Går hardt ut mot frisørkjede:
– De leker med livene til folk
Sterke anklager mot frisørkjede: Lønna uteble, pensjonskontoer står tomme og sykemeldinger bestrides. Cut'n Go-gründer Glenn-Erik Kolloen avviser kritikken.
På lønningsdagen var det null kroner på kontoen. Det var det dagen deretter også, og deretter. Lønna kom ikke.
– Det var krise. Jeg måtte bruke kredittkort på husleie og mat, sier mannen som har jobbet ved en av frisørkjeden Cut’n Gos salonger på Østlandet.
Han er ikke aleine. Fagbladet har snakket med flere tidligere ansatte i kjeden.
De har tilsvarende historier. Det har gått ukevis, opptil to måneder, før lønn har kommet.
Bistått ti medlemmer i år
Frisørenes fagforening i Fagforbundet har bistått ti medlemmer i kjeden i år.
Vivian Jacobsen, leder av Frisørenes fagforening, kjenner i tillegg til flere saker.
– Jeg skulle gjerne kunne si at jeg er sjokkert, men lite sjokkerer meg lenger, sier hun.
Hun anklager kjeden for å satse vågalt og la ansatte ta risikoen.
Daglig leder, styreleder og eier, Glenn-Erik Kolloen, avviser det.
– Det har vært enkeltproblemer med system- og bankfeil, samt midlertidige likviditetsutfordringer. Vi beklager ulempene for berørte og har jobbet raskt med løsninger, skriver han i en e-post til Fagbladet.
Han viser videre til at sakene nå er gjort opp. Les mer av hans svar lenger nede i saken.
Vokste raskt til 15 byer
Frisørkjeden Cut’n Go begynte å vokse raskt i 2023. Da åpnet paret bak kjeden, Glenn-Erik Kolloen og Monica Sjasmin Ivlund, salonger fra Kristiansand i sør til Molde i nord og Sarpsborg i øst.
Kjeden økte kjapt fra to til 15 salonger i 15 byer.
Cut’n Go har i dag salonger i Sarpsborg, Stord, Hamar, Vestby, Haugesund, Liertoppen i Akershus, Vika i Oslo, Kristiansand, Elverum, Raufoss, Jærhagen på Klepp, Gulskogen i Drammen og Brumunddal.
To har gått konkurs.
Eier knapt saksa selv
I februar i fjor slo ledelsen Cut’n Go AS i Molde konkurs. I mai i år gikk de til skifteretten med salongen i Sandnes.
Boene hadde nesten ikke verdier. Inventar og utstyr eies nemlig av et av parets andre selskap.
Regnskap for 2023 og 2024 viser at de fleste selskapene sliter. 2024-regnskapet er fortsatt ikke levert for fire av selskapene i starten av november.
Krise for ansatte
Når det går dårlig, lar de ansatte ta støyten og slutter å betale lønn. Det er å leke med livene til folk.
Frisører ble lokket til kjeden med løfter om gode bonuser, ferieleilighet og faglig utvikling.
Salongene ble markedsført som spennende nye arbeidsplasser i lokalavisene og i annonser. Så kom hverdagen.
Vivian Jacobsen er ikke nådig i beskrivelsen av driften:
– Ansatte har måtte låne penger til husleie og mat, og sykemeldinger er bestridt, sier hun.
Hun mener kjeden har ofret hensynet til de ansatte i jakten på rask vekst.
– Det ser ut til at de har vokst litt for fort og etablert salonger som det kanskje ikke er marked for. Når det går dårlig, lar de ansatte ta støyten og slutter å betale lønn. Det er å leke med livene til folk.
Bekreftes i e-poster
Frisørene Fagbladet snakker med vil ikke stå fram med navn, dels av hensyn til ny jobb og dels fordi de, i sine egne ord, ikke orker å ha noe mer med kjeden og eierne å gjøre.
Fagbladet har fått lese kommunikasjon mellom leder og ansatte og med fagforeningen. Den bekrefter de ansattes versjon.
Lokale ledere får beskjed om at omsetningen må opp for at de ansatte skal få utbetalt lønna si. I ett tilfelle tok skattemyndighetene beslag i et beløp på salongens konto. Siden kjeden drives som en rekke selvstendige selskap, står hvert selskap ansvarlig for sin økonomi.
Daglig leder er blitt konfrontert med alle påstander. Se tilsvar lenger ned.
Stadig nye unnskyldninger
En av frisørene Fagbladet treffer, har mange års erfaring som frisør i flere land.
– Jeg forstår ikke at Norge kan tillate den typen virksomhet som de her driver med. Jeg hadde aldri trodd at slikt var mulig, sier han.
Han forteller:
– Jeg etterlyste lønna og fikk beskjed om at den kommer straks, at banken hadde rota, at det skal ordnes, forteller han.
Dette var i september i fjor.
Etter gjentatte krav fra Frisørenes fagforening kom siste oppgjør, feriepenger, i februar i år.
– Det ble stille fra ledelsen da jeg etterspurte lønna, hevder han.
Til slutt sa han opp og fikk seg en ny jobb for å få betalt regninger.
– Begynner så positivt
Fagbladet har snakket med frisører fra flere byer som forteller tilsvarende historier.
– De er veldig positive i starten. Ansatte fristes med mulighet til å leie feriebolig i Thailand, gode bonuser og faglig utvikling, forteller en kvinne som jobbet i en av salongene som nå er konkurs.
Hun er en av flere som senere oppdaget at det ikke var betalt inn noe på pensjonskontoen hennes.
