Bemanningstopp hevder pasienter vil dø alene hvis kommunene fortsetter å overby hverandre

Det burde være en selvfølge, men vi nevner det likevel: De som forsyner Helse-Norge med vikarer, ligger selvfølgelig ikke og drar seg om morgenen. Når vintersola letter på sløret over Aker Brygge i Oslo, har telefonene kimt i flere timer i etasjen over Vinmonopolet i Bryggegata, hvor bemanningsbyrået Konstali Helsenor AS holder til. Litt mindre selvfølgelig er det kanskje at direktør Svein Konstali ikke er like glad for alle inngående telefoner. Noen får ham nærmest til å snurre rundt sin egen akse i frustrasjon, til tross for at han har tusen teppelagte kvadratmeter å boltre seg på:

– Bare i morges har vi hatt tre–fire telefoner fra sykepleiere i kommunene som vil jobbe hos oss!

– Kommunalt ansatte sykepleiere som heller vil bli vikarer hos dere?

– Ja, helt til de får høre at vi bare betaler tariff, verken 100 eller 50 kroner mer. Da er de ikke interessert lenger.

• Vikarbudsjettet i kommunen eksploderte: Etter sprekk på over 600 prosent trakk ledelsen i nødbremsen

Truer velferdssamfunnet

Denne uka fikk alle landets kommunedirektører og hovedstyret i KS epost fra direktøren i Konstali Helsenor AS. Teksten i emnefeltet varslet alvor: «Helsebemanningsinnleie som truer velferdssamfunnet».

Over halvannen A4-side langer Svein Konstali ut mot «kommuners uansvarlighet mht. innleie fra byråer som konkurrerer på lønn alene.» Han lenker til en skrekk- og advarselartikkel i Dagbladet om en 25 år gammel sykepleier som reiser land og strand rundt og innkasserer skyhøye «sjokklønninger». Han beskriver hvordan han mener kommunene forringer både sin egen og rammeavtaleleverandørers rekrutteringskraft og mulighet til å beholde arbeidskraft ved å handle til ukontrollerbare priser i det han kaller «spotprismarkedet».

– Jeg sendte mailen fordi vi ikke lenger kan ha det sånn: Når kommunene lønner sine egne sykepleiere med 300 kroner i timen, mens innleide får 400 kroner eller mer, ødelegger de både for seg selv og oss. Da vil verken det offentlige få ansatt folk i faste stillinger eller vi som har rammeavtaler og betaler tarifflønn få kandidater til oppdragene våre. Heretter må alle kommuner opptre ansvarlig, tordner Konstali.

• Slik lokker bemanningsbyråer offentlig ansatte med millionlønn og bonuser

Svikt

I e-posten hevder Konstali at for mange kommuners konkurransebetingelser ikke tar hensyn til at markedet for helsepersonell er i ubalanse. Han skriver at deres «innkjøpsfaglige feil» har gjort det mulig for useriøse byråer å tjene seg rike på krisesituasjonen og føre oss alle enda lenger ut i uføret:

«Som en konsekvens av dette presses kommuner av hensynet til forsvarlig helsebemanning til å leie inn fra andre enn rammeleverandører (som på sin side mister sine vikarer til de som konsekvent står utenfor og leverer stadig mer ved å spekulere i denne innkjøpsfaglige feil.)»

Konstali er ikke et øyeblikk i tvil om hvor det hele begynte:

– Dette er et problem skapt av offentlig sektor. Vi har en samfunnsmodell med et offentlig finansiert velferdssystem som skal sørge for at vi alle – høy og lav – får hjelp den dagen vi rammes av ei krise eller ligger der. I dette systemet har sykepleieren en nøkkelposisjon, og det er offentlig sektor sitt ansvar å sørge for at vi til enhver tid har nok sykepleiere her i landet. Den jobben har de sviktet. Det er de som har ansvaret for at unge mennesker heller vil bli influensere enn sykepleiere, og for at vi nå er utsatt for det motsatte av sosial dumping.

– Det motsatte av sosial dumping – har du et konkret ord som beskriver hva du mener?

Konstali bevilger seg en sjelden tenkepause, men trenger ikke mange sekunder:

– Ran. Sykepleierran, slår han fast.

De 12 første

Konstali har ingen problemer med å innrømme at også han lenge har levd godt på offentlig sektors kanskje største tabbe. Men det begynte ikke sånn, bedyrer han:

Tidligere KrF-politiker, bankmann og eiendomsmegler Svein Konstali entret bemanningsbransjen da privat utleie av arbeidskraft ble tillatt i 2000. Ifølge seg selv var han faktisk aller først og har deltatt i samtlige 500 (Konstalis tall) offentlige konkurranser om levering av sykepleiervikarer som har vært arrangert. Han hevder også at han helt tilfeldig, da han leste en artikkel i Aftenposten et år før helseforetakene så dagens lys i 2001, forsto at «Helsenor» kunne bli et godt merkenavn for en som hadde til hensikt å leve av å levere helsevikarer i Norge. Sist, men muligens ikke uten betydning, hevder han at forretningsimperiet hans – i likhet med det norske samfunnet – er tuftet på et kristent verdigrunnlag, og i utgangspunktet ble etablert for å dekke et omsorgsbehov, kombinert med helsesektorens daværende utfordringer med å fylle helgevakter.

