Den røde fare – ikke lenger like farlig?

Nesten ni prosent av Fagforbundets medlemmer sier de stemte Rødt i sist stortingsvalg.

Mange av forbundets tillitsvalgte er også engasjerte i partiet ytterst på venstre fløy.

Og mens Fagforbundet før bare hadde en håndfull lokale samarbeidsavtaler med Rødt, nærmer antallet seg nå 25.

Men er toppledelsen, eller «pampene», for å bruke et gammelt skjellsord fra venstresiden, like begeistret?

Først til røde Trøndelag.

Hjerte for Rødt og Fagforbundet

«Når barna har fri, kan jeg møte deg,» skriver han i en sms.

Håvard Krogstad-Wiborg (39) jobber i SFO i Steinkjer. Akkurat nå sitter han på bussen sørover mot Trondheim, på klassetur.

Mens elevene vrimler rundt, og Håvard krysser fingre og bein for at ingen går seg bort, setter han seg ned med Fagbladet.

– Det er helt naturlig at toppen i Fagforbundet har tette koblinger til Ap, med deres felles historie, sier Håvard, og peker på partiets utspring i fagbevegelsen på slutten av 1800-tallet.

– Men det er tydelig at de lengre nedover i forbundet har blitt mye mer åpne overfor Rødt de siste årene.

Håvard er lokalpolitiker og førstekandidat for Rødt i Nord-Trøndelag i høstens stortingsvalg. Gjennom mange år var han også tillitsvalgt i Fagforbundet.

Fiksa Rødt-støtte

Vi spoler tilbake til 7. mai. LO-kongressen er samlet ved Youngstorget. LO skal drysse om seg med millioner i valgkampstøtte til politiske partier.

Men Rødt står ikke på ønskelista til LO-ledelsen. De vil helst gi masse penger til Ap – og litt til SV og Sp.

Inn fra sidelinjen kommer Fagforbundets delegat Julie Innstrand:

– Jeg tror vi kan støte fra oss veldig gode tillitsvalgte hvis vi ikke støtter Rødt, sa Julie før avstemningen.

Hun vant fram. Vi skal snart høre mer om Julies erfaringer med Ap-dominansen, men først tilbake til Trøndelag:

– LO-støtte betyr mye for oss, særlig symbolsk, sier Håvard.

LO-leder Kine Asper Vistnes’ forbund, Fellesforbundet, gikk egentlig inn for å gi enda mer penger til Rødt. Vistnes var klar: Rødt må over sperregrensa!

– Fellesforbundet har banet vei for Rødt i LO. Personlig har jeg alltid følt meg inkludert i Fagforbundet, men jeg er ganske naiv av natur, ler Håvard.

Han talte på årsmøtet til Fagforbundet i Trøndelag, men han er ikke blant de fem utvalgte kandidatene som får ekstra støtte. Der troner kun Ap-kvinner i år.

Og partilederen hans, Marie Sneve Martinussen, måtte stå bakerst og høre Ap-politikerne tale på LO-kongressen. Heller ikke SV og Sp slapp til i år.

Avtaler binder sammen

Som lokalpolitiker samarbeider Håvard tett med Fagforbundet, med en lokal avtale for samarbeid i bunn.

Slikt samarbeid finnes ikke på nasjonalt nivå, og det er flere årsaker til at Rødt ikke har vært helt spiselige:

– Prinsipprogrammet til Rødt, slik det er i dag, undergraver hele den norske modellen, sa leder Mette Nord i Fagforbundet i 2017.

Mens Fagforbundet ønsker gode løsninger med arbeidsgiversiden, erklærte Rødt arbeidsgiver som fiende, mente Nord. Også i 2022 argumenterte hun sterkt imot Rødt. Lengre nede kan du lese hva hun mener i dag.

Elsk-hat-forhold?

Men noen steder har pipa hatt en litt annen lyd: I 2021 støttet Fagforbundet Oslo Rødts Stine Westrum. Hun var da leder for Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo.

I dag er hun faglig leder i Rødt.

