Yrkesskade
Nå får flere rett til erstatning for yrkesskade
Regjeringen endrer arbeidsulykkebegrepet.
– Risiko er risiko, uansett hvor vanlig den er i jobben. Nå sikrer vi et mer rettferdig regelverk for arbeidstakerne i dette landet, sier Tonje Brenna.
Les s om bakgrunnen her:
Ap-nestlederen er på en av valgkampens aller siste dager på turne med LO-leder Kine Asper Vistnes, Fagforbundets leder Mette Nord og Fellesforbundets leder, Christian Justnes.
Der kommer hun med en nyhet:
Skader som oppstår i forbindelse med vanlige arbeidsoppgaver, skal ikke lenger avvises med tanke på yrkesskadeerstatning.
Dagens lovkrav
For at en arbeidstaker skal få godkjent yrkesskade, må skaden skyldes en arbeidsulykke.
Etter dagens regler må en hendelse lede til en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i jobben for at hendelsen skal godkjennes som en yrkesskade.
Dette har ført til at mange arbeidstakere har fått avslag på yrkesskadeerstatning fordi belastningen de har vært utsatt for i jobben, ikke har vært usedvanlig.
Regjeringen foreslår nå å endre regelverket.
– I mange yrker er dagens regelverk ikke tilpasset virkeligheten. Regjeringen vil endre loven slik at belastningen ikke lenger må føre til en påkjenning som er usedvanlig for å gi rett til yrkesskadeerstatning, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Ikke tilpasset
Dagens arbeidsulykkebegrep fanger ikke opp arbeidstakere som skader seg under helt vanlige, men risikofylte arbeidsoppgaver, påpeker Brenna.
– Særlig i helsevesenet, bygg og anlegg, og under realistisk trening i beredskapsyrker. Dette endrer vi på nå, sier hun.
Det viktigste skal være risikoen ved det konkrete arbeidet man utfører, legger hun til.
– Det skal holde at hendelsen i arbeid gir en belastning eller påkjenning som er «et utslag av risikoen ved vedkommendes arbeid» – ikke som i dag, hvor påkjenningen eller belastningen må være usedvanlig, poengterer Brenna.
Det vil imidlertid fortsatt være en grense: Skader på jobb som ikke har noe med yrkesrisikoen å gjøre, men er mer å betrakte som utslag av en alminnelig livsrisiko, skal ikke gi rett til dekning.
– Endringene vil gjøre det lettere å få erstatning for reelle yrkesskader, uavhengig av yrke og kjønn. Dette er et viktig skritt for likestillingen i arbeidslivet og det handler om å sikre trygghet og rettferdighet for alle som går på jobb – hver dag, sier Brenna.
Etterlengtet oppdatering
Lucia Carvalho er helsefagarbeider ved Lørenskog sykehjem. Hun er glad for endringene.
– Det er mange tunge løft hos oss. Vi var godt bemannet, men nå er vi færre på grunn av innsparinger. Det er mange som sliter med yrkesskader. Det er vanskelig å få erstatning. Så jeg er glad for at dette kommer, sier Lucia Carvalho.
Fagforbundets leder, Mette Nord, mener dette er en etterlengtet oppdatering i regelverket for yrkesskade.
– Det vil skape mer trygghet for våre medlemmer, sier hun.
Med lovendringen vil det for eksempel bli lettere å få erstatning dersom en helsefagarbeider får en varig skade etter å ha løftet en tung pasient.
– Dette er også en viktig anerkjennelse for den jobben som våre medlemmer gjør. De er helt avgjørende for at velferdsstaten skal gå rundt, legger hun til.
Viktig for likestilling
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, ser fram til at vi nå får en endring av ulykkesbegrepet.
– Dette er en oppfølging av det gjennomslaget vi fikk i mai. Det er viktig for likestillingen i arbeidslivet at også sykepleiere og andre helsearbeidere får en reell rett til yrkesskadeerstatning. Vi vil nå sette oss ned og lese høringsbrevet nøye for å se nærmere på hva som ligger i endringene, sier hun.
Hun mener det fortsatt gjenstår mye for å få et likestilt og rettferdig regelverk i tråd med de forslagene et samlet storting gikk inn for i vår.
– Herunder gjenstår å fjerne unntaket for fysiske og psykiske belastningslidelser, tydeliggjøre presumpsjonsregelen så det blir lettere for de som rammes av en yrkessykdom får erstatning og å oppdatere yrkessykdomslisten slik at de som får brystkreft etter mangeårig turnus- og nattarbeid, får rett til erstatning, mener hun.
I dag sier loven i klartekst at psykiske og fysiske belastningslidelser ikke gir rett på erstatning. Denne bestemmelsen har Stortinget vedtatt at skal bort.
Stortinget vedtok også før sommeren at bevisbyrden i erstatningssaker skal snus. Dersom Nav eller forsikringsselskapet mener at skaden eller sykdommen skyldes andre forhold enn arbeidet, er det de som skal ha bevisbyrden, og ikke motsatt.
Tonje Brenna poengterer at folk som faller i trappen på jobben, sklir på et gulv eller havner i bilulykke i hjemmetjenesten vil fortsatt få yrkeserstatning med dette forslaget. Disse vil fortsatt kunne få erstatning som i dag.