Før landsmøtet: Dette krever vi av ny ledelse
Ønskelista er er lang. Fem av delegatene på Fagforbundets landsmøte har mange hjertesaker de håper vil bli forbundets politikk.

Om en drøy uke sparkes Fagforbundets landsmøte i gang i Folkets hus i Oslo. Fagbladet tok tempen hos fem av de 456 delegatene. Hva tror de blir den viktigste saken og hva forventer de av forbundets nye ledelse. Dette spurte vi delegatene om:
1. Hva forventer du av den nye ledelsen som skal velges på landsmøtet?
2. Hva er den viktigste saken for deg, og hvorfor?
3. Hva ser du mest fram til på landsmøtet?
Jorge del Pino (63), portør med fagbrev, delegat fra Vestland.Verv: Foretakstillitsvalgt i Helse Fonna, i styret i yrkessseksjon helse og sosial i Vestland og i hovedstyret i Stord/Fitjar. Stord SV.
1. – Jeg forventer at den nye ledelsen blir godt synlig, og at de representerer bredde slik at de kan se hele laget. Og ikke minst må den nye lederen og det nye arbeidsutvalget kunne snakke for alle medlemmer, uansett yrkestitler og alder.
– Hvordan er synligheten i dag?
– Mette Nord har vært synlig, men ikke alle lederne i organisasjonen har vært det. Jeg har møtt medlemmer som ikke vet hvem alle i arbeidsutvalget er. Det er uheldig!
2. – Sykehusøkonomi, styring og struktur på sykehus er viktigste sak for meg. Helseforetakene kan ikke fortsette slik som nå, med den styringsmodellen. Det gir unødvendige kostnader fordi organisasjon av foretakene er dyrt. I Vestland har vi for eksempel både Helse Vest og i tillegg alle de små foretakene. Det er kostbart, og betyr mye byråkrati. Sykehus må tilbake til realpolitisk styring, mener jeg. Dette er en sak jeg vil snakke om fra talerstolen på landsmøtet.
– Flere saker du brenner for?
– En annen sak er å sikre lærlinger, særlig innen helse, en læreplass og fast jobb etterpå. For mange lærlinger får verken læreplass eller jobb etterpå. Dette går på økonomi, og henger ofte sammen med helseforetakene. Jeg vil også snakke om dette på landsmøtet.
3. – Jeg ser fram til å ha det trivelig og kollegialt. Får vi til det, tåler alle både å tape en sak og å vinne en sak. Jeg vil ha det gøy der, og treffe kjekke folk fra hele Norge.
Kjartan Strømme (54), anleggsgartner og arborist i Kirkelig fellesråd i Trondheim. Delegat fra Trøndelag, yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.Verv: Nestleder i yrkesseksjonen i Trøndelag, leder av yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i teknisk fagforening i Trondheim, hovedverneombud.
1. – Den nye ledelsen må ha et hjerte for alle yrkesseksjonene. Det er dessverre krefter i Fagforbundet som enten vil legge dem ned, eller samle alle i én stor yrkesseksjon. Det er variabel størrelse på de ulike yrkene, og skal alle samles i en yrkesseksjon, vil mange fag forsvinne. Vi har store yrkesgrupper innen helse, oppvekst og teknisk som da vil ta mye plass, mens vi som representerer små yrker, vil forsvinne.
2. – Jeg er veldig opptatt av det som skjer på kirkesiden, og en av sakene er gravferdsstøtte. Jeg synes det ikke skal være en urettferdig avkortning hos Nav, slik det er i dag, på støtten alle i Fagforbundet får. Jeg planlegger å gå på talerstolen for den saken.
– Andre saker du brenner for?
– Jeg ønsker et ekstra søkelys på varig opplæring, at folk hele tiden kan få utvikle seg i yrkene sine slik at de som eksempelvis mangler fagbrev eller vil ha fagskoleutdanning skal kunne ta det. Jeg synes også internasjonal solidaritet er svært viktig, og da særlig Palestina-saken.
3. – Jeg var på landsmøtet i 2022 og det var både lærerikt og artig å være med i Fagforbundets høyeste organ. Det er dette jeg ser fram til i år.
Antti Aslak Lantto (54), yrkesseksjonsdelegat fra Finnmark. Frikjøpt fra jobben som byggdrifter med fagbrev på Alta videregående skole. Har svennebrev som rørlegger og utdannet trafikkbetjent - og har tidligere jobbet i reindrift. Verv: Leder yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Finnmark.
1: – Jeg forventer at den nye ledelsen er tydelig, samlende og framoverlent. De må være opptatt av åpenhet, og av å lytte til medlemmene og de tillitsvalgte. Samtidig må de ha mot til å ta viktige beslutninger, også når det er krevende. Jeg håper de vil jobbe for gode arbeidsvilkår, bærekraftige løsninger og en sterk organisasjon som står godt rustet for framtida.
2: – Jeg mener vi bør endre valgperioden fra to til fire år (lokalt, ikke nasjonalt, journ.anm.). En lengre periode gir mer stabilitet i ledelsen, og gjør det lettere å gjennomføre langsiktige prosjekter og mål. Med to år går mye tid med til valg og opplæring av nye tillitsvalgte, og det kan skape unødvendig uro og avbrudd i arbeidet. Med fire år får ledelsen tid til å bygge erfaringer, utvikle seg i rollen og følge opp viktige saker fra start til slutt. Dette handler om å sikre kontinuitet, forutsigbarhet og bedre kompetanse for tillitsvalgte.
3: – Dette blir mitt første landsmøte. Det jeg ser mest fram til er å møte engasjerte medlemmer fra hele landet, dele erfaringer og utvikle ideer. Det er en unik mulighet til å diskutere viktige saker, og til å være med å påvirke veien videre for organisasjonen, og til å bygge et enda sterkere fellesskap. Jeg gleder meg spesielt til de gode debattene, og til å høre nye ulike perspektiver som kan gi nye løsninger og inspirasjon til arbeidet vårt framover.
– Har du tenkt til å gå på talerstolen?
– Jeg vet ikke helt. Jeg vurderer det, så får vi se hva landsmøtet bringer fram. Det er jo første gangen jeg er med på dette, så hvis jeg sier at jeg ikke er nervøs, så lyver jeg. Men å være nervøs er alltid en positiv ting, da blir man mer skjerpa.