Disse gruppene får dårligst oppfølging ved sykefravær

Spiller det noen rolle om sykefraværet ditt skyldes et hjerteinfarkt eller fibromyalgi? 

Det spørsmålet stilte OsloMet-forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen seg, da han arbeidet med en doktorgrad om hvordan ledere kan lykkes i å hjelpe medarbeidere tilbake til jobb etter sammensatt langtidssykefravær. 

Svaret er helt klart ja, mener han.

På den andre siden er det få som vet hva de gjøre hvis en av deres medarbeidere er sykemeldt med fibromyalgi, angst eller depresjon. 

Sitatet er hentet fra boka «Lederens 10 nøkler til god håndtering av sykemeldte», som Terjesen utga tidligere i år. 

Rangerer sykdommer etter prestisje

Forklaringen ligger i at sykdommene har ulik status, eller prestisje, mener Terjesen. Han har hentet fram forskningen til den norske sosiologen Dag Album, som sammen med kollegaer siden 1990-tallet har forsket på dette. 

Han fant ut at norske leger og sykepleiere rangerer sykdommer etter prestisje. Oppfatningen deres er påfallende lik. På toppen ligger hjerteinfarkt, og helt nederst på lista finner vi fibromyalgi. 

Arbeidstakere med lavstatus-sykdommer blir sannsynligvis fulgt opp dårligere av både helsevesen, samfunnet og arbeidsplassen. Det mener både sosiologene og Terjesen. 

Verst ser det ut til å være for kvinner.

Årsaken er at sykdommer i prestisjetoppen oftere rammer menn. Motsatt finner vi sykdommer som oftere rammer kvinner nederst på lista. 

Felles for disse sykdommene at de har diffuse og varierende symptomer, og kroniske forløp. Ofte mangler de en klar biologisk forklaring og er vanskelig å kurere. 

Disse sykdommene blir ikke nødvendigvis oppfattet som like alvorlige og utløser dermed mindre anerkjennelse og støtte, skriver Terjesen i boka.

Kvinne i et krevende yrke? Forsker mener du bør jobbe mindre –⁠ og beholde lønna

Denne teorien har han fått bekreftet når han har holdt foredrag og workshops for ledere i helsevesenet og i andre sektorer. 

– Jeg har vist dem lista over sykdommers prestisje, og spurt hvordan de ville gjort ha det. Da kommer det fram at de tenker ganske likt. En av dem sa: «Det er jo ikke til å stikke under stol at hvis du kommer til meg og forteller at du har fått leukemi, så skrur det volumbryteren på høyere», forteller Terjesen til Fagbladet. 

Men det er nettopp sykdommer nederst på prestisjelista, som muskel- og leddsmerter, og lettere psykiske plager, som står for størstedelen av sykefraværet - ikke prestisjesykdommer som leukemi.

En overlege Terjesen snakket med fortalte at han syntes det er en ironi at fibromyalgi har så lav status, nettopp fordi legen sannsynligvis ikke kan kurere pasienten. Ulykken blir dermed dobbel for pasienten som ikke kan bli frisk og som ikke alltid blir trodd.

Oftere dårlig behandling

Men Terjesen har imidlertid funnet ut både arbeidstakere med lavstatussykdommer og høystatussykdommer ofte ender opp med dårlig oppfølging av sjefen. 

Kirsti (58) sto fram da hun mistet jobben: – Hennes sak kan hjelpe andre

– Hvis du hadde fortalt meg at du hadde fått eggstokkreft, så ville jeg kanskje gitt deg en klem med en gang. Sendt blomster til familien, og sagt at vi er her for deg. Men så blir det i mange tilfeller stille. Mange ledere tenker at det ikke er noe de kan gjøre for den syke, annet enn å håpe på at legene kurerer dem. Mange ledere trekker seg derfor unna med varme hjerter og de beste intensjoner.

I boka forteller Terjesen fem ulike historier om arbeidstakere som blir langtidssykmeldt, hvor sykefraværsoppfølgingen havarerer. 

I alle disse fem historiene gjør sjefene vondt verre – selv om de har et ønske om å gjøre det beste for sine arbeidstakere. Det skyldes ikke latskap, dumskap eller ondsinnethet fra lederens side, men mangel på kunnskap, ferdigheter og tiltro som setter dem i stand til å håndtere situasjonene, skriver Terjesen. 

Han har med vilje valgt å fortelle historier der sykdommene har «usynlige» symptomer. 

Boken inneholder også syv historier om ledere som lykkes. Når den unge og høyt presterende «Tomine» blir utbrent, forstår den eldre lederen «Bjørn», hvor alvorlig det er. 

Han har nemlig vært i samme situasjon 20 år tidligere. 

«Han visste at usynlige symptomer som konsentrasjonsvansker, trøtthet og emosjonell sårbarhet kunne vedvare lenge etter at den verste fasen var over.» skriver Terjesen i boka.  Det er ikke alltid tilfellet.

