MENINGER | Barselomsorg

VIKTIG START: Barselomsorg handler ikke bare om å overleve fødselen. Det handler om å starte livet, skriver Marie Bjerkland Dillerud.

Barselomsorgen i Norge er i ferd med å kollapse

De første 1001 dagene er avgjørende for et barns utvikling. Når starten av et liv svikter, får det konsekvenser.

Publisert

I mediene leser vi stadig om jordmormangel og en fødselsomsorg på randen, om utmattede jordmødre som vurderer å gi seg og avdelinger som mangler både kompetanse og kapasitet. Dette er viktige temaer. For vi barnepleiere står der vi også, side om side, både dag og natt. Likevel forblir debatten ufullstendig.

Barselomsorg handler om langt mer enn fødselen – det handler om starten på livet. Vi som trøster, vasker, veileder og passer på de aller minste og deres foreldre. Vi møter nybakte foreldre med heiarop og «dette klarer du», og bidrar til trygghet i livets skjøreste overgang.

Ikke en del av utdanningen

Både jordmor og barnepleier har spesialkompetanse basert på dyp faglig innsikt, erfaring og et brennende engasjement for familieomsorg. Likevel er det ofte slik at kunnskapen vår og verdien av arbeidet vi gjør ikke får den anerkjennelsen det fortjener. På barselavdelingene står vi ofte alene med nyutdannede sykepleiere – eller med kollegaer fra helt andre fagområder, som hjerte-, lunge- eller nevroavdelinger – som knapt har fått innføring i barselomsorg. De gjør sitt aller beste, men hvordan skal noen forstå hva et mor-barn-vennlig initiativ innebærer, når det aldri har vært en del av utdanningen? Hvordan skal man kunne gi trygg og faglig veiledning i amming, når morsmelkerstatning oppfattes som en universalløsning? Dette er ikke den enkelte ansattes feil. Det er systemets. Et system som har glemt at barselomsorg er mer enn logistikk, sengeskift og babykos. Det handler om trygghet, tilknytning og livets første dager – for hele familien.

Vi er der når mor gråter av utmattelse, når far eller medforelder føler seg hjelpeløs, og når barnet ikke får i seg nok næring. Vi veileder, trøster, vurderer og handler – ofte uten tilstrekkelig støtte eller anerkjennelse.

De første 1001 dagene kommer aldri tilbake

De første 1001 dagene av et barns liv er avgjørende for utviklingen. Hjernen formes, immunforsvaret bygges, og tilknytningen til omsorgspersonene etableres. Det er et biologisk og psykologisk vindu som aldri kommer tilbake. Når starten svikter, får det konsekvenser: Mødre som ikke får støtte til amming, kan miste troen på seg selv. Barn som ikke får ro og nærhet, kan utvikle uro, søvnproblemer og vansker med tilknytning. Foreldre som føler seg alene, kan miste fotfestet i en allerede sårbar overgang.

Barselomsorgen er ikke bare en praktisk tjeneste – det er en investering i framtidas psykiske og fysiske helse. Når vi ikke har tid, kompetanse eller kapasitet til å møte familiene der de er, svikter vi dem i en av livets mest sårbare faser.

Varsellampene blinker

Det er på tide å si det høyt: Barselomsorgen i Norge er i ferd med å kollapse. Ikke bare på grunn av jordmormangel, men fordi systemet undervurderer samarbeidet og betydningen av barnepleierens arbeid. Vi trenger flere jordmødre, ja – men vi trenger også å løfte barnepleierens rolle. Vi trenger ressurser, faglig støtte og anerkjennelse.

Barselomsorg handler ikke bare om å overleve fødselen. Det handler om å starte livet. 

Om å gi familier en trygg og verdig overgang til foreldrerollen. Når denne omsorgen svikter, svikter vi ikke bare mødrene, men også neste generasjon.

Veien videre: Lytt til oss!

Lytt til oss. Se oss. Inkluder oss i løsningen. Barselomsorg er ikke et sted for tilfeldigheter, men for fagfolk med hjerte og kompetanse på rett sted. Og vi er her, sammen med jordmødrene – men vi trenger hjelp før også vi gir opp.

Vi trenger en nasjonal satsing på barselomsorg, ikke bare på fødeavdelinger, men på hele omsorgskjeden før og etter fødsel. Vi trenger tid, rom og ressurser til å gjøre jobben vår skikkelig. Og vi trenger å bli sett!

Slik sender du debattinnlegg og kronikker til Fagbladet

Fagbladet tar imot debattinnlegg og kronikker til publisering både på nettsiden og i papirutgaven. Har du noe på hjertet, send det inn til 
redaksjonen@fagbladet.no for vurdering. I papirutgaven har vi begrensninger på tekstlengde: Debattinnlegg: 600–2400 tegn. Kronikk: Maks 5.000 tegn.

Powered by Labrador CMS