– Forholdet mellom Rødt og Fagforbundet har blitt tettere, men mitt inntrykk er at det skjer veldig nedenfra og oppover, i samarbeid om lokale saker.

– En del Rødt-folk vi snakker med, beskriver et slags elsk-hat-forhold?

– Mye av misnøyen kommer jo av at det mildt sagt er lite partimangfold på toppen, samtidig som mange tillitsvalgte og medlemmer stemmer på Rødt og SV, sier Stine Westrum.

Ensom SV-svane

«Mangfoldet» i toppledelsen har Jeanette Romslo, leder av Fagforbundet Ung og SV-politiker, stått for. Da hun gikk inn i rollen i 2022, sa hun:

– Det er en veldig innarbeida partikultur i ledelsen i Fagforbundet. Man refererer bare til «partiet» når man snakker om Ap. Men ikke alle er der.

I høst går hun av som leder.

– Du ville utfordre partikulturen. Hvordan har det gått?

– Jeg synes det har gått bra. Jeg synes det er mer rom for politisk mangfold i dag enn da jeg begynte å engasjere meg i 2015, sier Jeanette.

Hun mener Ap fortsatt tar for stor plass, selv om det er blitt mer rom for at partitilhørighet er et personlig valg. 

«Å hive penger etter Rødt», slik man gjør nå, er ikke nødvendigvis løsningen:

– Vi må bygge en grunnmur. Vi må etablere gode avtaler med hele venstresiden. Rødt fronter mange saker som er viktig for oss, som tannhelse, sier hun.

Fagforbundet har rundt 200 lokale samarbeidsavtaler med Ap, anslår forbundets politiske avdeling. Med SV og Rødt er tallet i overkant av 40 og i underkant av 25.

Fortsatt kritiske i Rødt

For seks år siden fjernet Rødt en omdiskutert formulering i programmet, om at «pampeveldet i fagbevegelsen» hører til «borgerskapet». En «pamp» er en godt betalt leder, og begrepet brukes mest nedsettende.

– Hovedkonflikten nå, slik jeg ser det, er at vi i Rødt fortsatt er kritiske mot pampeveldet, selv om vi ikke bruker akkurat det ordet. De på toppen er for lojale mot Ap og EU i saker som pensjon og kraft, sier Håvard.

Nå formulerer Rødt seg slik: «Arbeiderbevegelsen har (…) fått et sjikt av profesjonelle ledere som synes å lytte mer til parti, stat eller til og med EU, enn med den organiserte arbeiderklassen.»

Mye å tjene?

Fagforbundet har mye å tjene på å breie ut det politiske samarbeidet, slik de har gjort de siste ti til tjue årene, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.

– Om det kun er med SV, eller også Rødt, vurderes i den enkelte kommune eller fylke. Det handler jo også om at Rødt har utviklet seg. Fagforbundet og Rødt er enige om mye, som kamp mot innleie og privatisering.

– Har Fagforbundet noe å tape på å breie ut?

– Det er sikkert enkelte ihuga Ap-ere som mener det, men jeg tror tiden da LO-forbund var veldig lojale mot Ap, er forbi. Medlemmene har jo stemt på andre partier i mange, mange år.

Tror på endring

Lydtekniker Mari Røsjø er leder av Fagforbundet Teater og Scene og engasjert i Rødt i to tiår.

– På de årene har forholdet blitt mye tettere, særlig lokalt, som i Oslo, men jeg vil også si nasjonalt, sier Mari.

– Jeg har aldri opplevd mistenkeliggjøring for min Rødt-bakgrunn. Det er høyt under taket i min fagforening, og vi er mange Rødt-folk. Jeg har også sittet i fylkesstyret i Fagforbundet Oslo, og mitt inntrykk er at kulturen der er blitt mer åpen, sier Røsjø.

– Men hvis du skulle nådd toppen i eget forbund, hadde partiboka stoppa deg da?

– Jeg har også hørt at man må være Ap-medlem i ledelsen, men jeg håper det er rom for å representere medlemmene også der, sier Røsjø.