«Generasjonsdeprimert»

Terjesen mener det er lett å gå i fella når man ikke har kunnskap om sykdommen. Sliter du med psykisk helse eller kvinnesykdommer som endometriose, vet vi fra forskningen på sykdomsprestisje og lederhåndtering at du har svært dårlige odds. 

– La oss si at jeg er sjefen din, også kommer du og forteller meg at du er deprimert. Jeg ikke kan noe som helst om depresjon. Dessuten er jeg også en som nettopp har lest i avisen at det er mange unge kvinner føler seg deprimerte om dagen, sier han.

Terjesen mener det er stor fare for at sjefen avfeier den ansatte med at hun er «generasjonsdeprimert», og tar ikke diagnosen hennes på alvor. Da er det lite sannsynlig at han kan hjelpe henne.

Synlig og usynlig 

I boka møter vi også 55 år gamle «Billy», som får tarmkreft. Han rammes både av en synlig og usynlig sykdom. 

Før kreften hadde han mye selvtillit og arbeidskapasitet. Etter å ha vært igjennom en krevende, men vellykket behandling, kjenner han på «et dypt tomrom han ikke klarer å riste av seg». Det utvikler seg til en depresjon i kjølvannet av kreftsykdommen. 

Lederen hans Laila antar at han er blitt frisk basert på at han har kommet i fysisk god form, og tenker raskt at han er klar til å gjenoppta arbeidsoppgavene sine uten noe særlig støtte. 

Presses av Nav

Billy vil heller ikke be om hjelp, fordi han ikke vil være en byrde for arbeidsplassen. Innerst inne er han også redd for at han kommer til å miste jobben hvis han innrømmer hvor ille det står til, skriver Terjesen. 

En kollega ser hvordan han egentlig har det, og tar det opp med Laila. Når hun forstår hva som er skjedd, får hun dårlig samvittighet. Samtidig vet hun ikke hva hun kunne ha gjort annerledes. 

Både bedriften og Nav hadde presset på for at Billy skulle komme tilbake med full kapasitet:

«Alle var enige om at det var sunt for Billy å jobbe. Men hadde de egentlig spurt Billy om han virkelig følte det på samme måte? Og hva med hennes lederstil? Den som tidligere hadde handlet om å gi Billy nesten ubegrenset uavhengighet og tillit, virket nå å ha sviktet Billy i hans behov for støtte. Laila hadde ikke innsett at han, i hans nåværende situasjon, trengte mer», skriver Terjesen. 

– Hva er konsekvensene av at arbeidstakerne blir møtt på en dårlig måte av sjefen? 

– Det jeg er mest engstelig for, er tilfeller der arbeidstaker har en sykdom som lederen ikke forstår eller skjønner noe av. Da frykter jeg at lederen ikke klarer å anerkjenne det i like stor grad som arbeidstakeren trenger. Sannsynligvis vil oppfølgingen bli hulere, og det vil arbeidstakeren kjenne på. 

Terjesen tror konsekvensen av det vil bli et svekket tillitsforhold mellom dem. 

– Hvis arbeidstakeren merker at sjefen ikke er genuin i sin oppfølging, så tror jeg det kan føre til at neste gang arbeidstakeren blir sykemeldt, så begynner han eller hun å tvile på jobben, men også på seg selv. Hvis du begynner å tvile på deg selv, da får du en ond sirkel gående. Da kan fordommene ovenfor sykdommen, og oppfølgingen av den sykemeldte, rett og slett gjøre den sykemeldte dårligere. 

– Hva mener du skal til for å endre dette?

– Vi må ha en stor debatt om hvilke holdninger og fordommer vi har til sykdommer i samfunnet vårt. Sannsynlig har alle et prestisjehierarki over sykdommer i hodet, uten å være klar over det. Hvis vi blir klar over hvilke fordommer vi har, så kan ledere bli bedre i stand til å følge opp sykemeldte på en måte som blir satt pris på, og som vil virke bedre. 

Omvendt læresetning 

Sjefen må sette seg inn i diagnosen, og hva den har å si for medarbeiderens liv, mener han. 

– Jeg gjentar en læresetning ofte i boka mi: «Ikke gjør for andre som du ville gjort for deg selv. Gjør for andre slik andre ville gjort for seg selv!». Du må spørre medarbeideren din om hvordan sykdommen er for dem. Så kan det hende at de ikke vil svare på det. Da må man jobbe med å gjøre den relasjonen trygg. Det er sånn vi må tenke hvis vi vil at folk skal få best mulig oppfølging.

Reagerer på fordommer om psykisk syke 

Boka inneholder flere eksempler på ledere som tror alle med psykisk sykdom vil bli bedre av å jobbe mer. Det er en forestilling som Terjesen har irritert seg over i debatten om sykefravær. 

Birks råd til Nav-sjefen: – Ikke møt unge med skam

– Det er rett og slett ikke sant i alle tilfeller. Psykisk sykdom, som depresjon eller angst møtes ofte med et mantra om at «jobbing gjør deg frisk». Men hva hvis det er utløst av noe eller noen på jobb? Eller du kan ha en depresjon som er relatert til noe annet som gjør at å jobbe kan gjøre deg sykere, og at du dermed trenger tid til å stable deg selv på beina før du kommer tilbake på jobb?

