«Jeg kjenner altfor godt til helsepersonell som blir skvisa.»

Senterpartiet (Sp) lover en helt ny helsepolitikk. Hvilke deler av helsevesenet er det mest kritisk å få endret?

– Kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen. De synliggjør systemsvikten i helsevesenet: At tjenestene har fått flere oppgaver uten at ressursene har fulgt med. Fastlegeordningen er grunnmuren i kommunehelsetjenesten. Hvis den rakner, rakner mye annet også. Vi må dessuten endre politikken for å satse på nasjonal helseberedskap, som ved en pandemi. Det gjelder også tjenester som ambulanse. Det er også kritisk viktig å sikre trygg fødselsomsorg og følgetjenester.

Hvordan skal dere styrke kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen?

– Kommuneøkonomien skal styrkes, og samhandlingsreformen følges opp. Da vi innførte den, sa vi at det skulle være en retningsreform. Målet var helsetjenestene i framtida skulle vokse mest i kommunene. Men resultatet nå er at antallet legeårsverk har vokst tre ganger så mye i sykehusene som i kommunene. Mye ansvar er likevel overført kommunene. Vi vil at rammene er i tråd med det økte ansvaret.

Sp vil styrke kommuneøkonomien for å løfte kommunehelsetjenesten. Hvordan skal dere sikre at kommunene bruker pengene på helsesektoren?

– Kommuneøkonomien er det grunnleggende grepet, men det er ikke tilstrekkelig. Det må settes klare krav til kvalitet og innhold. Det må sikres statlig støtte til investeringer og ordninger som sikrer økt grunnbemanning, mindre vikarbruk og hele stillinger. På noen felt, blant annet rus og psykiatri, ser vi for oss en opptrappingsplan med øremerkede midler.

Sp vil avvikle helseforetaksmodellen. Ap vil modernisere modellen, ikke avvikle. Hvordan skal dere få gjennomslag for å avvikle i en eventuell ny regjering, uten Aps støtte?

– Vi planlegger å gjøre et godt valg for å få gjennomslag for de viktige sakene. Men helseforetaksmodellen og regionale styrer er ikke et problem i seg selv. Det er systemet bak, markedsrettingen av helsevesenet, som er problemet.

Er dere villige til å kompromisse om helseforetakene?

– I hvilke saker vi kan inngå kompromiss, kan jeg ikke si så mye om nå. Men det er utenkelig å gå inn i en ny regjering uten at det blir en opplevd endring i sykehuspolitikken. Dette er veldig viktig for oss. Forskjellen på oss og Høie kan ikke være å redusere innsatsstyrt finansiering med ti prosent og avvikle fritt behandlingsvalg. Det er ikke nok.

Hvordan vil pasienter og ansatte på norske sykehus merke at Sp sitter i regjering?

– De vil oppleve trygghet for lokalsykehuset, uten kontinuerlige kamper. Til forskjell fra i dag må sykehusene samarbeide, framfor å konkurrere om pasientene. Ro er også viktig for rekruttering av helsepersonell. Vi ønsker hele stillinger, ikke bemanningsbyråer. Eventuelt kan sykehusene ha egne vikarpooler med hele, faste stillinger. Vi vil ha stedlig og ansvarlig ledelse, så ansatte kan banke på om det er noe. Og vi vil ansvarliggjøre de folkevalgte for sykehuspolitikken, så noen kan stilles til ansvar hvis folk er misfornøyd. Vi skal stoppe privatiseringen og sikre at også støttetjenester som kantine og renhold gjøres i offentlig regi, ved å avvikle ordningen med nøytral moms. Vi vil skille investering og drift og rammefinansiere sykehus i stedet for dagens stykkpris. Jeg har dessuten lenge vært opptatt av ytringskultur. Jeg kjenner altfor godt til helsepersonell som blir skvisa og straffa hvis de ytrer seg om negative saker i helsevesenet. Åpenhetskultur er viktig.

I Sps alternative budsjett skriver dere at norsk helsevesen «trenger en demokrati- og tillitsreform» der makt skyves nedover, og ansatte får mer tillit. Hvordan skal dere finansiere en slik reform?

– Fra politisk hold må vi snakke om rammene rundt dette, men en tillitsreform trenger ikke å koste mer penger. Jeg kan gi et eksempel fra prosjekter gjennomført i kommuner, blant annet i Sveio: Her økte de grunnbemanningen ved å ta av vikarbudsjettet. De ansatte fikk større stilling, og det ble satt opp en årsturnus. Resultatet var lavere sykefravær og flere hele stillinger, og kostet ikke mer. Sveio sa opp avtalen de hadde med bemanningsbyrået. Det gir helt annen frihet lokalt, noe som også er del av tillitsbegrepet. En annen side er rapportering. Mange bruker mye tid på å dokumentere at de ikke gjør feil, i stedet for på å gjøre det rette. Her har vi en jobb å gjøre politisk, for å forenkle.

Hvilke endringer vil vi se i eldreomsorgen hvis Sp kommer til makta?

– Vi ønsker ikke privatisering gjennom fritt brukervalg og økt konkurranse, eller statliggjøring. Eldreomsorgen er det kommunene som er best skikka til å ha ansvaret for – en omsorg som er så lokal at man går inn og tilbyr tjenester i hjemmene til folk. Det viktigste vil være å sikre økt grunnbemanning gjennom rekruttering av faste ansatte i hele stillinger og redusert vikarbruk. Jeg tror det blir viktig å sikre tverrfagligheten framover. Aktivitører er for eksempel en yrkesgruppe som nærmest er radert vekk, fordi sykehjemmene har prioritert det som er lovfesta. I valgkampen blir det ofte snakk om hvem som er flinkest på sykehjemsplasser, men vi vil ha større satsing på innhold. Det jeg er mest bekymra for i eldreomsorgen, er rekruttering av helsefagarbeidere. De er tettest på pasienten, og det er enorm manko på dem.

Ja, la oss snakke litt mer om helsefagarbeideren. Hvordan vil denne yrkesgruppa merke Sps politikk?

– Jeg vil gjøre mitt for å løfte dem. Det gjelder også på sykehus. Her har de opplevd å bli skvisa ut. Altfor mange kommuner lyser ikke ut fulle helsefagarbeider-stillinger. Kommunene, og sykehusene, må få klar beskjed om å endre praksis på dette. Sp vil også forbedre utdanningen. Det skal gå an å gå videre til å bli sykepleier hvis man ønsker det, og vi må få rekruttert flere fra arbeidslivet. Hvis du er i jobb uten helsefaglig kompetanse, bør det tilrettelegges bedre for utdanning mens du jobber. Vi mista en del av de voksne da utdanningen ble lagt om for noen år siden.

Sp ønsker å kutte i byråkratiet i helsesektoren. Innebærer dette at dere vil si opp statlig ansatte?

– Det er flere måter å løse slike kutt på, men det går en grense et sted. Noe av det som omtales som byråkrati, er viktige fagmiljøer. Disse skal vi selvsagt fortsette å ha også hvis Sp kommer i regjering. Sannheten er at i helseforetakene har det vært en enorm vekst i direktør- og underdirektørstillinger.

– Vi er villige til å kutte i direktørnivåene og heller bruke pengene til å støtte medisinsk personale. Det andre er lønnsnivået. Alle direktører i helseforetakene har millionlønn og over det. Det kan vi ikke forsvare.