Brannkonstabel Trym skadet skulderen under pålagt trening. Nå kjemper han for å få erstatning

Brannkonstabel Trym Ringseth Hansen kjemper mot staten. Saken kan sette presedens for alle i blålysetatene.

TØFT: – Jeg følte meg brukt som en prøvekanin, og måtte ta konsekvensene av skaden selv, sier Trym Ringseth Hansen.
Publisert

De skal redde mennesker og verdier, men møter som oftest blankt avslag på yrkesskade om de får en skade mens de trener på å gjøre nettopp det.

Fikk avslag på avslag

AVGJØRENDE: Brannkonstabel Trym Ringseth Hansen og forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby klare for innspurten.

Brannkonstabel Trym Ringseth Hansen ved Oslo brann- og redningsetat (OBRE) kjemper for yrkesskadeerstatning etter at han fikk ødelagt skulderen under trening.

Han har fått avslag fra NAV og på klage.  Trygderetten støttet NAVs tolkning, som krever at noe uforutsett skal ha skjedd før en skade er yrkesskade.

Ingen bestrider at skaden oppstod i arbeidstiden og at oppgaven var pålagt. 

Derfor får de avslag

Dagens tolkning av trygdeloven gjør det nær umulig for brannkonstabler og ansatte i helse, å få yrkesskadeerstatning om skaden oppstår i treningsrommet eller på øvelse.

Det må i så fall ha skjedd noe som retten kan definere som helt uforutsett eller urimelig belastende.

Kjemper mot rigid tolkning

Nå står kampen i Borgarting lagmannsrett. Dommen faller i løpet av september. 

– Vi er uenige i måten trygdeloven tolkes. Nå jobber vi for å få tolkningen tilbake til det vi mener lovgiver har ment, sier advokat i Fagforbundet, Anne-Gry Rønning-Aaby, som representerer Ringseth Hansen.

Dette er uenigheten

Hva som defineres som yrkesskade, avgjøres av trygdelovens paragraf 13.3.

Staten og Fagforbundet er sterkt uenige om tolkningen av paragrafen

Det strides om hvorvidt det må en uforutsett hendelse eller unormal påkjenning til under treningen, for at skade skal godkjennes som yrkesskade.

Politi og ansatte i Forsvaret er beskyttet av egne lover under øvelse, men ville møtt de samme tolkningene av loven ved skade under tilsvarende treningsforhold. Dommen vil derfor være viktig også for ansatte i disse etatene.

Smalt til i skulderen

For fire år siden ligger Trym på benken i treningsrommet til Oslo brann- og redningsetat (OBRE). 

Etaten skal teste forskjellige styrketester for brann- og redningsansatte. 

Trym er beordret til å teste den såkalte Trønder-testen.

Resultatet av treningen skal legges til grunn for anbefalinger til Arbeidstilsynet. Det er en del av arbeidet med nasjonal standard-test for årlig sertifisering av røykdykkere.

Oppgaven Trym skal teste akkurat nå, er å løfte sin egen vekt – 83 kilo – i benkpress med seks repetisjoner. 

Da smeller det til i skulderen. 

Avgjørende for framtidige saker 

Et muskelfeste er revet løs. Skulderen må opereres. Skaden viser seg å være alvorlig. Trym blir sykmeldt i ti måneder.

Det er starten på fire år med smerter, hard opptrening og behandling.

–  Jeg går fortsatt jevnlig til fysioterapeut. Skulderen fungerer ikke optimalt, forteller han da Fagbladet møter ham i en pause i retten.

Både Fagforbundet og motstander Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet legger vekt på at utfallet av saken er særdeles viktig. 

Saken kan avgjøre framtidige beslutninger om yrkesskade ved trening eller øvelser på jobb.

 Tviholder på tolkningen

I dag må det ha skjedd noe uforutsett for at skade under trening skal kunne kalles yrkesskade, slik NAV, klageinstanser og trygderetten tolker loven.

Den tolkningen tviholder staten på.

