«Det må rett og slett bli enklere å si opp folk»

Dagens strenge stillingsvern er ment å beskytte arbeidstakeren. Paradokset er at vernet har blitt en mur for dem som står utenfor. For å få flere unge i jobb, må vi tørre å revidere noe av det helligste i norsk arbeidsliv – stillingsvernet. Det må rett og slett bli enklere å si opp folk. Det er sjeldent godt for arbeidstakere å forbli i stillinger der de ikke får utviklet seg eller der de rett og slett ikke passer inn. Og det er vanskelig for arbeidsgiver å ha ansatte som ikke fungerer i stillingen.

En arbeidskontrakt skal være en gjensidig avtale: Du leverer arbeidskraft, og får lønn tilbake. Dagens lovverk har gjort dette til en enveisforpliktelse. Har du først fått fast jobb, skal det ekstremt mye til for å miste den, uavhengig av om du ikke leverer resultatene virksomheten trenger.

Dette handler ikke om å gjøre det lettere å sparke folk vilkårlig. Det handler om at bedrifter må kunne endre sammensetningen av ansatte når behovene endrer seg. Halvparten av bedriftene melder nå om endret kompetansebehov på grunn av kunstig intelligens (KI). Da kan vi ikke låse bedrifter til en bemanning som var riktig for ti år siden, men som er feil for fremtiden.

Særlig i offentlig sektor er dette et problem. Her brukes ofte tilretteleggingsplikten som en unnskyldning for å «flytte rundt» på ansatte som ikke fungerer. I stedet for å ta tak i problemet, flytter du den ansatte til en ny rolle. Det er dårlig bruk av skattebetalernes penger, og det er urettferdig overfor de tusenvis av dyktige offentlig ansatte som drar lasset.

Vi må likestille offentlig og privat sektor. Det skal ikke være vanskeligere å ta tak i prestasjonsproblemer i staten enn i en privat bedrift. Manglende resultater må bli en tydelig, saklig grunn til oppsigelse.

Kritikerne vil rope om «brutalisering». Men er det humant å la folk bli værende i jobber de ikke mestrer? Å bli i et arbeidsforhold der alle vet at det ikke fungerer, men der lovverket gjør en oppsigelse nesten umulig, er ydmykende. Et tydeligere oppsigelsesvern gir respekt, en raskere avklaring og muligheten til å gå videre til noe man mestrer bedre.

Se til Danmark. Der har de et arbeidsliv med langt lavere terskel for oppsigelser. Resultatet er ikke masseledighet og frykt. Tvert imot, resultatet er lavere arbeidsledighet og høyere omstillingsevne enn i Norge.

Vi trenger et arbeidsliv med rom for endring. Hvis vi gjør det litt mindre risikabelt å ansette feil, blir det også mye tryggere å gi en ung person sjansen. Det er på tide å gi flere en sjanse i arbeidslivet.