Jonas Bals: Tre grunner til at kvinner er viktige i kampen mot høyreekstremisme
8. mars: Kvinner er viktige for å slå ned på høyreekstremisme i dagens Norge, mener Jonas Bals og LOs «kvinnegeneral» Helene Skeibrok.
– Allerede for hundre år siden sto kvinner helt i front i kampen mot fascismen. Mye av det de høyreekstreme angrep da, og som de angriper nå igjen, er seiere oppnådd gjennom kvinnekamp, sier Bals.
Han slår fast at kvinnebevegelsen forandret Norge på helt grunnleggende vis.
– Men i dag ser vi en veldig backlash mot det frigjøringsprosjektet, i form av fascismens frammarsj, mener Bals.
Fascisme er et samlebegrep for politisk tankegods som kjennetegnes av høyreekstremisme, tanken om at noen mennesker står over andre, kvinnehat og ekstrem nasjonalisme.
Økt bekymring
Hva sier politiets sikkerhetstjeneste (PST) om høyreekstremisme i Norge i dag?
- Høyreekstremister utgjør én av to mest alvorlige truslene innenfor politisk motivert vold, sammen med ekstreme islamister.
- Nylig gikk PST ut med bekymring for økningen av mindreårige som radikaliseres til høyreekstremisme i Norge.
Denne bekymringen deler Jonas Bals. Han ser en del av svaret i kvinner og kvinnekamp, i allianse med menn som deler deres verdier.
Han peker på tre grunner til dette:
- Kvinnebevegelsens erfaringer med å organisere motkrefter på en effektiv måte.
- Kvinners overrepresentasjon i viktige jobber, som innen oppvekst, sosial og helse.
- Kvinners roller, som venner, kjærester, søstre og mødre.
1. Kvinnebevegelsens erfaringer
Kvinnebevegelsen har lang erfaring med å organisere motstand mot de som prøver å tjene penger på jenters usikkerhet.
– Den kampen har man ikke vunnet, men man har gjort mange viktige erfaringer. Noe av det ytre høyre prøver å spille på i dag, handler nettopp om å bruke den samme type usikkerhet: De går målretta etter unge gutter som er usikre på seg selv, kroppen sin og forholdet til jenter, sier Bals.
De unge høyreekstreme i Norge er ifølge PST gutter mellom 12-17 år, ofte med mange sårbarheter som psykiske lidelser, kriminalitetshistorikk og kontakt med barnevernet. De er ofte radikaliserte på nett, i både norske og transnasjonale nettverk.
– Kvinnebevegelsen, med sine erfaringer og i allianse med gutter og menn som har samme budskapet, kan gå målrettet inn i dette. Det kommer til å bli viktig framover, sier Bals.
«Det personlige er politisk» er et feministisk slagord fra 1970-tallet, som knytter intime erfaringer rundt familie, kropp og seksualitet til strukturelle maktforhold i samfunnet. Det må også brukes i kampen mot høyreekstremisme, mener Bals:
– Man må lage seg fellesskap der man henter styrke og inspirasjon, der man kan få være seg selv og der man kan gjøre seg erfaringer med å påvirke samfunnet i smått og stort. Kvinnebevegelsen har også lært oss at ikke alt handler om kjønn, men også om klasse, noen ganger om legning, om rasisme og andre former for undertrykking, sier Bals.
2. Kvinners overrepresentasjon i viktige jobber
Kvinner er overrepresenterte i yrker innenfor oppvekst og utdanning, i helse- og sosialsektoren og i andre deler av det offentlige som er viktige i forebyggingen av ekstreme ideologier.
– Flere kvinner enn menn jobber i yrker der man tar vare på andre mennesker. De har en viktig rolle i å fange opp de som er på vei utenfor, sier Bals.
– I tillegg tror jeg man får et mer utviklet syn på hvordan samfunnet fungerer, hvor mye omsorgsarbeid som faktisk gjøres, og at vi trenger skatteinntekter for å få et godt fungerende samfunn. Ytre høyre har en annen fortelling her: Om «sløseri», og en løgn om at det er dem som eier bedriftene som skaper rikdommene, sier Bals.