– Det vil være en utvidelse av det som er gjeldende rett i dag, dersom motpart får medhold, sa advokat Gro Grytli Mostuen, som representerer staten i retten, i retten.

Og det betyr at nye avgjørelser kan komme til å følge denne.

–  NAV og trygderetten kommer til å rette seg etter det lagmannsretten bestemmer, påpekte Grytli Mostuen.

 Ikke i henhold til lovgiverens ønske

Tryms advokat Anne-Gry Rønning-Aaby er enig.

– Dommen vil ha konsekvenser for alle ansatte i blålysetatene, fastslår Rønning-Aaby.

Men tolkningen staten legger til grunn, er hun sterkt uenig i.

– Vi mener det ikke er i henhold til hva lovgiveren ønsket.

Det betyr at hun mener stortingsflertallet bak loven egentlig ønsket at slike saker ville ende i erstatning.

Sender inn melding om yrkesskade

Tilbake til treningsrommet i Oslo brann- og redningsetat, dagen for fire år siden. 

Hverdagen til Trym skal straks kastes om kull.

Han varmer opp med med 40 og 60 kilo. Det går fint. Så legges 83 kilo på stanga. På andre repetisjon smeller det i skulderen. Trym klarer ikke å løfte høyre armen etterpå. Et legebesøk og MR-undersøkelse avslører alvoret.

Han sender kjapt inn melding om yrkesskade til NAV. Avslaget kommer som lyn fra klar himmel.

 Overrasket over avslag

–  Jeg trodde at vi var sikret ved skader på jobb. Først tenkte jeg at jeg ikke var grundig nok i opprinnelig melding og sendte utfyllende forklaring, forteller Trym.

Da avslaget kom, føltes det helt uvirkelig for ham.

–  Jeg ble jo beordret til å gjøre testene. Det var en del av jobben. Det var som å bli brukt som prøvekanin i utredning av tester, og ta skaden på egen kappe. 

– Ikke risikofylt trening

Han er glad for at daværende hovedtillitsvalgt, Audun Olsen-Skalderhaug, tok saken og fikk den inn for Fagforbundet og advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

– Jeg følte meg veldig liten i et stort system, sier han.

Nå sitter han og hører på statens advokat forklare hvorfor staten mener det er forskjell på om en slik skade oppstår under trening eller i en skarp situasjon. 

Hadde han skadet skulderen under utrykning, ville de ikke stått i retten. Da hadde skaden blitt dekt som yrkesskade.

– Det er ikke grunnlag for å si at dette var risikofylt trening. I motsetning til i en faktisk situasjon er det mulig å planlegge under trening, argumenterer Grytli Mostue.

Krever målrettet trening

Anne-Gry Rønning-Aaby avviser den angivelige mangelen på skaderisiko og viser til undersøkelser. 

Hennes syn understøttes av tidligere brannkonstabel Olav Nordeng fra Trondheim, som har nær kjennskap til testen og vitnet om at den krever forberedelser med to, tre måneder med målrettet trening.

En slik forberedelse hadde ikke Trym.

Det kostet en skadet skulder.

– Dette bør ikke være vanskelig

–  Vi aksepterer allerede en høy risiko i jobben, en risiko utover det normale, men ikke at vi er uten dekning ved skade, sier Audun Olsen-Skalderhaug, som var hovedtillitsvalgt i OBRE da Trym skadet seg. 

Han mener det ikke bør være vanskelig å avgjøre slike saker. Som HTV har han opplevd flere av dem.

–  Det er ikke noe nytt. Flere har skadet seg under trening og øvelse. Når dette avslås som yrkesskade, blir det til at vi ikke tør å trene på det vi bør trene på, av frykt for skader, sier han.

Prinsipielt viktig for flere

Innen fire uker skal dommen falle i Tryms sak.

–  Det prinsipielle spørsmål saken reiser har stor betydning for yrkesutøvelse innen brann og redning, men også for andre yrker hvor det er nødvendig med øvelser og tester nær faregrensen for skade, fastslår advokat Anne-Gry Rønning Aaby.

 

 

Powered by Labrador CMS