En tidligere lokal leder forteller at eierne sjelden var i Norge, men styrte salongene fra feriehus i Thailand.
– Daglig leder møtte oss på Teams mandag morgen, forteller en tidligere ansatt.
Hun er selv blant de som opplevde at lønn uteble.
Møter fortvilte ansatte
Vivian Jacobsen i Frisørenes fagforening møter fortvilte ansatte.
– Det stresset de påførte meg, har vært uutholdelig, skriver en ansatt som fikk bestridt sin sykmelding.
Det er et kjent grep, ifølge Jacobsen.
– Bestrides en sykmelding, så slipper bedriften å betale sykepenger inntil saken er behandlet i NAV. Det rammer den ansatte veldig hardt, sier Jacobsen.
Hun har tidligere tatt til orde for at arbeidsgiverne generelt har for lett adgang til å gjøre dette.
– Det er en veldig alvorlig ting å gjøre, sier hun.
– Burde ikke vært mulig
Mannen Fagbladet møter, er fortsatt sint på dem som står bak frisørkjeden.
Å være i full jobb og så oppleve at det ikke kommer ei krone på lønningsdagen, er en opplevelse som har satt spor.
– Jeg skjønner ikke hvordan norske myndigheter kan la slik virksomhet pågå, sier han.
– Sluttet å svare meg
– Det er ganske skremmende når det er lønningsdag, og det ikke kommer penger, sier en kvinnelig tidligere ansatt.
Hun har nå gått over i et annet yrke.
Da hun forlot salongen, hadde hun i henhold til egen kalkulering i overkant av 100.000 kroner til gode.
Etter å ha kommet seg over i et annet arbeidsforhold fikk hun en ekstra overraskelse: Pensjon var ikke innbetalt.
Frisørenes fagforening har, med LO-advokatenes hjelp, framsatt kravet hennes for forliksrådet.
Cut’n Go har svart på kravet med et motkrav der de hevder at hun har vært for få timer på jobb.
Bestrider motkravet
LO-advokat Bjørn Inge Waage fører saken på vegne av frisøren. Han er ikke nådig i beskrivelsen av måten motkravet brukes på.
– Det er ikke slik det fungerer. Lønn og pensjon må utbetales på vanlig måte, uavhengig av eventuelle motkrav, sier han.
Han bestrider også selve motkravet.
I en e-post til Fagbladet svarer Kolloen slik på manglende innbetalt pensjon i dette tilfellet:
– Dette gjelder uoverensstemmelser i rapportert arbeidstid som påvirker pensjonsgrunnlaget. Endelig regulering/innbetaling skjer når grunnlaget er avklart.
Bekreftes i regnskaper
At det i flere tilfeller ikke betales inn pensjon, underbygges av regnskapene. Fagbladet har sammenholdt hva selskapene har hatt av kostnader til pensjon og deres lønnskostnader.
2023-regnskapene viser at kun to salonger har innbetalt tilstrekkelig pensjonsmidler til at det kan tilfredsstille minstekravet på to prosent for alle ansatte.
De andre har fra null i pensjonskostnad til 1,5 prosent av lønnskostnadene.
Det betyr at noen ansatte kan ha fått innbetalt pensjon, mens andre ikke har fått noe.
På forespørsel fra Fagbladet sier Cut'n Go-gründer Glenn-Erik Kolloen at saken er under utredning.
– Økonomisjefen gjør nå en full gjennomgang av pensjonsinnbetaling mot A-melding. Eventuelle avvik vil bli korrigert, forsikrer Kolloen i en e-post.
Midlertidig likviditetsproblemer
Til Fagbladets spørsmål om hvorfor ansattes lønn har vært sterkt forsinket for flere, viser Kolloen til altså til likviditetsproblemer og feil i banken, og sier forholdene nå er korrigert i sin helhet.
Per i dag har Frisørenes fagforening én sak gående mot Cut’n Go. Denne er meldt inn for forliksrådet.
Kolloen vil i den sammenheng ha understreket at Fagbladet eies av Fagforbundet, som Frisørenes fagforening er en del av.
Han avviser påstanden om at de lar ansatte ta risikoen når kjeden vokser.
– Ansatte skal ikke bære risiko for nyetableringer, fastslår han.
Han utdyper:
– Morselskapet har tilført betydelig kapital – finansiert fra andre forretningsområder – for å støtte drift og likviditet der det har vært nødvendig. Det underbygger at risikoen bæres av eierne og konsernet, ikke av ansatte.
– Hvorfor har dere valgt en driftsmodell med bare selvstendige selskap?
– Separate drifts-AS er valgt for risikoavgrensning, lokal økonomisk kontroll og tydelig resultatoppfølging.
Avviser at sykemeldinger bestrides
– Er bestridelse av sykemeldinger ofte brukt i Cut’n Go?
– Det brukes sjelden og kun ved klare formelle forhold etter folketrygdloven og Navs regler, skriver han.
Han forsikrer at de aldri bruker bestridelse som medisinsk overprøving.
– Dialog og tilrettelegging er vårt førstevalg.
– Det er tilgjengelige ledere
Konfrontert med at ansatte har vært fortvilet over at ledelsen styrer fra Thailand mens de etterlyser lønn, svarer Kolloen:
– Ansatte har alltid hatt regionleder og HR tilgjengelig ved behov.
Kolloen skriver også at han har adresse i Norge og at deres opphold i Thailand er en privatsak og ikke relevant for saken.
