Høyesterett: Kommunen hadde ikke plikt til vurdere omplassering av sykepleier som slo
Arbeidsgivers plikt til å vurdere omplassering gjelder ikke når arbeidsgiver har rimelig grunn til å be en ansatt slutte på dagen, konkluderer Høyesterett.
– Saken må nå på ny behandles i Hålogaland lagmannsrett, men da under forutsetning av at det ikke gjelder noen omplasseringsplikt i avskjedstilfellene, kommenterer LO-advokat Eirik Pleym-Johansen, som førte saken for sykepleieren i Høyesterett, i en e-post til Fagbladet.
Før en ansatt mister jobben, har arbeidsgiver plikt til å vurdere om det finnes andre mulige jobber denne ansatte kan gjøre.
Det slås fast i arbeidsmiljøloven.
Omplasseringsplikten kan være ganske omfattende. Men hvor går grensa?
Gjennom flere rettinstanser har tyngepunktet svingt fram og tilbake for en sykepleier og arbeidsgiveren Tana kommune i denne saken, før . Høyesterett avgjorde saken 5. september 2025:
Plikten til å vurdere omplassering gjelder ikke når en ansatt har begått et så grovt tillitsbrudd at det fører til avskjed, altså at den ansatte må gå på dagen.
Kommunen hadde dermed retten på sin side.
Avgjørelsen opphever dommen fra lagmannsretten, hvor sykepleieren fikk medhold.
LO-advokat Pleym-Johansen mener det er greit å få avklart spørsmålet om det gjelder en omplasseringsplikt for arbeidsgiver i avskjedstilfellene.
– Arbeidstakersiden mener uansett at tingretten og lagmannsrettens resultat er korrekt, og konstaterer at Høyesteretts dom gir ingen ytterligere føringer med hensyn til den konkrete vurderingen av rettmessigheten av avskjeden, mener advokaten.
Slo med flat hånd
Å gi en ansatt avskjed betyr, i juridisk forstand, at arbeidsgiver må ha bevis for et «vesentlig mislighold», altså et grovt brudd på de grunnleggende reglene for stillingen.
I denne sammenhengen var misligholdet at sykepleieren skal ha slått en bruker i ansiktet med flat hånd.
Det framgår av rettsdokumentene at sykepleieren slo etter at brukeren forsøkte å slå ham, og så, etter å ha blitt holdt fast, spyttet mot ham.
Det framgår også at sykepleieren og en helsefagarbeider som også var til stede, leverte en avviksmelding der det sto at sykepleieren ikke hadde slått, men at hånden hadde kommet «litt for fort mot kinnet» etter at brukeren vred på hodet.
Dagen etter leverte helsefagarbeideren en egen melding der det kom fram at vedkommende mente sykepleieren hadde slått brukeren.
Et flertall i lagmannsretten konkluderte med at det var bevist at sykepleieren hadde slått, men at det ikke fantes «bevismessige holdepunkter for at det hadde vært et hardt slag».
Viktig sak
Høyesterett skriver videre at saken omtaler «et prinsipielt spørsmål som ikke tidligere har vært prøvd av Høyesterett, og som også arbeidsgiversiden har en interesse av å få avklart».
Derfor slipper sykepleieren, som er medlem av Fagforbundet, å betale saksomkostninger.
– Saken skriver seg tilbake til 2021, og det har vært en lang og krevende prosess for sykepleieren, melder advokat Pleym-Johansen
Sykepleieren tar Høyesteretts dom til etterretning.
– Han er - etter å ha vunnet saken i to instanser – fortsatt ved godt mot og ser frem til å få saken endelig avgjort gjennom ny full prøving i lagmannsretten, svarer Pleym-Johansen til Fagbladet.
Artikkelen ble oppdatert mandag kveld med kommentar fra sykepleierens advokat.
