8. mars

Drept på jobb: Tamima er hovedparole på kvinnedagen

– For meg er det viktig å vise at kvinnebevegelsen er antirasistisk og imot muslimhat, sier Rabia Musavi.

Publisert Sist oppdatert

«Si navnet hennes – Tamima. Ingen flere liv tapt til muslimhat og rasisme» er hovedparolen i Oslo 8. mars.

Forslaget kom fra Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN), der Rabia Musavi er daglig leder.

– Tamima ble drept på jobb fordi hun var kvinne, muslim og mørk i huden. Et rasistisk motivert drap som det etter hvert ble stille rundt. Vi må ikke glemme, sier Musavi.

Hun er glad for at forslaget fra LIN ble valgt som hovedparole uten motstemmer.

Musavi viser stolt fram det røde banneret som skal henge på Youngstorget på kvinnedagen.

FORVERRET: – Ytringer som før var tabu og ekstreme er nå helt innafor. Grensene tøyes stadig i ytringsfrihetens navn, sier Rabia Musavi.

– Kvinner er generelt mer utsatt for vold. Tamima var aleine på jobb da hun ble drept. Hun hadde prøvd å si fra, men ble ikke tatt på alvor, sier Musavi.

Hun håper og tror at Tamima-parolen kan bidra å mobilisere bredt. Flere organisasjoner som aldri tidligere har gått i tog, har meldt at de vil delta i år.

LIN er en interessepolitisk organisasjon for flerkulturelle minoriteter. Gjennom sine nettverk oppfordrer de minoritetsbefolkningen til å slutte opp om årets 8. mars.

Går alltid med hette

Musavi er født og oppvokst i Norge, og husker en barndom der hun ikke visste at rasisme eksisterte. Men noe har skjedd de siste årene, mener hun.

– Ytringer som før var tabu og ekstreme er nå helt innafor. Grensene tøyes stadig i ytringsfrihetens navn.

Siden november i fjor har LIN-lederen vært utsatt for en hetskampanje fra høyreekstreme nettmiljøer som sørger for at hun hver uke mottar flere hundre meldinger om å ta av seg hijaben, være stille og aller helst reise ut av landet.

Hun har anmeldt mellom 40 og 50 personer, og sier hun har god kontakt med politiet. Blant annet har hun fått en kontaktperson som hun sender skjermdumper til og får råd fra.

– Hva er det som gjør deg til mål for en slik kampanje?

– Jeg vet ikke, og jeg er overrasket over omfanget. Men det må jo være at jeg er en synlig muslimsk kvinne og jeg ytrer meg i offentligheten. Hvis jeg hadde vært mann, hadde det ikke vært så ille.

– Er du redd i hverdagen?

– Ja. Jeg går for eksempel alltid med hette utendørs. Og jeg får meldinger fra andre muslimske kvinner som sier at de har blitt redde for å gå ut med hijab. Det gjør meg bekymret, og dette gir meg et sterkt personlig engasjement for kvinnedagen.

Drapet på Tamima

  • Tamima Nibras Juhar (34) ble drept på jobb ved et botreningstiltak på Kampen i Oslo natt til 24. august 2025.
  • En 18 år gammel beboer er siktet for drapet og terror, og har forklart at handlingen var politisk motivert med høyreekstremt motiv.
  • Drapet utløste debatt om aleinearbeid og sikkerhet på arbeidsplassen.
  • Arbeidsgiveren Gemt AS får sterk kritikk av Arbeidstilsynet for manglende vurdering av risiko og forsvarlighet.
  • Oslo kommune har begått alvorlige lovbrudd, ifølge rapporter fra Statsforvalteren og KPMG har brutt barnevernsloven, ifølge flere rapporter.
  • I Tamimas ånd

    Rabia Musavi mener at kvinnedagen i seg selv er en markering mot kvinnehat uten at det ordet eksplisitt må nevnes i alle parolene.

    – For oss er det viktig å vise at kvinnebevegelsen er antirasistisk og imot muslimhat, sier hun.

    På selve dagen skal hun holde appell på Youngstorget i Oslo. Appellen har hun skrevet i Tamimas ånd. Hun har satt seg inn i hvem Tamima var, og snakket med familie og venner.

    – Jeg hadde deres tilbakemeldinger i bakhodet da jeg skrev appellen. Jeg ønsker å bidra til at Tamima ikke blir glemt. Vi har hatt Benjamin, Johanne, 22. juli og Tamima. Når vi sier «aldri mer», så skal vi mene det. Jeg vil si til andre kvinner at de ikke er aleine. Vi er mange, og kvinnedagen er også vår kampdag.

    – Hva håper du å oppnå med denne parolen?

    – Jeg håper vi kan møte hverandre med respekt og at alle får leve livet sitt i fred, som den de er. Og så håper jeg at vi kan være et ideal i en polarisert verden. Kan vi ikke bare leve i fred med hverandre?

    Saken ble først publisert i Fontene. Fagbladet publiserer en forkortet versjon.

    Powered by Labrador CMS