Kan denne dingsen løse bemanningskrisa i helsevesenet? 

Ved første øyekast kan rommet på Lyngbakken sykehjem i Skien se ut som et hvilket som helst annet rom.

Ser du nøyere etter, inneholder det en del mer.

På den ene veggen henger det en hvit duppeditt som gir ansatte beskjed om at beboeren er inne på rommet eller om han eller hun trenger hjelp.

Over to av dørene, henger det en døralarm som gir beskjed dersom noen går inn og ut.

Og ved senga står en liten boks som inneholder en varslingsknapp. Alle som kommer på sykehjemmet, får en slik knapp.

Tidligere ville pasientene dratt i en snor over senga hvis de trengte hjelp. Nå kan de bare trykke på knappen som de har rundt håndleddet. De ansatte går også rundt med en tilsvarende knapp på brystet.

Alle rommene på forsterket avdeling på sykehjemmet er utstyrt med velferdsteknologi. Det har også de andre avdelingene, men i mindre grad.

– Dette kan løse helsepersonell-krisa, sier Thor Arne Lunde Kolberg.

Han er utdanna vernepleier og innen IT, og har ansvaret for velferdsteknologien på sykehjem og bokollektiv i kommunen.

Kan kompensere?

Innen 2031 vil det være flere eldre enn yngre i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Og vi mangler allerede helsepersonell.

Men hva hvis teknologi kan kompensere for noe av mangelen?

Teknologi kan spille en viktig rolle når det blir færre ansatte per pasient. Det viser Helsepersonellkommisjonens utredning fra 2023.

Hvor godt teknologien fungerer, beror på hvor flinke man er til å håndtere endring, omorganisere og peke ut dedikerte ansatte som jobber med det.

Følges det ikke godt nok opp, kan velferdsteknologi føre til alvorlige konsekvenser, ifølge Helsetilsynet.

Før uhell skjer

Thor Arne Lunde Kolberg tenker ikke nødvendigvis at teknologien gjør at det trengs mindre bemanning, men at ressursene utnyttes på en bedre måte.

Han peker opp på en hvit boks med åtte røde prikker. Det er en trygghetssensor som kan registrere at en pasient faller. Det er også mulig å sette opp et tidlig varsel, for eksempel når en pasient setter seg opp i senga. Det gjør at de ansatte kan være på plass før uhellet skjer.

Sensoren er også utstyrt med en mikrofon som kan aktiveres ved høye lyder. Den kan også overvåke med video, men dette gjøres bare med samtykke og i sjeldne tilfeller.

Trygghetssensoren og alle de andre duppedittene gjør at de ansatte hele tiden kan være i forkant og at de ikke må gå på rutine-runder som i noen tilfeller kan være helt unødvendige.

Nå kan de i stedet oppsøke pasienter som faktisk trenger hjelp. Dette sparer de mye tid på. Og kvaliteten på jobben de gjør blir bedre, mener Kolberg.

En rapport fra 2024 som Oslo Economics har gjort på oppdrag fra KS (kommunesektorens organisasjon), viser at velferdsteknologien gir økt kvalitet i tjenestene.

Men gevinsten er ikke stor nok til å motvirke helsepersonellmangel.

Gikk mer effektivt

Velferdsteknologien gjør at de ansatte kan hindre at en pasient faller. Ved et bofellesskap i Skien opplyser enhetslederen at de har redusert antall fall med rundt 80 prosent. Dette skyldes blant annet ny teknologi.

De kan også hindre at pasienter går seg bort utenfor sykehjemmet. Det reduserer bruken av tvang, og de ansatte får bedre oversikt.

Det gjør både dem, pasienter og pårørende tryggere.

Kolberg mener også at de eldre har fått mer frihet.

De kan for eksempel sende med dem en GPS slik at de enkelt kan tilkalle hjelp uten mobiltelefon og ansatte kan spore dem opp. På noen av GPS-ene kan de også aktivere en innebygget fall-alarm.

Dessuten sparer det kommunen for mye penger, understreker Kolberg.

– Et lårhalsbrudd kan koste masse. Velferdsteknologien kan derfor redusere kostnader i samfunnet, og det kan spare eldre for lidelse.

Sårbart, men nødvendig

Thor Arne Lunde Kolberg i Skien avviser ikke at velferdsteknologien har sine sårbarheter.

Pasientene kan komme borti knappen de har rundt hånda ved et uhell. De digitale systemene kan også bryte sammen i perioder. Da må Kolberg på banen og snakke med tjenestene og de eksterne leverandørene.

Senere i dag skal han til Gulset sykehjem fordi de ansatte har noen tekniske problemer.

Tekniske utfordringer til tross; Kolberg mener velferdsteknologien er helt nødvendig i møte med utfordringene helsevesenet står i.

Avlaster hjemmetjenesten

En kort kjøretur unna sykehjemmet, ligger alarmsentralen i Telemark.

Her håndteres alarmer og varsler som blant annet kommer fra hjemmetjenesten og habiliteringstjenesten i kommunen.

Foran flere PC-skjermer sitter det to ansatte som svarer på alle henvendelsene som kommer inn. Hvis en trygghetsalarm utløses i et hjem, får de beskjed. Det får de også hvis en dose med medisin ikke har blitt spytta ut av dispenseren.

En av dem de har på tråden denne dagen etterlyser medisinene sine. Hun som tar imot samtalen kan se i systemet at hjemmetjenesten snart kommer med medisinene.

Responstjenesten avlaster rundt halvparten av alle henvendelser til hjemmetjenesten, ifølge leder Heidi Sivertsen.

Hvis en alarm ikke besvares tidsnok, eskalerer den i lyd og kommer tilbake til responssenteret. Ingen alarmer går tapt, forsikrer Sivertsen.

Mestrer hverdagen bedre

Medisindispenserne er også med på å avlaste hjemmetjenesten.

– Nå trengs det bare et besøk hver fjortende dag for å fylle på med medisiner, i stedet for fire ganger om dagen. Det sparer hjemmetjenesten for mange kilometer med kjøring, sier Thor Arne Lune Kolberg.

Lederen for alarmsentralen sier at de eldre mestrer hverdagen bedre med medisindispenseren.

– De slipper også hyppig besøk av ulike folk i hjemmetjenesten fordi de skal fylle på med medisiner, sier Heidi Sivertsen.

All teknologien handler i stor grad om at eldre skal bo lenger hjemme, som er noe av det regjeringen har lagt opp til i sin eldrereform.

– Det handler også om at de eldre skal ha god livskvalitet til tross for at de også har utfordringer, sier Thor Arne Lunde Kolberg.