SV-seier om yrkesskade

Delegaten som sikra Rødt-støtte, Julie Innstrand, viser seg å være SV-medlem. Til daglig er hun badevakt på Fosen. Rødt og SV har stått på barrikadene for arbeidsfolk, mener hun.

– De har tatt kamper der Ap ikke har vært synlige, sier Julie.

Før sommeren sikret SV et historisk flertall for et forbedret regelverk for yrkesskade, helt i tråd med fagbevegelsens «bestilling». Ap ble med på oppløpssiden.

Når Julie står på stand med Fagforbundet, synes hun det fortsatt er for mye Ap-snakk.

– Det er et politisk glasstak i Fagforbundet, som må brytes. Jeanette Romslo har brutt gjennom som SV-er i ledelsen, sier Julie.

Hun sier hun kjenner til personer i Fagforbundet som er medlem i Ap, men som «strengt tatt har en annen partitilhørighet». Julie håper ledelsen snart inkluderer flere:

– Om ikke leder, så kunne vi gjerne hatt en nestleder, som kunne fått plass i SVs eller Rødts sentralstyre, sier hun.

Fafo-forsker Kristine Nergaard sier lederen ikke formelt sett må være Ap-medlem.

– Men det kan hende at det reelt sett er slik, hvis de fortsatt vil ha en leder som sitter i Ap-organer, slik som Mette Nord sitter i sentralstyret til Ap i dag.

Enige med Rødt om velferd

Nettopp Mette Nord mente altså i 2017 at prinsipprogrammet til Rødt «undergraver den norske modellen».

– Mener du fortsatt det?

– Vi ser at Rødt har enkelte politiske saker som ikke bygger opp under den norske modellen, blant annet rundt lønnsdannelse, frontfaget og tariffarbeid. Det mener vi er forhold partene i arbeidslivet må håndtere, sier Nord.

Hun ser at Rødts program har endret seg i språkform siden hun uttalte seg sist, men slår fast:

– Jeg synes ikke vi skal bruke så mye tid på å dra fram uenigheter tett før et valg – jeg synes vi heller skal samle kreftene om de viktige sakene: Redusere forskjeller og få folk i jobb, sier Nord.

– Har Rødt beveget seg politisk i «riktig retning» for Fagforbundet de siste årene?

– Vi er enige med Rødt om en sterk offentlig sektor, hele, faste stillinger og at velferdspenger skal brukes på velferd. Vi har god dialog med Rødt på Stortinget, på fylkesnivå og fagforeningsnivå. Hovedsaken er at vi jobber for at vår politikk skal gjennomføres. For å få til det er vi avhengig av en sterk venstreside, som også inkluderer Senterpartiet.

– Stine Westrum «opplever liten vilje» til å la partimangfoldet får plass i ledelsen. Andre snakker om «politisk glasstak»?

– Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har demokratiske prosesser der noen stiller seg til disposisjon, pekes på via valgkomiteer og videre demokratiske prosesser.

– Så det er rom for Rødt-folk i toppledelsen til Fagforbundet, slik du ser det?

– Jeg kan ikke si verken ja eller nei på det, for det er ikke jeg som avgjør det. Det er medlemsdemokratiet som velger, og vi har gode prosesser.

Rødt-folk inn i LO-ledelsen?

Håvard fra Steinkjer starta som miljøterapeut på bolig for rus og psykiatri, der han var plasstillitsvalgt for Fagforbundet. Nå er han i skole og SFO.

Og til høsten er han – kanskje – på Stortinget for Rødt. På én måling var han inne.

Håvard har stor tro på en fremtid der Rødt og fagbevegelsen står enda tettere. De som prøvde å få Rødt-mannen Markus Hansen inn i LO-ledelsen i år, ble kraftig nedstemt:

– Men ved neste kongress velges en med Rødt-bakgrunn inn. Det tror jeg sterkt på!

– Men så er jeg altså ganske naiv av natur, gjentar Håvard, og ler.