Barnedød
Hun mistet sin 21 dager gamle datter: – Det var helt svart, og mine egne tanker var skremmende
– Barnedød er tabu for mange. Når jeg snakker så åpent, tror jeg det bidrar til at tabuet bygges ned, sier Vivian Lein Fisknes (33).
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Hva er din fanesak?
– At foreldre som mister barna sine, ikke skal stå alene. Det er en nemlig en veldig, veldig ensom plass å være. I Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) har vi medlemmer som har mistet barna i kreft, i ulykker, i mors liv eller på helt andre måter.
– Hva er det som driver deg?
– I 2016 mistet vi vår første datter, Ella Othelie. Hun var prematur og døde 21 dager gammel av blodforgiftning etter en infeksjon. Jeg følte meg helt alene i verden. Det var helt svart, og mine egne tanker var skremmende. Jeg kunne for eksempel ikke har graveredskaper i bilen, for jeg var redd jeg kunne komme på å dra på kirkegården og grave henne opp. Det høres jo ko-ko ut for utenforstående, men jeg fikk hjelp fra LUB til å forstå at det ikke er en uvanlig sorgreaksjon.
To år senere fikk vi en liten jente, Ellinor. I dag er jeg aktiv for LUB. Jeg driver sorggruppe for fem par, og vi har ulike arrangement og aktiviteter. Å være aktiv i LUB er min måte å være mamma for Ella Othelie på.
• «Min mor, bestemor og oldemor ble alle giftet bort som barn»
– Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?
– Barnedød er tabu for mange. Når jeg snakker så åpent, tror jeg det bidrar til at tabuet bygges ned. I dag er det også veldig tilfeldig om man får god hjelp fra helsevesenet eller ikke, og jeg håper mer fokus på temaet kan hjelpe.
