Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge

For helsefagarbeider og siste års sykepleierstudent Henriette Laksesvela (23) er det en selvfølge å legge egne følelser til side i møte med pasienter.

– Yrket innebærer at du skal møte pasientene med et smil. Når det er sagt: Smilet trenger jo ikke være et humor- eller gledessmil. Jeg tenker at de fleste pasienter har mest behov for «jeg ser deg»-smil.

Hittil har Henriette jobbet mest med rus og psykiatri. Hun elsker yrket, men er bevisst at det gjelder å ta vare på seg selv.

– Skjer det noe alvorlig, som en hjertestans, er helsevesenet veldig opptatt av debrif. Da tar vi ofte ti minutter på vaktrommet etter vakta og går gjennom hvordan hendelsen ble opplevd av den enkelte. Når det gjelder alt det andre som skjer i hverdagen, er jeg heldigvis en type som ikke har problemer med å si fra om hva jeg har behov for. Jeg har alltid hatt kolleger som jeg har «klikka» godt med og som jeg har kunnet gripe fatt i og snakke med eller frese ut litt damp til.

Henriette forteller at bemanningssenteret ved sykehuset har en støtteperson, men at hun selv aldri har benyttet seg av tilbudet. Derimot har hun hatt god nytte av et tilbud hun fikk allerede i læretida på helsefag:

– Jeg var lærling på «psyk», der var det mange sterke historier å ta inn over seg. Ganske tidlig sa veilederen min til meg at «kan ikke jeg være konteineren din, så kan du være søppelbøtta til pasientene?» Hun mente at hvis jeg bar ut «søpla» hver dag, så ble ikke opplevelsene fra arbeidsdagen så tunge å bære. Det har jeg tatt med meg videre.

Høyt fravær

I kategorien helse- og sosialtjenester, hvor sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere hører hjemme, finner vi det høyeste sykefraværet blant arbeidsføre nordmenn.

Arbeidslivsforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef har jobbet i mer enn tjue år med arbeidsrelatert sykefravær. Hun har funnet ut at nærmere en tredjedel av sykefraværet i offentlig førstelinje er direkte forårsaket av jobben: I tillegg til fysisk belastning, fører stor arbeidsmengde, dårlig bemanning, høye forventninger fra pasienter, brukere og pårørende til mentale belastninger som stress og søvnproblemer.

I disse yrkene er også vernesystemet rundt de ansatte dårligst.

Mens yrkesgrupper som politi og brann og redning har bygd opp gode vernesystemer for de ansatte, har arbeidsplasser som tradisjonelt ikke har blitt sett på som farlige brukt lite tid på risikoforhold.

– Selv om det definitivt kan være forbundet med fare å jobbe i deler av psykiatrien og demensomsorgen, sier Ose.

Blant mulige årsaker til de store forskjellene i fokus på ansattes ve og vel peker Ose på at arbeidslivet tradisjonelt har hatt større fokus på det akutte og umiddelbare enn på langsiktig vern.

– Mye handler også om befolkningens forventninger til tjenestene og de ansatte. Barnehageansatte må forholde seg til storforlangende foreldre som krever spesialtilpasning for sitt barn og blir misfornøyde når barnehagen ikke har ressurser til å imøtekomme kravene deres. I skolen kan du i tillegg til storforlangende foreldre, ha aggressive unger. På sykehjem kan det være krav fra pårørende eller brukerne selv som skaper større belastning enn det er tatt høyde for.

I sitt siste forskningsprosjekt har Ose sett på sykefravær blant sykepleiere på sykehus. Konklusjonen er at mer enn en fjerdedel av fraværet kan unngås ved reduksjon av arbeidsmengde, økt bemanning og tilrettelegging av arbeidstid.

Dissonans

– Emosjonell belastning betegnes ofte som en «skjult risiko». Jeg mener det er den mest åpenbare risikoen ved disse yrkene, men kanskje kaller man den skjult fordi den ennå ikke inngår i HMS-arbeidet? foreslår tidligere sykepleier Anne-Marthe Rustad Indregard retorisk.

Indregard har tatt doktorgrad i sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold, helse og sykefravær. Det neste året skal hun skrive bok om emosjonelt arbeid.

Et av funnene i doktorgradsarbeidet er at arbeidstakere som ofte undertrykker egne følelser for å ivareta pasienter eller andre har økt risiko for å bli sykmeldt. «Følelsesmessig dissonans» kaller hun det når følelsene du har inni deg er helt annerledes enn de du viser utad.

