Ingen ny modell for de lavest lønte: – Tynnslitt tålmodighet
– Vi kan ikke godta at våre medlemmer taper lønn år etter år. Nå må ord bli til handling, sier Ingunn Reistad Jacobsen.
Hvordan skal man best klare å løfte de med lavest lønn i årets lønnsoppgjør? Nok en gang var dette tema på LOs representantskapsmøte.
De vedtok tirsdag å fortsette å jobbe for å løfte de lavest lønte, og i den enstemmige tariffpolitiske uttalelsen heter det at «det er behov for å finne mer treffsikre metoder for lavlønnstillegg for å treffe de som faktisk er lavlønte».
Men denne modellen ligger foreløpig ikke på bordet. I alle fall ikke i år.
Tynnslitt tålmodighet
Det er Ingunn Reistad Jacobsen i Fagforbundets ledelse svært kritisk til. Hun viste til at man har brukt den samme modellen for å beregne lavlønnstillegg siden 1990, men uten at den har hatt reell effekt.
Reistad Jacobsen hadde håp om endring da LO og NHO satte seg ned for å diskutere en ny modell, og skuffelsen er stor siden dette stranda.
– Hvor lenge skal våre medlemmer vente, hvor mange ganger skal vi forklare at vi jobber med dette? spurte hun og mante til at ord må bli til handling.
– Kampen for treffsikre lavlønnstillegg har vært lang, seig og frustrerende. Nå er tålmodigheten tynnslitt. Vi trenger handling og gjennomslag. Vi kan ikke godta at våre medlemmer taper lønn år etter år. Vi må få en ny modell så raskt som mulig, sa hun.
Skeibrok: Må kompenseres
Selv om ny lavlønnsmodell ikke er på plass, er også Fagforbundets leder Helene Skeibrok krystallklar på at årets lønnsoppgjør må gi ekstra tillegg til dem som tjener minst:
– Selv om prisveksten er noe dempet, så øker matvareprisene. Det er slik at de som har minst, bruker mest av sin inntekt på mat. Derfor rammer høyere matvarepriser hardest for de med lav lønn. Vi må bruke oppgjøret til å bøte på det. Derfor er jeg glad for at vi skal prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn, sa hun på representantskapsmøtet.
Skeibrok er også svært bekymra for at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har økt det siste året, og hun ser dette i sammenheng med lavlønn.
– Dette kan ikke fortsette. Å prioritere likelønn er derfor viktig. Vi ser av lønnsstatistikken at mannsdominerte yrker og bransjer har en høyere vekst enn kvinnedominerte. Vi må bruke oppgjøret til å snu denne utvikling. Det har konsekvenser for innretningen på oppgjøret. Vi må sikre alle en reallønnsvekst samtidig som vi løfter de lavlønte, sier Skeibrok.
Etterlyser ny modell
Flere andre tok også til orde for en bedre lavlønnsmodell ved neste korsvei. Både 2. nestleder Pål Kjærstad i NTL og leder Christopher Beckman i HK pekte i retning en løsning med lavlønnstillegg på individnivå.
Også Siw-Hege Christiansen fra LO i Østfold snakket om viktigheten av en mer treffsikker lavlønnsmodell:
– Jeg er glad for at vi ikke har gitt opp kampen for en bedre lavlønnsmodell. Jeg har nemlig hørt om medlemmer som løper fra LO fordi de får lavlønnstillegget andre steder.
Christiansen synes det er vanskelig å forklare LO-modellen for medlemmene.
– Vi har medlemmer som etter frontfagsoppgjøret tenker «yes, jeg får tre kroner ekstra fordi jeg er lavlønnet», men så gjelder det ikke dem, sa Christiansen og viste til at i LO-modellen gis ikke tillegget til den enkelte, men til alle på samme tariffavtale.
Vistnes: Sisyfos-arbeid
– Dette er som arbeidet til han som ruller en stein opp en bakke, så triller den ned igjen. Vi har hele tiden en debatt om hvordan vi kan sikre de lavtlønte bedre, sa LO-leder Kine Asper Vistnes.
Hun slo fast: Også i forbundsvise oppgjør må lavtlønte løftes. Hun er derfor glad for at frontfaget vil ta ansvar for å sikre lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør.
I fjor ble det avtalt å jobbe videre med å finne en mer treffsikker måte å beregne lavlønn på, men man har ikke klart å bli enig.
Vistnes innrømmer at dagens modell med tillegg til de som tjener mindre enn 90 prosent av industriarbeidersnittet er vanskelig.
– Det er krevende fordi enkelte bedrifter drar opp gjennomsnittet og at mange som er lavlønte per definisjon, ikke får tillegget, sa Vistnes og lovet at arbeidet med ny modell fortsetter:
– Det er ikke det at ingenting skjer, men det tar tid. Det er mange ulike måter å regne dette på. Det som er krevende, er å være helt trygg på at vi finner en modell som faktisk virker og er håndterbar for alle våre bransjer. Når vi får til dette, kan vi gå til NHO med den løsninga. Om vi ikke får NHO med på en ny modell, må vi sette makt bak krava.
