Hvor mange skal sitte i Fagforbundets landsstyre?
Først ble det færre fylker, så begynte sammenslåtte fylker å dele seg igjen. Sånt blir det debatt av når Fagforbundets landsmøte skal bestemme hvor mange som skal sitte i landsstyret.
Skal fylkesregionene ha to eller tre representanter i Fagforbundets landsstyre? Det kan bli en debatt når landsmøtet skal behandle forbundets vedtekter.
Bakgrunnen er følgende:
Da Fagforbundet ble etablert i 2003, var det 19 fylker i Norge. I vedtektene som ble laget for det nye forbundet sto det at hvert fylke skulle ha to representanter i landsstyret.
Så ble flere av fylkene slått sammen til større fylkesregioner, og fra 2020 var det elleve slike regioner.
På landsmøtet i 2022 ble vedtektene endret slik at hver fylkeskrets skulle ha tre representanter for å ivareta intensjonen om at representantene fra fylkeskretsene og yrkesseksjonene skal ha flertall i landsstyret.
Så gikk det som det gikk: Etter bare få år gikk flere av de sammenslåtte fylkesregionene tilbake til sine opprinnelige fylker. Fra 2024 har vi 15 fylkesregioner. Det har også påvirket organiseringen i Fagforbundet som har fått flere fylkeskretser i tråd med det økte antallet fylkesregioner.
Tilbake til de opprinnelige vedtektene
Derfor har forbundsstyret foreslått å endre vedtektene tilbake til det opprinnelige, nemlig at hver fylkesregion skal ha to representanter i landsstyret.
– Vi foreslår egentlig ikke noe annet enn å gå tilbake til det som var de opprinnelig vedtektene. Når antall fylkesregioner har økt, er intensjonen om at fylkesregionene og yrkesseksjonene skal ha flertall fortsatt godt ivaretatt, sier nestleder Anne Green Nilsen.
Landsstyret har imidlertid avvist forslaget. Men siden det kommer fra forbundsstyret er det god grunn til å tro at det vil bli reist igjen under landsmøtet.
I stedet har landsstyret tiltrådt et forslag fra Akershus om å øke antall representanter fra fylkesregionene til 45 slik at hver region får tre representanter i landsstyret også med den nye fylkesinndelingen fra 2024.
– Uteapparatet vet hvor skoen trykker
Fylkesnestleder Erik Fjeldstad Næss begrunner forslaget med at det viktig å opprettholde intensjonen om at det han definerer som en del av uteapparatet, er størst i landsstyret. Derfor er det viktig å styrke innflytelsen til representantene fra fylkeskretsene, mener han.
– Det er de som kommer fra fylkeskretsene som vet hvor skoen trykker ved at de har god dialog med uteapparatet, og derfor er deres vurderinger og innflytelse viktig for Fagforbundet, sier Fjeldstad Næss.
Han innrømmer at flere representanter i landsstyret vil medføre en økt kostnad, men sier samtidig:
– Landsstyret har fire møter i året, der to er digitale. Den ekstra kostnaden noen flere medlemmer i landsstyret vil medføre, vil ikke utgjøre noen stor post på forbundets budsjett.
Han er spent på hva som vil skje når vedtektene skal behandles på landsmøtet, og sier han er forberedt på å gå på talerstolen og argumentere for forslaget fra Akershus hvis det blir reist motforslag.
– Jeg håper vi har salen med oss på dette, sier han.