Emosjonelle krav og risikoen for å bli følelsesmessig påvirket kan ikke fjernes fra arbeid med mennesker. Derfor har en viktig del av Indregards forskningsprosjekt vært å finne ut hva som kan bidra til at ansatte står sterkere i møte med emosjonelle belastninger på jobb.

Hun fant ut at når arbeidsgiver viser at de er interessert i de ansattes helse og velvære, blir ansatte som er utsatt for denne typen belastninger på jobb sjeldnere utmattet og sykmeldt.

Indregard fant også ut at arbeidstakere som har tro på at de kan håndtere en utfordrende situasjon, tåler emosjonelle belastninger bedre.

Arbeidsgivere uten forståelse

– Jeg tviler ikke, sier leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, når hun hører hva forskerne har funnet ut om risikoen ved emosjonell belastning.

– Fra tidligere forskning vet vi i tillegg at det å gå på akkord med seg selv kan føre til utbrenthet. For mange kommer den psykiske og fysiske belastningen på jobb i tillegg til at de har barn, gamle foreldre eller andre de tar seg av hjemme. Veldig mye av tillitsvalgtarbeidet består av å bistå folk som er sykmeldte i samtale med arbeidsgiver, der har vi sterkt fokus på dette.

Follerås forteller samtidig til at de tillitsvalgte har meldt om færre slike saker under pandemien.

– Fordi folk ikke har blitt presset til å gå på jobb selv om de er syke. Men nå har jo alt startet opp igjen, så da er vi på’n igjen, sukker hun.

– Kjenner du til arbeidsplasser eller ledere som er flinke til å ha fokus på risikoen ved emosjonell belastning?

Follerås ler kort i den andre enden av telefonlinja.

– Jeg har vel egentlig den motsatte opplevelsen: At ledere ikke er spesielt gode på dette.

Hun blir stille noen sekunder, før hun fortsetter:

– For å være ærlig, har jeg en sterk formening om at arbeidsgiver IKKE har en forståelse for dette.

Lyspunkter

Det fins tegn til at risikoen ved gjentatt følelsesmessig belastning er i ferd med å bli anerkjent blant arbeidsgivere – og politikere. Under Arendalsuka arrangerte KLP en paneldebatt om temaet. Arbeiderpartiets Tuva Moflag erklærte debatten som «en av de aller viktigste» av Arendalsukas 1700 arrangementer.

Etter at hun var ferdig med doktorgraden, har Anne-Marthe Rustad Indregard blitt invitert til å holde kurs og foredrag på flere arbeidsplasser.

Særlig skoler og barnehager virker som de er i ferd med å få risikofaktoren på radaren.

Men også i helsesektoren fins det lyspunkter.

I 2018 startet Trondheim kommune en mentorordning for nyansatte sykepleiere, for å hindre at så mange sluttet etter kort tid. Resultatene kom raskt. I 2017, før mentorordningen var innført, sluttet 12 av 26 nyansatte sykepleiere i løpet av et år. I 2018, etter at mentorordningen var innført, sluttet bare én av 24 nytilsatte.

Anne-Marthe Indregard trekker dessuten fram sin egen arbeidsplass, Lovisenberg Diakonale Sykehus, som eksempel på et sykehus som har forstått sammenhengen mellom ansattes helse og innsats på jobb.

Sykehuset er eneste norske i forskningsprosjektet Magnet4Europe. Den fire år lange intervensjonsstudien omfatter 68 europeiske sykehus og har som mål å bedre helse og trivsel for helsepersonell i hele Europa.

Erfaring herder

Indregard er ikke i tvil om at de lave søkertallene til sykepleie- og barnehagelærerutdanning denne høsten har sammenheng med den emosjonelle belastningen yrkene innebærer:

– Vi hører stadig om lærere og helsepersonell som oppgir denne belastningen som årsak til at de forlater yrket. Det når selvfølgelig fram til den yngre generasjonen og får betydning for rekrutteringen.

Sykepleierstudent Henriette Laksesvela tror hun har rett:

– Når du leser om nyutdanna som slutter i yrket fordi det er for tungt, kjenner du deg jo igjen. Kanskje burde man gjort det lettere for dem som ikke synes det er like lett som meg å gripe fatt i en kollega? spør hun, før hun legger til:

– Heldigvis gjør erfaring deg sterkere, også mentalt. Du lærer deg å håndtere situasjoner og tenke at «dette er livets gang». Jeg merker i hvert fall at ting ikke lenger går så hardt innpå meg. Og så gjelder det selvfølgelig å ta med seg de gode rådene, som fra veilederen min, om at det er bedre å blåse ut for tidlig enn for seint.

Kilder: Stami, KLP's arbeidslivsrapport, unio.no, KS.no, jobbvinner.no