Konstali Helsenor AS’ første ansatte var 12 nyutdanna norske sykepleiere som ble leid ut til lungemedisinsk avdeling på Ahus. Sånn ville Konstali aldri gjort det i dag, sier han:

– Samfunnsnytten av vår første leveranse var null og bidro ingenting til å avhjelpe sykepleiermangel. Norske sykepleiere skal etter min mening rett inn i et ansettelsesforhold i det offentlige.

Vel tjue år seinere er bare en håndfull av Konstali Helsenor AS’ 800 helsevikarer norske. 700 kommer fra våre nordiske naboland, anslår han. Foreløpig. I takt med at sykepleiermangelen brer om seg, også utenfor Norges grenser, må vikarene stadig oftere rekrutteres fra land lenger unna.

– Er det moralsk greit å hente arbeidskraft fra land som er i samme uføre som oss?

– Er det moralsk rett å la pasienten dø alene? Kontrer Konstali.

– Dette er konsekvensetikk. Vi må vurdere de tilgjengelige alternativene opp mot hverandre. Jeg utdanner ikke nye sykepleiere – jeg går inn og avhjelper nøden som følger av offentlig svikt ved å sørge for at kompetente sykepleiere som måtte være ledige til enhver tid sendes dit hvor behovet er størst. Nå må vi ut av Norden for å finne nok kompetente folk til å ivareta helt grunnleggende funksjoner i vårt velferdssamfunn.

• Vikarbyrå ville tilby konkurrentens leder vikarjobb som sykepleier

694 ord inkludert tips

I 2021 brukte norske kommuner 1,76 milliarder kroner på vikarer, mens helseforetakene brukte 647,7 millioner kroner på vikarinnleie, ifølge en kartlegging Norsk Sykepleierforbund har gjort. Konstali Helsenor AS leide alene ut helsevikarer til norske kommuner og sykehus for svimlende 171.849.225 kroner. Konstali vil ikke oppgi hvor mange kommuner selskapet har rammeavtale med, men opplyser om at de leverer til 150 kommuner.

Rett skal være rett: Svein Konstali sender ikke en skjennepreken på 694 ord landet rundt, uten samtidig å foreslå løsninger for kommuner som vil ut av overbudsuføret og sikre seg mot «sykepleierran».

Under overskriften «Slik gjør man det», foreslår han følgende:

1. Beregn snitt innleid timepris ved å dele faktura-sum på antall timer innleid ifølge samme faktura (gjerne med timer levert sist juli).

2. Kontroller sykepleiervikarens timelønn (som hensyntatt likebehandlingsreglene skal fremgå av samme faktura) mot lokal tariff.

Han oppfordrer også kommunene til å lage interne retningslinjer for vikarbestillere:

1. Innhente forhåndsbekreftelse på at innleide vikarer lønnes etter lokal tariff.

2. Innhente byråets vikarlønninger inkl. sommerbonus.

3. Kontrollere vikarlønn mot lokal tariff.

Ser ingen annen løsning

Konstali forventer at brevet hans får konsekvenser og at kommunene – «i hvert fall de som er styrt av realpolitikere og ikke av idealister» – griper muligheten og følger hans råd.

– Hva mener du?

– Når du kommer langt nok ut på fløyene, så fins det ekstremister på begge sider. I en del kommuner tror politikerne at de kan klare seg helt uten oss og lar være å kjøre offentlige anskaffelser. Da ender de gjerne på spotmarkedet.

Han gjør oppmerksom på at bemanningsbyråer i helsesektoren, i motsetning til andre som driver med utleie, opererer i et marked som ikke er kundestyrt:

– Sykepleiere er mangelvare. Hvis jeg drev med rent a car, kunne jeg aldri snakket sånn til kundene mine. Men siden jeg driver med rent a nurse, kan jeg si alt dette uten å bli feid av banen. Kundene er i nød – de må ha arbeidskraft.

– Det du beskriver høres ut som arbeidstakers marked, er ikke det egentlig fortjent når vi snakker om sykepleiere?

Svaret er kort:

– Det er mulig, men det er ikke tema her.

Når vi spør om det er mulig å tenke seg andre veier ut av krisa, rister han på hodet:

– Nei.

– Hva med å stenge helt for privat utleie av sykepleiere, ville ikke det langt på vei løse problemene?

– Nei. For det første risikerer man da at pasienten dør alene. Det å si at det ikke er bruk for oss, er et politisk utsagn, men det er også et hjerterått utsagn. Sykepleiere er en begrenset ressurs – jeg sørger for effektiv utnytting av ressursen. Hvis du sier at jeg er en velferdsprofitør, så spør jeg: Er det bedre å være en velferdssabotør?