3. Kvinners roller som venner, kjærester og slektninger
Etter å ha vært mye rundt på norske ungdoms- og videregående skoler de siste årene, sitter Bals igjen med et klart inntrykk: Han synes å se at kjønnsskillene er blitt mer synlige, at ungdommen sitter samlet i jente- og guttegrupper.
– Ofte, men ikke alltid, er kvinner tidligere følelsesmessig utviklet enn menn. Det er viktig at unge menn opplever kvinner som gode venner. En del unge går seg vill i fantasier og forestillinger om at kvinner er veldig annerledes enn dem. Vi må få ned fremmedgjøringa, sier Bals.
Han peker også på de andre viktige rollene til mødre, søstre, kjærester og andre omsorgspersoner rundt menn som begynner å tenke at jenter er fiender.
Enig med Bals
Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok er enig med Bals i at kvinner er viktige i kampen mot ekstremisme:
– Ja, absolutt. Våre medlemmer jobber nært mennesker, helt fra barnehage og SFO via skole og videre innen helse- og omsorgsyrker. Det er ingen tvil om at de kan påvirke med sunne holdninger og sørge for inkludering i et forebyggende perspektiv, sier Skeibrok.
80 prosent av de over 400.000 medlemmene i Fagforbundet er kvinner. Sånn sett kan man kalle Skeibrok LOs «kvinnegeneral».
– Forebygging skjer i samfunnet, på fritidsklubber og alle steder der vi kan sørge for at våre unge blir en del av et godt fellesskap, sier Skeibrok.
De siste 20 årene har ulikheten økt i Norge. Fafo-tall viser at det har blitt færre «vanlige» og flere rike og fattige.
Dette ser Skeibrok med stor bekymring på:
– Små forskjeller er viktige for å forebygge kriminalitet og utenforskap. Vi må formidle verdier som står sterkt i fagbevegelsen: At alle er like mye verdt uavhengig av hvor man kommer fra, sier Skeibrok.
Selv om ulikhetene øker, er Norge fortsatt et av landene i verden med minst forskjeller og høyest tillit mellom folk.
Se historiske linjer
Bals er utdannet historiker og har skrevet flere bøker om fascisme og motstandskamp. Han er opptatt av de lange linjene bak fascismen, som altså er et samlebegrep for høyreekstreme ideologier.
– Fascismen var et mannsforbund rettet mot kvinner, et forsøk på å gjøre kvinner til fødemaskiner. Vi må forstå også dagens høyreekstremisme i den konteksten, sier Bals.
Fascismen var et mannsforbund rettet mot kvinner, et forsøk på å gjøre kvinner til fødemaskiner.
Kvinnesakspionerer og arbeiderkvinner snakket om å være «slavenes slaver». Begrepet skal belyse det presset kvinner har vært utsatt for opp gjennom historien: Mens mennene ble utbyttet av kapitalismen, var kvinnene ofre både for den økonomiske undertrykkelsen og i eget hjemmet, fra sine egne menn.
– Etter å ha vært på møter der de snakket om undertrykking og om frigjøring, kom mennene hjem og oppførte seg som tyranner selv. Mange kvinner, da som nå, har dessverre negative erfaringer med menn. Hvis man skal forsøke å se noe positivt i det, kan det være at disse erfaringene også kan brukes for å jobbe imot de kjønnsrollene som høyreekstreme står for, sier Bals.
Når kvinner tar tydelig plass i samfunnsdebatten og i politikken kan de utfordre grunnlaget for ekstreme ideologier:
– Mange menn lider under de dårlige rådene de får – eller kjøper – av menn som anbefaler dem å undertrykke damer. Det er en oppskrift på mer ensomhet, mer vold, mer selvskading. Ingen av oss kommer til å få det noe bra i et samfunn der menn skal dominere damer, sier Bals.
