Da brannstasjonen brant, begynte problemene for alvor
Først brant brannstasjonen. Så truet kvikkleira. Kommunen er på tomtejakt. Mannskapet ved Nannestad brannstasjon håper på bedre tider.
– Her var det ganske semmert i utgangspunktet, ja, innrømmer utrykningsleder Hans-Petter Karlsen i Nannestad.
Så ble det mye verre.
For mens de var på utrykning, brant det hjemme på brannstasjonen. Den startet i lokalet vegg i vegg, som var kombinert lager for kommunen og vaskeri for brannmannskapet. Alle lokalene ble røykskadd.
Deretter tårnet problemene seg opp.
I det minste en vaskemaskin
19 deltidsmannskap går turnus på Nannestad brannstasjon i Øvre Romerike brann og redning IKS. De har en 1960-talls brannstasjon med dertil fasiliteter på Bahus like utenfor Nannestad sentrum.
Her har det aldri vært forskriftsmessige rene og urene soner, ei heller sluser og ikke noe tilpasset vaskeri for klær og utstyr. Men, de hadde i det minste vaskemaskiner i tilstøtende lokaler, lokaler som kommunen også brukte til lager.
Var på utrykning
Så skjedde det som kan skje: En minilaster selvantente. Den var parkert i samme bygning der mannskapet hadde vaskemaskiner til utrykningsklærne.
Mannskap selv var på utrykning.
Uheldigvis så hadde ikke brannstasjonen varslingsanlegg, slik det hender at fattige kommuner ikke har råd til.
Hell i uhell så hørte mannskap på frivakt rykter om at brannstasjonen brant. De rykket ut til stasjonen sin.
Kunne mistet alt
Utrykningsleder Karlsen ser tross alt det positive i det.
– Vi hadde jo i det minste bilene og utstyret vårt ute da det skjedde. Vi er godt utstyrt med en ganske ny mannskapsbil, tankbil og tre lettbiler, forteller han. I vognhallen er også parkert en ATV med henger.
– Det ville jo vært ille om vi hadde mistet alt.
Holdt brannen i sjakk
Heldigvis hadde de fortsatt en reservebil, som egentlig ikke skulle vært der. Mannskapet som var på frivakt, fikk den ut.
Uheldigvis hadde de verken røykdykkerutstyr eller bekledning, siden det var utrykning og det ennå ikke var investert i reservesett.
– Men de fikk nå i hvert fall spylt vann på brannen på avstand og holdt den i sjakk, sier Karlsen.
Verneombudet satt foten ned
Vi står i vognhallen og ser på skadene. Ved siden av brannbilene er det slått opp en enkel vegg dekt med bygningsplast mellom bilene og branntomta. Det er ni måneder siden brannen. Lukta kjennes fortsatt, selv om målinger nå viser at lufta er ok.
Dessverre hadde stasjonen felles friskluftanlegg med nabolokalet som brant. Dermed pøste anlegget røyken rett inn i vognhall, utstyrsrom, oppholdsrom og treningsrom.
– Alt her var fylt med røyk, forteller Karlsen. Selv som brannmann røper han at dette røyklaget var imponerende tjukt.
– Det var så tett. Vi kunne ikke se noen ting. Hadde det ikke vært for at vi var på utrykning, ville ikke bilene overlevd, fastslår han.
Kompliserte rutiner
De gamle lokalene var for lengst utdatert og langt fra i henhold til Arbeidstilsynets krav.
– Vi klarte likevel å holde ting ganske reint etter oppdrag, forteller Karlsen.
Det er mer kompliserte rutiner nå.
– Nå kjører vi utrykningsklær til Jessheim for vask etter utrykning, forklarer Karlsen, og drar litt på det på spørsmål om det fungerer.
– Jessheim er ikke rigget for å bistå flere stasjoner, og det blir lett surr med ei sokk her og en annen der. Dessuten så har vi tre fire dager med kun ett sett bekledning.
Så ble det stopp igjen
Ni måneder senere er brannmannskapet i Nannestad fortsatt på branntomta, men bare for å parkere biler og utstyr. Da brannen var slukket, begynte nemlig nye problemer.
Etter utlufting og vasking satt verneombudet foten ned for videre bruk av brannstasjonen. Røyklukta hang der for ni måneder siden. Det gjør den fortsatt.
– Vi kunne ikke bruke dette som oppholdsrom, sier Karlsen.
De fikk disponere en brakkerigg ved siden av, men den er ikke laget for brann og redning og deres behov for rene og urene soner.
Kommunen tok ansvar og bestilte en moderne brakkerigg, en slik som allerede er klargjort med rene og urene soner. Så støtte de på neste problem: Kvikkleire!
Ingen nye tiltak
Dagens brannstasjon står i kvikkleireutsatt område. Å sikre området ble for dyrt for kommunen. Politikerne sa nei og vil heller finne ei ny tomt.
– Da sikker byggegrunn ikke kan dokumenteres i henhold til plan- og bygningsloven i Bahusområdet, kan vi ikke søke om nye tiltak her, forklarer virksomhetsleder Cecilie Bjerkli i Nannestad kommune.
Dette gjelder også etablering av ren og uren sone.
Kommunen er fortsatt på tomtejakt for framtidig ny brannstasjon, men nå har de funnet en midlertidig løsning i Nannestad sentrum, i Mikkel Revs vei.
Telt og brakker
Planen er at her skal det settes opp et isolert telt og en brakkerigg.
– Denne vil ha ren og uren sone, garderober med toaletter, møterom og personalrom og i teltet, en vognhall med plass til to brannbiler, forteller Bjerkli.
– Det kan bli en bra løsning det, mener Karlsen.
– Vi kan opprettholde HMS og tjenesten med en slik midlertidig stasjon. Som brannmenn skal vi klare dette, men som innbygger så er jeg jo litt fortvilet over pengene som brukes på midlertidige løsninger, sier han.
Kritiserer ikke kommunen
Det er mange år siden brannmannskapet burde flyttet ut av bygningen fra 1969, og uhellene kan i stor grad sies å være følgefeil av manglende investeringer gjennom år. Karlsen er likevel forsiktig med å kritisere kommunen.
– Jeg skjønner at kommunen må gjøre tøffe prioriteringer og blir ilagt stadig flere oppgaver. Samtidig så er det slik at beredskap koster, og det blir ikke billigere, sier han. Eierkommunene har nå vedtatt nye brannstasjoner. Hurdal har bygget sin. Også på utstyr og biler er det gjort store investeringer og driftsbudsjettene er økt.
– Vi lever i en tid der det er viktig å prioritere beredskap, påpeker Karlsen. Han er bekymret over generelt dårlig vilje til å investere.
Tre år eller mer
– Det jobbes parallelt med dette med å finne tomt til en ny, permanent stasjon, opplyser Bjerkli.
Tidsaspektet er anslått til tre år eller mer. Det avhenger av valg av tomt og nødvendige planprosesser.
– Vi håper den nye midlertidige stasjonen vil gi bedre arbeidsforhold i de kommende årene. Vi forstår godt at situasjonen er utfordrende for brannmannskapet. De har håndtert en krevende periode med stor profesjonalitet, og det setter vi pris på, sier Bjerkli.
