk av helse- og omsorgstjenester blant ulike innvandrergrupper. Målet er å få mer kunnskap og redusere ulikheter i helsehjelp.

  • Et sentralt tema er sammenhengen mellom helse og arbeid. Utvalget skal foreslå tiltak som både kan gi bedre tilgang til tjenester og øke deltakelsen i arbeidslivet.

  • Lege og forsker Bushra Ishaq skal lede arbeidet. Utvalget består av fagfolk med bred kompetanse på blant annet folkehelse, migrasjon, psykologi og mangfold.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

Vi vet for lite om hvordan helsesituasjonen og bruken av helsetjenestene påvirker innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn, fastslår regjeringa.

Derfor skal et utvalg kartlegge bruk av helse- og omsorgstjenester blant ulike innvandrergrupper.

Deretter skal de foreslå tiltak for å få ned ulikhetene i helse og i bruken av helsetjenester.

– Skal vi sikre likeverdig tilgang for helsetjenester til alle, må vi ha mer kunnskap for å sette inn de riktige tiltakene, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ifølge regjeringen.no.

Henger sammen med arbeid

Utvalget skal blant annet se på hva som gjør at helsetjenesten ikke fanger opp enkeltpersoners behov. Egne tiltak rettet mot ulike innvandrergrupper kan være ett viktig grep, foreslår regjeringa.

De skal også foreslå tiltak for bedre inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet.

– Å få flere innvandrere i arbeid er en av regjeringas viktigste oppgaver. Samtidig vet vi at helse og deltakelse i arbeidslivet henger tett sammen, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Fagfolk på smørbrødlista

Bushra Ishaq skal lede utvalget. Hun er lege og forsker ved Universitetet i Oslo. Ishaq er også med i Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse.

I det nye utvalget sitter fagfolk innen felt som folkehelse, migrasjon og psykologi. Noen har særlig kompetanse på vold og traumatisk stress, andre på likestilling og mangfold.

Pensjonert befolkningsforsker Lars Østby står på lista. Østby jobbet for Statistisk sentralbyrå (SSB). I årevis var han en populær fagperson blant journalister som ville vite mer om sammensetning i befolkningen og innvandreres integrering i det norske samfunnet.

– Det er ikke et mål at innvandrerne skal bli akkurat som resten av befolkningen. Når jeg går på ski, er det helt ålreit at jeg ikke møter mange innvandrere i skiløypa. Men ulikheten i livsstil skal ikke oppstå fordi folk ikke har mulighet for å velge annerledes, har han sagt i et intervju med SSB.

Kunnskap er nøkkelen

Regjeringa poengterer at innvandrerbefolkningen er en sammensatt gruppe.

Utvalget skal blant annet se på dette:

  • Organisering av helse- og omsorgstjenestene

  • Språk, norskferdigheter og bruk av tolk

  • Sosial ulikhet i helse

  • Deltakelse i samfunnsliv

  • Kultur og religion

  • Levevaner

  • Levekår, geografi og økonomi, særlig som barrierer for bruk av helsetjenester

  • Pårørendes rolle og betydningen av familieomsorg

  • Flerkulturell forståelse hos helsepersonell

  • Fordommer, rasisme og diskriminering, både blant brukere av helsetjenester og personell

  • Tillit til myndigheter og institusjoner, også helsetjenestene

  • Tilgang til og nytte av offentlig helseinformasjon

– Folk skal være trygge på å få helsehjelp og individuelt tilpasset oppfølging av god kvalitet, når de trenger det. Det gjelder for alle våre innbyggere, uavhengig av bakgrunn, sier Vestre.

Prosjektet inkluderer personer som har innvandret til Norge og etterkommerne deres. Samt asylsøkere, flyktninger, personer fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, og arbeidsinnvandrere.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for utvalget sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Powered by Labrador CMS