Terjesen mener spennet er stort mellom dem med depresjon, angst og andre psykiske problemer som vil respondere godt på å jobbe og de bør jobbe, og de som blir dårligere av jobben. 

– Men vi kan ikke servere samme løsning for alle. Vi må kunne gå individuelt inn i hver sak, og forstå at skreddersøm må til, sier han.

I tillegg vil han påpeke at det ikke nødvendigvis alltid er sunt for en som er deprimert å gå på jobben.

Barnehage tester sekstimersdag: –⁠ Gir meg mer motivasjon til å gå på jobb

– Det kommer an på hva slags jobb du har, og hvordan depresjonen din fortoner seg. Kanskje er jobben din veldig fin for din situasjon, eller kanskje er jobben din det siste du trenger. Vi må kunne være mer presise i debatten om sykefravær. 

Terjesen mener man i norsk sammenheng har hengt seg opp i at alle skal gjenopprettes og tilbake til jobben med full arbeidsevne. 

– Men hva om du ikke kan det, da? Da kan denne retorikken i seg selv bli en ekstra belastning for den som er syk.

Terjesen mener det er avgjørende at vi lærer oss å tenke annerledes om hva sykdom er. 

Fornøyd med norsk sykefravær? 

Debatten om sykefravær tok fyr høsten 2024 i kjølvannet av at IA-avtalen om sykefravær og sykelønnsordningen skulle forhandles for en ny periode. 

IA-avtalen står for intensjonsavtale for et inkluderende arbeidsliv, og er en avtale mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. 

Mange har ment at det norske sykefraværet er for høyt, at nordmenn har for lav terskel for å be om sykemelding og at arbeidslivet er for dårlig på å forbygge sykefravær. 

Terjesen er ikke sikker på om det norske sykefraværet er for høyt.

– Kan det hende at Norge har det riktige sykefraværet? For å svare på det drar jeg en analogi til nære relasjoner. For det er i de nære relasjoner der vi har det tryggest, at vi har det best. Det er der vi tør å være sårbare, svake og syke, sier han.

Det mener han er en god ting, og er ikke redd for at folk skal være sykemeldte i perioder av livet. 

– Skal vi jobbe i rundt 40 år, er det faktisk et mirakel hvis man ikke blir rammet av livskriser, alvorlig sykdom eller skade i løpet av nesten et halvt århundre. Jeg er derfor mer opptatt av at vi skal ha et arbeidsliv som tar så godt vare på folk når livet inntreffer og man blir sykemeldte i perioder – fordi vi skal vare lenge i arbeidslivet. 

Vi må bli klokere på hvorfor folk blir mer sykemeldt i enkelte perioder av livet, framfor å innbille oss at vi skal kunne eliminere at det skjer, mener Terjesen. 

Han mener at det er ganske åpenbart at sykefraværet er høyt, når målet er å inkludere alle i arbeidslivet, og når vi skal stå i jobb så lenge som mulig. 

– De som tror de skal gå gjennom et langt liv uten å bli syke, bør stille spørsmål om det er en realistisk tanke!

Forebygging løser ikke alt

Terjesen reagerer på forebygging av sykefravær ofte presenteres som en løsning for pågående sykefravær. 

– Ikke misforstå – jeg støtter selvfølgelig forebygging. Det er kjempeviktig. Men teambuilding med jobben kan ikke forhindre deg i å få kreft, for å sette det litt på spissen. Du kan ikke hindre at noen sklir i trappa på fritiden sin, og brekker et bein eller opplever å miste noen de er uendelig glade i, selv om du har verdens beste arbeidsplass. 

Sykelønna står på spill

Når skaden, krisen eller sykdommen først er inntruffet, er vi avhengige av at lederne har god kompetanse på hvordan de på best mulig vis kan følge opp sine medarbeidere, mener han. 

– Men akkurat den kompetanse har de færreste ledere blitt skolert i. Da jeg skulle skrive doktorgrad. fant jeg ut at det ikke var skrevet en eneste bok om ledelse, som utstyrer lederne med nettopp denne kompetansen – og derfor skrev jeg også denne boken, for å fylle tomrommet i både litteraturen og arbeidslivet.

Terjesen har tro på at ledere flest har gode hensikter, «selv om det selvfølgelig finnes noen drittsekker der ute som gjerne vil kvitte seg med sykemeldte ansatte».

Men en han er helt overbevist om at 99 av 100 ledere gjerne vil gjøre det beste for sine ansatte. 

– Jeg underviser også i strategisk personalledelse og HR, og jeg vet hvor mye tid og penger vi bruker på å skaffe riktig person til riktig arbeidsplass. Det er kjempedyrt å miste folk, så hvis du vil beholde ansatte i bedriften, gjør du det ikke bare ut av nestekjærlighet for dine ansatte – det er også i bedriftens økonomiske interesse at du ikke feiler.