Barselavdelingen scorer dårligst: – Et varsku
Anne Rigmor Eliassen har 23 år som barsel- og barnepleier bak seg. De ferske tallene fra Helsedirektoratets brukerundersøkelse overrasker ikke henne.
Denne uka kom ferske tall Helsedirektorat. 13.000 kvinner har svart på spørsmål om hvordan de opplevde svangerskapsoppfølging, fødsel og barseltid.
Resultatene viser at kvinnenes opplevelse av informasjon om egen fysiske og psykisk helse etter fødsel på barselavdelingen får den dårligste scoren - 60 av 100.
Trist for kvinnene
Det overrasker ikke barsel- og barnepleier Anne Rigmor Eliassen. Hun har 23 år bak seg på føde- og barselavdelingen på Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. De siste tre årene har hun jobbet som rådgiver i sykehuskontoret til Fagforbundet.
– Dette er et varsku. Det er veldig trist, fordi disse kvinnene har et stort behov for mye informasjon, det er det ingen tvil om. Barsel- og barnepleiere på barselavdelingen har mye informasjon vi skal gjennom, og denne brukerundersøkelsen viser at det er hull i informasjonen som vi er nødt til å dekke. Vi må jobbe tettere sammen med jordmødrene, og fordele arbeidsoppgavene bedre enn i dag så vi kan komme i mål.
Droppet sommermånedene
Det er første gang på åtte år at Helsedirektoratet undersøker kvinnenes erfaring med føde- og barselomsorgen. Flere stemmer har kritisert forholdene de siste årene.
Kvinnene i den ferske undersøkelsen er mer positive til opplevelsen på fødeavdelingen. Her svarer 8 av 10 av de er svært fornøyde, men det er variasjoner i utvalget.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden august 2024 til februar 2025.
At de mest hektiske sommermånedene ikke er med, fikk kritikk. Heller ikke kvinner som fødte et dødt barn fikk være med i undersøkelsen.
I april i år snudde Helsedirektoratet, og en ny undersøkelse som inkluderer disse gruppene, vil komme senere.
– Selv om kvinner med dødfødsler utgjør en liten gruppe, er det særdeles viktig at vi får høre hvordan de har opplevd informasjonen om deres fysiske og psykiske helse etter fødsel. Det samme gjelder kvinner som har født under transport eller hjemme, som heller ikke var inkludert i den første undersøkelsen, sier Eliassen.
Hun er også veldig spent på hva undersøkelsen fra sommermånedene vil vise.
– Vi vet at det er aller størst press på avdelingen i sommermånedene. Vi er underbemannet fordi ferie skal avvikles.
Hun peker på at jevnt over er variasjoner mellom små og store enheter, men legger til:
– Det er ingen tvil om at det er et enormt press på de store enhetene.
Lite tid til amming
Også kvinnenes opplevelse av informasjon om barnet under barseloppholdet får en av de laveste scorene i undersøkelsen - 64 av 100.
Denne kategorien inkluderer spørsmål stell av barnet, men også ammeveiledning.
Eliassen mistenker at ammeveiledningen drar ned scoren for denne kategorien.
– Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at ammeveiledningen får mindre tid når det er høyt pasienttall, sier hun.
Men ammeveiledning er ikke noe du kan løse på et par minutter, understreker hun.
– Du må ha god tid til å være til stede med pasienten – ammeveiledningen er selve grunnlaget de har for den store oppgaven de skal ta fatt på når de kommer hjem, og ikke lenger er omringet av helsepersonell. Det er både viktig for mor og barn.
Samtidig inneholder undersøkelsen noen lyspunkter for ansatte på barselavdelingen.
Kvinnene gir relasjonen til personalet, og ivaretakelse av partner en score på 80 og 81 av 100.
Det gleder Eliassen.
Mer heltid og oppgavedeling
Den erfarne barsel- og barnepleieren mener en av de største utfordringene de møter i yrket, er mangelen på hele faste stillinger.
– De færreste av våre medlemmer har 100 prosent stiling. Det er mye deltidsarbeid. Med hele faste stillinger ville man fått en bedre tilstedeværelse av barsel- og barnepleiere, sier Eliassen.
Hun tror det kan skyldes at kompetansen deres ikke anerkjennes fullt ut:
– Vi er best på barselundervisning, men vår kompetanse brukes ikke godt nok. Jeg tror det også handler om at vår kompetanse ikke anerkjennes fullt ut. Sykehuset setter oftere inn sykepleiere og jordmorstudenter fordi de har medisinlæring, og sånn sett kan dekke en større pasientgruppe – men vi har spesialkompetanse, og er samarbeidsvillige. Jordmødre må få jobbe med det de er utdanna til, tett sammen med barsel- og barnepleiere. Når vi samarbeider, er vi som hånd i hanske! sier hun.
Hun mener løsningen er bedre oppgavedeling.
