Valg 2025
Frps pensjonskutt kan bli dramatisk for offentlig ansatte, advarer Fagforbundet
Offentlig ansatte kan tape opptil 60.000 kroner i året. Det sier Fagforbundet-leder Mette Nord.
– AFP er en forutsetning for at arbeidsfolk i offentlig sektor skal ha en pensjon som er på et levelig nivå, understreker leder for Fagforbundet Mette Nord.
– Tar man bort den, vil det få dramatiske konsekvenser for økonomien til de som har bidratt til fellesskapet gjennom et langt arbeidsliv, sier Fagforbundet-lederen.
Fremskrittspartiet bekrefter at partiet ønsker å trekke statens finansiering av avtalefestet pensjon (AFP).
På sikt vil Frp erstatte dagens AFP med en ordning for det partiet kaller «de reelle sliterne i arbeidslivet» i tråd med den opprinnelige intensjonen med AFP-ordningen.
Frp har ikke konkretisert hvordan en slik ordning kan innrettes, hvem som skal falle inn under den, eller hvor mye man vil få med en slik ordning, men understreker at AFP-ordningen ikke blir avviklet før en ny ordning er på plass.
Forslaget har høstet kraftige reaksjoner blant partene i arbeidslivet og i Arbeiderpartiet.
Finanspolitisk talsperson Tuva Moflag (Ap) mener det viser at Frp rir to hester i pensjonspolitikken.
Frp: – Helt feil
Hvis dagens AFP-ordning avvikles, vil det bety et økonomisk tap for en ansatt i offentlig sektor på mellom 40.000 og 60.000 kroner i året, ifølge Fagforbundet. Totalt betyr det mellom 1 og 1,5 millioner kroner i løpet av livet.
Hvis AFP-ordningen består uten statens bidrag til finansieringen, kommer pensjonsutbetalingene til å bli gjennomsnittlig 2000 kroner lavere i måneden for dem som vil ta ut avtalefestet pensjon, ifølge beregninger FriFagbevegelse har fått gjort.
Fremskrittspartiet mener denne framstillingen er helt feil og fastholder overfor FriFagbevegelse at pensjonister vil komme bedre ut av det med deres politikk.
– Vi har foreslått en betydelig økning i minstepensjonen med 15.000 kroner i året og vil heve denne opp på EUs fattigdomsgrense. Vi vil også fjerne avkortingen i pensjon for gifte og samboende pensjonister, skriver nestleder Hans Andreas Limi i en e-post.
– Fremskrittspartiet vil verne om opparbeidede pensjonsrettigheter og har derfor stemt mot to pensjonsreformer som begge har blitt begrunnet med reduksjon i pensjonsutgifter, understreker Limi.
Mette Nord: Frp var enig
Partene i offentlig sektor ble i mars 2018 enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune. Da ble det blant annet enighet om å innføre en AFP-ordning etter mønster av privat AFP.
Da saken kom til Stortinget, stilte også Frp seg bak den fremforhandlede enigheten.
Standpunktet ble ifølge NTB begrunnet av arbeidspolitisk talsperson Erlend Wiborg med at «det blir lettere å veksle på å jobbe i privat og offentlig sektor, og at offentlig ansatte kan kombinere lønn og pensjon, noe privat sektor har hatt muligheten til i flere år».
– Den blåblå regjeringen forutsatte at det skulle være like ordninger i offentlig og privat sektor, for at det skulle være mulig å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor. Så det er veldig rart at de nå har ombestemt seg helt, sier Mette Nord.
AFP kan i dag tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.