Kommuneøkonomi
Kommune snudde: Ute av krise-lista etter et år
Med konkrete, kjappe grep, kom Stad kommune lynraskt ut av Robek: – Vi har stoppet blødningen, sier økonomisjef Ole Starheim.
Det er kommunens økonomiplan Stads økonomisjef Ole Starheim snakker om.
I februar i fjor ble kommunen i Vetland innmeldt i det fryktede Robek-registeret. 3. mars gikk kommunen offisielt ut av lista, ifølge regjeringen.no.
– Vi er veldig fornøyde – vi har stoppet blødningen. Nå må vi se hvordan vi kan stabilisere pasienten etterpå, sier Starheim om kommunens utvikling og utmeldingen.
Det var første gang Stad med sine cirka 9650 innbyggere havnet på Robek, som den eneste kommunen i Vestland.
Med Stad ute, er det nå registrert 27 kommuner i registeret.
– På riktig vei
Flere kommuner sliter mye med økonomien. Det er Statsforvalteren som melder kommunene inn og ut av Robek-lista.
Seniorrådgiver Marit Lunde hos Statsforvalteren Vestland kom til formannskapsmøtet i dag torsdag med kake og vedtaket om at Stad kommune nå er utmeldt.
– Vi kunne holdt dere lenger, men dere har fått ned gjelda. Dere har penger på bok, og er på vei i riktig retning.
Lunde var glad for å kunne komme med et slik positivt budskap, og ikke det fra i fjor da Stad måtte inn på skrekk-lista for kommunene.
Statsforvalteren hadde vært bekymret over det store låneopptaket. Nå nærmer Stad seg landsgjennomsnittet.
– Det er voldsomt bra, siden dere lå godt over. Dere tok styring, handlet og satte i gang tiltak. Nå er det viktig å stå samlet i dette og ikke begynne å vingle. Dere har hatt et felles mål og det er en imponerende jobb dere har gjort, sa Lunde til formannskapet.
Store underskudd
Økonomisjef Starheim forklarer til Fagbladet at Stad kom på Robek-lista fordi økonomiplanen for 2025-2028, som ble vedtatt i desember 2024, var i ubalanse.
– Vi hadde en økonomiplan i ubalanse. Vi kom ikke på Robek fordi vi hadde et regnskap i underskudd, sier Starheim.
Han utdyper med å forklare mer om årsaken til innmeldingen i februar i fjor:
– Vi hadde kjørt på oss en framtidig utfordring vi ikke klarte løse, og satt igjen med store underskudd i økonomiplanen. I den hadde vi brukt opp disposisjonsfondet vårt, sier økonomisjefen.
Kort etter plasseringen på Robek-lista, startet arbeidet i kommunen med å komme ut av lista.
Stans i ansettelser og innkjøp
Økonomisjefen sier det ble jobbet med å få ned driftsutgifter for 2025, slik at ikke disposisjonsfondet blir brukt opp og slik at det ble minimert.
Underskuddet i økonomiplanen skulle ned.
Det ble iverksatt det økonomisjefen kaller «realistiske tiltak».
– Fra sommeren 2025 innført vi ansettelsesstopp og innkjøpsstopp på alt som kunne stanses der det ikke kom i konflikt med liv, helse og beredskap. Det har vi aldri gjort før, sier Starheim
– Dette fikk en enorm effekt i forhold til budsjettet, også i forhold til det vi hadde trodd, sier han.
Tallenes tale er klar: Driftsresultat er nå kommet på 16 millioner i pluss. Samtidig har kommunen satt av 9,5 millioner kroner på disposisjonsfondet.
– Dette i stedet for å ha brukt 85 millioner av disposisjonsfondet, konstaterer økonomisjef Starheim.
Totalt er kommunens disposisjonsfond nå 175 millioner kroner. Omsetningen til kommunen er 1,3 milliarder kroner brutto.
Starheim skryter at samarbeidet med politikerne i kommunestyret, i arbeidet med å komme ut av Robek.
Mer jobb igjen
Nå begynner et nytt arbeid i Stad:
– Vi kan ikke fortsette med ansettelsesstopp. Vi må nå begynne å ta inn folk der det er nødvendig, men også sørge for at vi ikke havner der vi var igjen, fastslår Starheim.
På dagens møte i formannskapet advarte kommunedirektør Kristine Dahl om fortsatt harde år – selv om både tiltaksplan og samfunnsdelen er meislet ut.
– Nå må vi ut med førstehjelp til avdelinger vi har knepet for hardt i, vi må prioritere og lage organisasjonen. Det arbeidet venter oss nå, sier Dahl.
Da Fagbladet møtte økonomisjef Starheim i Stad i august i fjor, pekte han blant annet på at forskjellene mellom rike og fattige kommuner aldri har vært større. Starheim mener utviklingen verken er rettferdig eller heldig.
– Noen kommuner renner over av eiendomsskatt, kraft- og havbruksinntekter, og slipper alt av tøffe prioriteringer. De rike kommunene utgjør en tredjedel.
– Så har du en tredjedel i midten, der det jobbes knallhardt med prioriteringer for å bringe drifta i balanse. Mens den siste tredjedelen – gruppa hvor Stad kommune hører til – sliter med underskudd og ubalanse i drifta, sa Starheim til Fagbladet.
