Eldrebølgen treffer akuttmottaket: Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live?

Sykepleier Hanne de Presno tar fram en tusj og noterer et fødselsår på den hvite tavla i korridoren.

– Her står det -23, er det en baby eller en hundreåring, spør hun.

Født i 1923 eller 2023?

– Den problemstillingen hadde vi ikke før, sier de Presno.

Nå skal framtida stakes ut

De akuttmedisinske tjenestene er under press fra et stadig økende antall pasienter. For første gang på 20 år planlegger nå regjeringen en stortingsmelding om denne delen av helsevesenet.

Fagbladet har tatt turen ned i den absolutte førstelinja. I en serie artikler belyser vi hvilke utfordringer de ansatte mener er de viktigste å løse for framtida.

Når er nok nok?

Eldrebølgen har for lengst truffet akuttmottaket i Arendal. Her kommer det daglig inn pasienter som er 99, 100 og 101 år.

Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live? Et ubehagelig, men relevant spørsmål i disse korridorene.

– Hva ønsker de eldre selv? Er de pårørende involvert i beslutninger og ønsker, spør Kristin Epland, enhetsleder på akuttmottaket.

– Jeg tror det er en forventning i befolkningen om at man skal ha full behandling uansett, mens eldre ikke har tatt stilling til hva de ønsker, sier hun.

Hun mener vi som samfunn må ta den vanskelige diskusjonen om når nok er nok. Helsepersonellkommisjonen mener det samme – vi må prioritere hardere hvis helsevesenet ikke skal knele.

– Blir du alvorlig syk når du er noen og åtti, hva tenker du videre for livet ditt da? Jeg tror vi med litt mer åpenhet kunne ha fått flere til å bli igjen på sykehjemmet, og så kunne de fått en behandling der som var god og verdig, sier Epland.

Hun understreker at eldre ikke er en ensartet gruppe.

– Derfor må hvert enkelt tilfelle vurderes, og rett helsehjelp må gis til rett tid, sier hun.

• Ambulansen rykker ut til hikke, tannverk og tett nese

– Mer behandling der pasienten er

På akuttmottaket i Arendal tror de at mye kunne vært løst med bedre legedekning i kommunene og på sykehjemmene. De eldste pasientene må få hjelp der de er.

– I framtida når man skal bygge eldresentrene litt større, slik som Helsepersonellkommisjonen også nevner, bør man bygge dem med mulighet for å gjøre noe mer avansert behandling i nærheten av der pasienten bor, mener Epland.

Hun gir eksempler på blodprøvetaking og å sette kateter som behandling som kan foregå i et slikt eldresenter.

– Kommunene har også en kjempeutfordring med eldrebølgen, jeg føler veldig med våre kolleger i kommunen, sier de Presno.

De voksende utfordringene gjør riktignok ikke sykepleieren motløs. Hun elsker fortsatt jobben sin etter 25 år på samme arbeidsplass.

• Jakta på et feilfritt helsevesen: Derfor går det galt

– Mer kritisk siling av pasientene

Eldrebølgen alene får ikke skylda for den sprengte kapasiteten på akuttmottaket i Arendal. Årsakene er sammensatte, mener de Presno og Epland.

Det handler om at akuttmottakene nå gjør mer avansert behandling, samtidig som bemanningen ikke er økt i takt med oppgavene.

Det handler om psykiatriske pasienter med et for dårlig tilbud, om en overbelastet kommunehelsetjeneste og mangel på kritisk siling av telefonene som kommer inn til 113 og legevaktsentral.

De Presno har bakgrunn fra AMK og har observert en utvikling de siste åra:

– De som før ikke fikk tildelt ambulanse, får det nå. Nesten alt blir kategorisert som akutt, og da sendes det ut ambulanse og lege varsles, sier hun.

• Pressa akutt-tjeneste: – Folk ringer på grunn av en forstuet ankel, selv om de står i en taxikø

Med begrensede ambulanseressurser må rett person få rett hjelp til rett tid på rett nivå, understreker de Presno. Hun mener vi må starte med at AMK-sentralene må prioritere strengere, og at det må åpnes for faglige vurderinger av hver telefon.

Det er vaktleder Kristin Berge på AMK-sentralen helt enig i. Les mer om hennes erfaringer her.