Kirsti (58) sto fram da hun mistet jobben: – Hennes sak kan hjelpe andre
– Når folk står fram, slik som Kirsti Bergquist gjør, kan det virke avskrekkende på arbeidsgivere, mener Fagforbundets leder Mette Nord.
Fagbladet har nylig skrevet om helsefagarbeider Kirsti Bergquist, som ble langtidssykmeldt. Så ble hun sagt opp. Hun vant fram i retten, og nå må arbeidsgiver betale erstatning og gi henne jobben tilbake. Kommunen hadde ikke tilrettelagt nok, i henhold til arbeidsmiljøloven.
Lederintervjuet
- Fagbladet intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.
- I dag: Sykefravær og kvinnehelse.
Bergquist sin sak kan hjelpe Fagforbundet med å fremme sine saker, mener Mette Nord, leder av Fagforbundet.
– Kommuner må forstå hvor mye de faktisk har plikt til å gjøre. De skal iverksette «nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid». Jeg håper denne saken kan statuere et eksempel. Når folk står fram slik som Bergquist gjør, kan det virke avskrekkende på arbeidsgivere. Det er veldig tøft å stå fram, det koster, men det er viktig. Det hjelper oss med å fremme våre saker.
– Sykefraværet er høyere blant kvinner enn menn. Kvinnearbeidshelseutvalgets nye rapport peker på en rekke tiltak. Hvilke løsninger tror Fagforbundet på?
– Det er viktig å anerkjenne at kvinner har en del andre utfordringer enn menn. I mange år har vi trodd at vi skal behandle alle arbeidstakere «likt», men likebehandling kan bety å behandle folk litt forskjellig. Mange kvinner står også i emosjonelt belastende yrker, og i juni vedtok Stortinget nye regler i arbeidsmiljøloven, som løfter slike belastninger som risikofaktorer. Så tror vi på at økt bemanning og flere hele stillinger vil gjøre belastningen og sykefraværet lavere.
– Også i 1999 ble det laget en lignende rapport om kvinnehelse, men lite har blitt gjort for å følge opp de tiltakene, ifølge utvalgslederen. Hvem har ansvaret for at dette ikke skjer igjen?
– Forskningen har gått framover, så vi vet mer om sammenhenger. Det gir grunnlag for å ta funnene enda mer på alvor. Og så sitter de rødgrønne med makta nå.
– Opinion har, for NHO Geneo, gjort en spørreundersøkelse, der de finner at «flere menn enn kvinner opplever å ha en arbeidsplass med helsefremmende tiltak». Hvorfor er det slik?
– Ja, det er et godt spørsmål. Vi har jo et kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, med et flertall av kvinner innenfor helse- og omsorgsarbeid. Vi opplever nå et veldig press på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, der man vil utvide normale arbeidsdager. Det koster å stå i lange vakter og turnus.
– Nye tall fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at 65 prosent av kommunene nå bruker langvakter?
– Det stemmer at flere ønsker seg langvakter, men vi synes ikke vi bare skal si «tut og kjør». Det passer ikke for alle, og vi vet heller ikke nok om hvilke helsekonsekvenser dette har. Noen synes vi er gammeldagse fordi vi holder litt igjen her, men det handler om vår oppgave med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er litt det samme som når høyresiden vil ha flere søndagsåpne butikker: Det får også konsekvenser for de folka som jobber der.
– Nye Nav-tall viser at 700.000 nordmenn står utenfor arbeid eller utdanning. Nav-sjefen er bekymret over at økt sykefravær vil føre enda flere inn i utenforskap. Hva er rett medisin?
– Tallene viser egentlig at utenforskapet er ganske stabilt. Vi har fått veldig mange tilbake i jobb de seneste årene. Men tallet er høyt, og kommunen må bli flinkere til å inkludere. Ungdomsgarantien og ungdomsløftet til regjeringen vil også bidra i årene fremover, og det trenger vi fordi det er mangel på arbeidskraft i mange bransjer.
– Du snakker mye om hva storsamfunnet, arbeidsgivere, Nav og andre kan gjøre for å få ned sykefraværet. Hvilket ansvar har hver enkelt selv?
– Spis sunt og hold deg i aktivitet. Det er jo ikke noen rakettforskning. Men det er også politikernes ansvar at det er billig å velge sunn mat og at det er tilrettelagt for turløyper og gode lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Så da er vi tilbake på de andres ansvar, igjen!
