Michael (50) var lei av å brøyte snø. Nå hjelper han nyfødte babyer i stedet
Tømreren Michael Wahlstrøm var lei av traktor og betongsaging. Som Norges første mann med videreutdanning som barsel- og barnepleier trives han blant nyfødte på maks fem kilo.

Mange middelaldrende menn gjenoppstår som motorsyklister. Michael Wahlstrøm (50) ler litt når han gjengir myten. For han har så definitivt valgt en annen vei.
– Jeg valgte å bli barnepleier da jeg nærma meg de femti.
Haldenseren er landets første mann med høyere yrkesfaglig utdanning i barsel- og barnepleie.
Han er nok også den første tømreren som måler og veier de nyfødte på barselklinikken.

Ni fødsler på 90 minutter
Michael har nå en fast helgestilling og har siden mai arbeidet hver tredje helg på føde- og barselavdelinga på Kvinneklinikken ved Sykehuset Østfold. Pluss noen ekstra vakter i sommer.
Sykehuset Østfold har totalt ni fødestuer, åtte observasjonsrom for gravide og 23 barselrom. Her fødes litt over 3000 barn i året. På grunn av inntak til barnehager topper det seg også i Østfold om sommeren.
En gang iblant er aktiviteten ekstra stor: De jordmødrene og pleierne som var på jobb, glemmer ikke den gangen de tok imot ni barn i løpet av halvannen time.
Omsorg for hele familien
Uansett hvor travelt det er på avdelinga, må rutiner og prosedyrer følges: En jordmor følger med den fødende fram til fødselen. Når det nærmer seg, er de to jordmødre og en barnepleier.
Michael sammenfatter jobben slik:
– Vi skal observere, støtte, veilede og trygge hver eneste familie.
Første stell og sjekk

Under fødselen er barnepleieren inne på fødestua for å observere den nyfødte. Hvis alt virker greit, henter han varme håndklær til den lille.
Når mor, far eller medmor og den nyfødte har vært sammen ei lita stund, og mor ønsker det, hjelper barnepleieren til med den første amminga.
Deretter følger totimers-stellet med måling av barnets respirasjon, puls, oksygenmetning, temperatur, lengde, vekt og hodeomkrets.
26 sykdommer
– Jeg sjekker også bløtdelen i ganen og tungebåndet, opplyser Michael. Det er for å forsikre seg om at barnet ikke har ganespalte eller stramt tungebånd.
Det er sjelden noe galt, men hvis tungebåndet er stramt, kan ammingen by på problemer.
Dag to gjennomfører barnelegene en mer omfattende undersøkelse. Etter 48 timer tas en blodprøve i barnets hæl. Blodprøven blir sjekket for 26 sykdommer som kan behandles hvis de blir oppdaget tidlig.
Teamarbeid
Michael er innom rommet og snakker med foreldrene flere ganger mens familien er på fødestua og seinere på barselavdelinga.
Jordmor har ansvar for mor og barn, mens barnepleieren har mest med barnet å gjøre.
– Men vi jobber i team, understreker han.
Et blikk på barnet
Han prater med mor og far eller medmor, men oppmerksomheten er likevel alltid rettet mot barnet.
– Jeg registrerer at den lille puster fint, og at alt ellers virker normalt.
Han antar at han hittil har vært med på å ta hånd om 30 nyfødte.
– Bare to ganger har jeg vært så pass usikker at jeg har bedt barnelegen ta en ekstra kikk.
Spiren til en drøm
Fascinasjonen for faget oppstod for 27 år siden da Michael ble far. Han ga seg helt over til dette underet som fant sted rett for øynene hans. Nysgjerrig stilte han en masse spørsmål til jordmor og pleiere.
– Det ble rene komikvelden, minnes han.
Mens kona fødte og lå i barsel, kjente den nybakte pappaen på at her kunne han gjerne ha jobba. Men da han hadde blitt far til sitt fjerde barn, regnet han ikke med å komme tilbake til barselklinikken.
Slutt på kalde netter
Etter mange år med fysisk tungt arbeid var den ikke lenger pur unge Wahlstrøm forsynt, og han begynte så smått i helsesektoren i 2016.
For kroppen var det en lettelse å slippe tunge løft og betongsaging. For ikke å snakke om de kalde kveldene og nettene på traktoren bak snøplogen.
– Jeg begynte å merke alderen. Det er jo grenser for hvor mye slit en kropp tåler, sier han.

