Høyesterett: Kommunen hadde ikke plikt til vurdere omplassering av sykepleier som slo
Arbeidsgivers plikt til å vurdere omplassering gjelder ikke når arbeidsgiver har rimelig grunn til å be en ansatt slutte på dagen, konkluderer Høyesterett.
Før en ansatt mister jobben, har arbeidsgiver plikt til å vurdere om det finnes andre mulige jobber denne ansatte kan gjøre.
Det slås fast i arbeidsmiljøloven.
Omplasseringsplikten kan være ganske omfattende. Men hvor går grensa?
Gjennom flere rettinstanser har tyngepunktet svingt fram og tilbake for en sykepleier og arbeidsgiveren Tana kommune. Høyesterett avgjorde saken 5. september 2025:
Plikten til å vurdere omplassering gjelder ikke når en ansatt har begått et så grovt tillitsbrudd at det fører til avskjed, altså at den ansatte må gå på dagen.
Kommunen hadde dermed retten på sin side.
Avgjørelsen opphever dommen fra lagmannsretten, hvor sykepleieren fikk medhold.
Slo med flat hånd
Å gi en ansatt avskjed betyr, i juridisk forstand, at arbeidsgiver må ha bevis for et «vesentlig mislighold», altså et grovt brudd på de grunnleggende reglene for stillingen.
I denne sammenhengen var misligholdet at sykepleieren skal ha slått en bruker i ansiktet med flat hånd.
Det framgår av rettsdokumentene at sykepleieren slo etter at brukeren forsøkte å slå ham, og så, etter å ha blitt holdt fast, spyttet mot ham.
Det framgår også at sykepleieren og en helsefagarbeider som også var til stede, leverte en avviksmelding der det sto at sykepleieren ikke hadde slått, men at hånden hadde kommet «litt for fort mot kinnet» etter at brukeren vred på hodet.
Dagen etter leverte helsefagarbeideren en egen melding der det kom fram at vedkommende mente sykepleieren hadde slått brukeren.
Et flertall i lagmannsretten konkluderte med at det var bevist at sykepleieren hadde slått, men at det ikke fantes «bevismessige holdepunkter for at det hadde vært et hardt slag».
Viktig sak
Høyesterett skriver videre at saken omtaler «et prinsipielt spørsmål som ikke tidligere har vært prøvd av Høyesterett, og som også arbeidsgiversiden har en interesse av å få avklart».
Derfor slipper sykepleieren å betale saksomkostninger.
Fagbladet har etterspurt kommentar fra sykepleierens advokat, LO-advokat Erik Pleym Johansen, men har foreløpig ikke fått svar.
