«Det var mye grining»
Da Sofienberghjemmet ble lagt ut på anbud i fjor, tapte ikke bare Bymisjonen konkurransen. De ansatte opplever seg også som tapere.
Eva Bye undres på hvorfor de ansattes stemme ikke veier tyngre i anbudsprosesser.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det var mye grining, sier tillitsvalgt og helsefagarbeider Eva Bye om dagen da hun og kollegene fikk vite at sykehjemmet skulle overtas av LHL.
De ansatte hadde et tett og nært forhold til Kirkens Bymisjon som hadde drevet Sofienberghjemmet i rundt 17 år. Gode helgetillegg, en ekstra ferieuke for arbeidstakere over 62 år, hybridpensjon og høyere lønn enn mange andre privatdrevne sykehjem, var noe av det de hadde forhandla fram.
Tilbud om kurs og faglig oppdatering gjorde også Sofienberghjemmet til en attraktiv arbeidsplass, noe gjennomsnittsalderen på arbeidsstokken bekrefter.
– Av Fagforbundets 75 medlemmer er det rundt 55 som har over 16 års ansiennitet. Det er blitt mye mindre attraktivt å jobbe her for eldre arbeidstakere nå, mener Bye.
«Det var mye grining»
Den ekstra ferieuka fra fylte 62 år forsvant. Det samme gjorde hybridpensjonen. De ansatte har nå innskuddspensjon.
I tillegg var det en del eldre arbeidstakere som hadde fått beholde pensjonen sin fra da sykehjemmet ble drevet av kommunen, fordi de ikke rakk å tjene opp nok i den nye hybridpensjonsordningen som ble innført i 2013. I januar kom brevet om at også denne ordningen var oppsagt.
Det handler ikke bare om penger
Eva Bye undres på hvorfor de ansattes stemme ikke veier tyngre i anbudsprosesser.
– I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, uansett, mener hun og sikter ikke bare til harde realiteter som lønn og pensjon, men også forholdet man opparbeider seg til arbeidsgiver.
– Mange har en identitet knytta til Bymisjonen. Her har vi jobba med frihet under ansvar, og blitt backa på det. Det ligger mye kulturelt her også, påpeker hun.
LHL solgte seg ut etter to måneder
De ansatte rakk aldri å få et forhold til sin nye arbeidsgiver LHL Omsorg AS. Etter rundt to måneder kjøpte Lovisenberg Omsorg AS opp alle aksjene i selskapet og overtok driften.
– Det var et sjokk, sier Bye.
– Når LHL vinner anbudet og selger oss ut etter rundt seks ukers drift – den økonomien må jo ha vært synlig for regnskapsavdelingen i kommunen? Det sto til og med i avisa at det gikk nedover med LHL. Hvordan kan regnskapsavdelingen se at det går så dårlig og likevel la dem vinne anbudet? spør Bye.
Anne Berger Sørli, direktør for private langtidshjem i Oslo kommune, forteller i dette intervjuet at eierskiftet kom like overraskende på sykehjemsetaten som det kom på de ansatte.
– Nei, dette var ikke forventet og i etterkant er det ikke noe jeg kan si at vi burde ha sett, sier Berger Sørli til Fagbladet.
Det rødgrønne byrådet snakker mye om egenregi, men de bør se litt på anbudsrundene og hvordan de blir gjort.
Eva Bye
Arbeidstakernes stemme bør bli hørt i anbudsrunder, mener Bye.
– Oslo kommune sier de vil ha lik lønn for likt arbeid, da må de stå på det, uavhengig av om det er kommunalt eller kommersielt drevet. Det må være like normer og regler for alle, mener Bye.
Robert Steen (Ap) som er byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, avviser at kommunen kan gripe inn i selskapenes tariffavtaler.
– Nei, det er å gå for langt inn i leverandørenes interne forhold, sier loven. Vi gravde litt i dette for noen år siden og da konkluderte daværende kommuneadvokat Hanne Harlem med at det å kreve en bestemt tariffavtale er i strid med loven, sier han til Fagbladet.
Les hele intervjuet med Steen her.
På spørsmål om Lovisenberg Omsorg AS kommer til å jobbe for at de ansatte på Sofienberghjemmet skal få de samme betingelsene som de hadde under Bymisjonen, svarer administrerende direktør Janne Sonerud slik:
– På generelt grunnlag kan jeg jo si at når det skjer en virksomhetsoverdragelse på tvers av tariffområder, vil det være endringer. Det er ulike årsaker til at det finnes ulike tariffområder, og lønns- og arbeidsvilkår er forhandlet fram mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner over tid. Jeg opplever at vi i Lovisenberg Omsorg har et godt samarbeid med våre flinke tillitsvalgte med fokus på å utvikle like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i våre sykehjem.
Frykter kommersiell drift i framtida
Eva Bye frykter nå at Lovisenberg Omsorg endrer sin ideelle formålsparagraf hvis byrådet skifter farge ved neste valg, og at Sofienberghjemmet ender opp som en kommersielt drevet virksomhet. Dagens rødgrønne byråd i Oslo har utestengt kommersielle tilbydere fra sykehjemssektoren, men har åpnet for private, ideelle.
– Dette blir selvsagt synsing, men folk er redde for arbeidsplassene sine. Det er mange eldre som jobber her, og det er vanskelig for oss å finne jobb et annet sted, sier Bye som også har en del kolleger fra de nedlagte sykehjemmene Ammerudhjemmet og St. Halvardshjemmet.
For dem har eierskiftene og anbudsrunden vært en ekstra stor påkjenning, forteller den tillitsvalgte.
Janne Sonerud i Lovisenberg Omsorg AS avviser kontant at selskapet kan bli kommersielt i framtida:
– Nei, det er ikke sannsynlig. Lovisenberg Omsorg er hundre prosent eid av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Vår visjon er å bidra til å løfte eldreomsorgen i Norge, og dette er en diakonal virksomhet som er ideell. Salg av den tilbake til kommersielle er ikke sannsynlig i det hele tatt, sier Sonerud til Fagbladet.
Les hele intervjuet med Sonerud her.
Og på glassdørene står Lovisenbergs og Bymisjonens logo side om side. Bymisjonen driver fortsatt kafeen i første etasje, og i etasjen over oss holder Lovisenbergs team til på venstre side av korridoren, mens Bymisjonens folk driver Omsorg+ til høyre.
– Ja, det er litt komplisert, smiler Bye.
• På St. Hanshaugen omsorgssenter har de ansatte hatt fire arbeidsgivere på drøye to år som følge av driftskiftene. Les saken her.