Fikk full stilling
I den kommunale helsetjenesten i hjembyen Halden jakta Michael vakter og jobba i boliger, hjemmesykepleie samt demens- og alderspsykiatri. Til sammen ble det over 100 prosent de siste åra.
Da han etter tre år hadde krav på hel stilling, krevde han det.
Siden har han jobba på et dagsenter for personer med utviklingshemning.
Nytt liv til drømmen
En veldig vakker dag så tømreren en annonse for videreutdanning i barsel- og barnepleie ved Fagskolen Viken.
– JA, JA! tenkte Michael med både store bokstaver og utropstegn.
Han søkte, kom inn og har nå fullført det toårige studiet sammen med 14 kvinnelige medstudenter i Fredrikstad.
Ønsker flere menn
Gro Anita Strøm har grunnutdanning som sykepleier og mastergrad som jordmor. Hun syntes det var fint å få en mannlig student da hun som nyansatt faglærer tok imot sitt første kull.
Hun mener menn er verdifulle også på en føde- og barselavdeling.
Faglæreren tror Michael og andre menn kan sørge for at fedrene føler seg mer sett mens familien er på barselavdelingen.
– Vi trenger både kvinner og menn for å gi best mulig omsorg til mor, far, medmor og barn, sier hun. Gro Anita håper derfor at flere menn søker seg til studiet framover og minner om at neste mulighet er høsten 2026.
Menn på kvinneklinikken
Michael har aldri opplevd at en fødende eller nybakt mor har vært skeptisk til ham fordi han er mann.
Men en gang den mannlige jordmora var med på en fødsel, stusset nok foreldrene litt den gangen barnepleieren som kom for å hente barnet, også var en mann.
Oppmuntrer pappa
Den nyutdanna barnepleieren tror at en del fedre føler seg mer sett og inkludert når han som nybakt pappa møter en fagperson av samme kjønn.
– Noen fedre er til stor hjelp, andre er mer usikre. Jeg prøver å lese dem og oppmuntre dem til å ta del i det som skjer, sier Michael.
– Det meste går bra med litt humor, mener han.
Den ferske barnepleieren tror ikke det er så stor forskjell på arbeidet kvinner og menn gjør.
– Men jeg er kanskje litt mer påpasselig med ikke å røre mor under ammeveiledning, tenker han. I stedet for å korrigere ved å berøre kvinnen legger han barnet bedre til rette.
Heier på mangfold
Hege Femtehjell, avdelingsleder på fødeavdelingen hvor Michael arbeider, syns det er helt fantastisk at de nå har både mannlig jordmor og barnepleier.

– Vi trenger menn i arbeidsmiljøet, slår hun fast og legger til at de kanskje skulle hatt enda flere menn.
Avdelingslederen sier hun heier på mangfold og sammensatt kollegium. Da tenker hun ikke bare på kjønn, men også på legning og kulturell bakgrunn.
Et stort sprang
Tømreren Michael beveget seg langt fra sitt tidligere yrkesliv da han valgte barnepleien som sitt nye yrke. På spørsmål om hvordan han trives med turnusarbeid, må han le.
– Snøen kommer ikke til faste tider. Da kan du snakke om turnusarbeid.
Så helger med tredelt turnus går fint. Han stortrives uansett når på døgnet han jobber.
Kommer flere menn
– Jeg har ikke angra ett sekund på veivalget, sier Michael. Og han er overbevist om at mange flere menn ville ha likt jobben.
Foreløpig er han landets eneste ferdig utdanna mannlige barnepleier.
Men flere kommer: Fagskolen Rogaland har nå to mannlige studenter, og Fagskolen Agder har en.