Voldserstatning
Evaluerer loven: Camillas erfaring med familievold kan få betydning
Camilla (38) måtte gi opp en millionerstatning etter grov familievold. Nå kan historien få betydning i en pågående lov-evaluering som advokat Constance Jessen Holm jobber med.
Camilla er glad for at saken hennes nå skal vurderes inn i evalueringen som er igangsatt av regjeringen.
– For meg er saken en personlig tragedie. Jeg synes det er forferdelig at staten sparer penger på situasjoner som min, slik det er nå, fordi jeg ikke får erstatningen jeg mener jeg har krav på, sier 38-åringen, som er medlem av Fagforbundet.
Stefaren til Camilla ble dømt for grov vold mot moren hennes i 2004.
Dommen forteller om uprovosert, regelmessig vold.
Det var dette Camilla opplevde og var vitne til i oppveksten.
Hun ga opp kampen om en tilleggserstatning fordi lovteksten da krever en egen dom. Det har ikke Camilla.
Etter flere artikler i Fagbladet, kan Camillas sak nå bli en del av en pågående evaluering av den omdiskuterte voldserstatningsloven.
– Nyttig med alle saker
– Dette er problemstillinger vi er kjent med, og som vi vil vurdere å ta inn i det pågående arbeidet, sier advokat Constance Jessen Holm i Lund&co.
Advokatfirmaet jobber med å evaluere voldserstatningsloven på oppdrag fra regjeringa, i samarbeid med Proba samfunnsanalyse.
– Det er nyttig for oss å få inn alle relevante problemstillinger i evalueringsarbeidet, også denne, sier advokat Jessen Holm.
Fagbladet skrev om Camillas sak første gang i fjor. Hun har en omfattende PTSD-diagnose, panikklidelse og en tilbakevendende depressiv lidelse. Hun har også store søvnvansker.
Diagnosene spores til voldsopplevelsene i oppveksten. Camilla vil være anonym av hensyn til egen helse og familien. Fagbladet kjenner hennes identitet.
Hun er uføretrygdet, men jobber noe som tilkallingsvikar i barnehage i kommunen der hun bor.
Camilla forteller at hun per nå heller ikke har krav på mer fri rettshjelp.
– Jeg føler meg på mange måter rettsløs i denne saken, sier 38-åringen.
Skadevolder er død
Det var i Oslo tingrett i 2004 at stefaren ble dømt for vold mot moren hennes.
Retten beskriver det som mishandling, og fant det bevist at stefaren truet med å hevne seg på morens familie dersom hun brøt ut av forholdet.
Det var denne volden Camilla opplevde og var vitne til i hjemmet der hun bodde.
I 2016, cirka to år etter at stefaren døde, fikk Camilla utbetalt 1.083.400 kroner i voldsoffererstatning, etter familievolden. Beløpet var maks av det hun kunne få med grensa på 20 ganger grunnbeløpet, slik ordningen var på det tidspunktet.
Vedtaket om den erstatningen ble gjort av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) med utgangspunkt i dommen mot stefaren. Camilla selv var ikke en del av straffesaken i 2004.
Tilbake til lovverket: I 2021 kom paragraf 17b inn i voldsoffererstatningsloven med tilbakevirkende kraft, og åpnet for mer erstatning til dem som tidligere fikk den avkortet fordi øvre grense var under 60 ganger grunnbeløpet.
Dette var tilfelle for Camilla.
Ekstra millionerstatning?
Advokater som tidligere har hatt saken for Camilla regnet ut at hun kan ha krav på over fem millioner kroner mer i erstatning, ut fra det.
Det var kampen om denne erstatningen hun ga opp på grunn av lovteksten, der det står at det krever en egen dom i saken.
Voldsoffererstatningsloven ble i 2023 erstattet av voldserstatningsloven. Den har blitt mye diskutert, både før og etter at den kom, med kritikk for å svekke voldsutsattes rettigheter.
Kort fortalt har dette endt med den pågående lovevalueringen som Stortinget krevde.
Fra gammel til ny lov
I den nye loven ble paragraf 17b fra den gamle loven, videreført med paragraf 18, annet ledd.
– Vi skal først og fremst evaluere den nye loven, men det er også interessant for oss å se på problemstillinger som er videreført fra den gamle loven, uttaler advokat Jessen Holm.
Advokaten sier dette er problemstillinger som kanskje fikk begrenset oppmerksomhet i den korte tiden bestemmelsene fikk virke, etter gammel lov.
Nå er de videreført til den nye: Begge bestemmelser krever at den delen som overstiger 20G er «tilkjent ved dom».
– Begrunnelsen for bestemmelsen da den ble gitt i 2021 var blant annet at det opplevdes urimelig å få avkortet erstatningen av KFV når domstolen tross alt hadde idømt et høyere erstatningsbeløp, sier advokat Jessen Holm.
Og videre om Camillas sak:
– Det ser ikke ut til at noen løftet fram den situasjonen som Camilla nå har havnet i. Bestemmelsene er like dårlig for Camilla i den gamle loven som i den nye, sier advokaten.
Til Fagbladet har eksperter på voldsoffererstatning tidligere reagert på det som blir kalt en «forskjellsbehandling» i saker som Camillas.
Stortingspolitikere har løftet problemstillingen i hennes sak fram i til justisministeren i skriftlige spørsmål, etter Fagbladets artikler.
Da viste justisminister Astri Aas-Hansen til evalueringen som da fortsatt ikke var i gang.
Får konsekvenser?
Advokat Jessen Holm understreker at det er for tidlig å si om evalueringsarbeidet vil føre til endringer for Camilla.
– Jeg kan ikke love at vårt arbeid vil få konsekvenser i denne saken. Men det er nyanser her det kan være interessant å drøfte, sier Jessen Holm.
Hun understreker at det til syvende og sist er Stortinget som bestemmer hvordan loven skal være.
Da Fagbladet skrev om Camillas sak første gang, forklarte advokat Dorthe Brubak Borgen ved Aurlien, Vordahl & co som jobbet for Camilla, blant annet at problemet er at det ikke ble fremmet erstatningskrav på hennes vegne under straffesaken i 2004.
Dessuten at hun som voksen ikke kan få verken en strafferettslig eller sivil dom mot stefaren: Han er død.
– Det er ikke mulig å oppfylle kravet om «dom», fastslo Brubak Borgen.
– Svekket rettsikkerhet
At rettighetene til Camilla, og andre i liknende situasjon, ikke ble styrket med den nye volfserstatningsloven blir også problematisert av jusstudentene Sofia-Madelen Myhra Olsen og Ingunn Kvernvold Myhre i tidsskriftet Kritisk jus:
«Når skadevolder er død eller ukjent kan ikke den voldsutsatte rette krav mot skadevolder eller staten. Konsekvensen er at hen står uten mulighet til å få tilkjent tilleggserstatning, til tross for at ordningen er ment å kompensere for tidligere avkortning. Domskravet medfører dermed at rettssikkerheten for denne gruppen svekkes.», står det i artikkelen.
Myhra Olsen og Kvernvold Myhre mener det bør foretas en grundig vurdering av problemstillingen ved en eventuell lovendring, og foreslår at det bestemmes et unntak fra dom.
Når det gjelder den pågående evalueringen, opplyser advokat Jessen Holm at det også har kommet andre innspill om «hull» i lovverket, og at alle blir sett på som viktige.
Fristen for evalueringen er satt 1. juni i år.
