Helse
Åpner for å endre sykehus-modellen
Regjeringen varsler nå betydelige endringer i styringen og organiseringen av helsetjenesten i landet.
Helseforetaksmodellen er 25 år gammel.
Senterpartiet, Rødt og Fremskrittspartiet vil alle gjøre noe med dagens modell, både i forhold til finansieringsmodell og styringsmodell. Tillitsvalgte i Fagforbundet mener det samme.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, er på sin side klar på at Norge skal ha en helse- og omsorgstjeneste i verdensklassen.
Samtidig åpner han for å vurdere modeller for hvordan helsetjenesten kan organiseres bedre.
– Norge skal ha en helse- og omsorgstjeneste i verdensklassen. Vår felles helsetjeneste skal være førstevalget for innbyggere og for fagfolkene våre. Men på de 25 årene har pasientene, helsepersonellet og den medisinske utviklingen endret seg dramatisk. Det er derfor naturlig at vi nå vurderer modeller for hvordan vi kan organisere oss bedre, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng.
Satt ned utvalg
Regjeringen har nylig satt ned Helsereformutvalget, som skal utrede ulike modeller som deretter kan følges opp i Stortinget. Inkludert hvordan sykehusene skal organiseres. Utvalget skal levere sin rapport 1. november neste år. Daglig leder i Fagforbundet, Lars Erik Flatø, er blant annet medlem i utvalget.
LO har store forventninger til regjeringens offentlig utnevnte «Helsereformutvalg», som skal skape fremtidens helse- og omsorgstjenester.
Utvalget skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.
– Dette utvalget skal peke på retningen i mange år framover, mener Odd Haldgeir Larsen.
Noe av løsningen kan være å skille drift og investeringer, mener han
Store målsettinger
– Parallelt med dette har vi satt i gang «Prosjekt X». Her løfter vi fram innovative prosjekter der kommuner og sykehus i fellesskap prøver ut nye måter å organisere tjenestene på, sier Bekeng.
– En av våre politiske prioriteringer har vært å starte arbeidet med en helsereform, med mål om å en felles helsetjeneste med høy kvalitet, sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Det vil gi fagfolk mer tid til pasienter og faglig utvikling. Og pasienter vil få raskere hjelp uten at de blir kasteballer i systemet, fortsetter han.
– Den største utfordringen vi står overfor handler om tilgangen på fagfolk. Derfor er det viktig at vi ser på hva vi kan gjøre annerledes.
Imidlertid må vi beholde noen viktige sider ved dagens modell: At vi får mer likeverdig behandling i hele landet, at staten fortsatt eier sykehusene og at det er god økonomisk styring. Sistnevnte er viktig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste, poengterer han.
Så kommer han med et varsel: I denne stortingsperioden er det altså mulighet for betydelige endringer i både styring og organisering av vår felles helsetjeneste.
Mer politisk kontroll
I slutten av måneden har Fagforbundet landsmøte. Forbundsleder Mette Nord sier at forbundet ønsker å se på finansieringen, organiseringen og styringen av sykehusene, men tror ikke det er lurt å starte med å skrote hele helseforetaksmodellen.
– Helseministeren har jo også sagt at han ønsker endring og har satt ned et utvalg som skal se på organiseringen. Så vi får ta dette i riktig rekkefølge, sier hun til FriFagbevegelse.
– Jeg har i alle fall liten tro på å sentralisere gjennom en nasjonal styringsenhet, slik Frp har tatt til orde for. Vi trenger mer, ikke mindre politisk kontroll og innflytelse over sykehusene, mener Mette Nord.
Går lenger
Foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Helse Møre og Romsdal, Tore Schytte, går imidlertid lengre. Han mener dagens modell er skadelig for sykehusene.
I Møre og Romsdal har de vært nødt til å ta opp store lån blant annet for å bygge nytt sykehus på Hjelset. Innlandet skal få nytt sykehus og titalls milliarder skal brukes på nytt sykehus i Oslo.
– I det sekundet et sykehus er ferdigbygd, begynner avdrag og renter å renne. Det går selvsagt ut over driften og behandlingstilbudet, mener Tore Schytte.
– Fortsetter man i den samme leia som før er det en stor belastning på sykehusene, mener Tore Schytte.
Han synes imidlertid det hadde vært veldig interessant om noen av kritikerne kom opp med en løsning som kan hindre dagens konsekvenser.
En slik løsning vil kunne være en fullfinansiering av bygg uten låneopptak, mener han.
– Dagens modell er full av paradoks. Den gir insentiver til at høy aktivitet skal gi oss inntekter. Men det koster for mye. Det gir bare ekstra utgifter. Satsene må justeres. Eller fullt ut rammefinansieres, slik at staten betaler alt, mener Schytte.
– Med dagens modell får vi svi for at vi fornyer sykehusene. Vår egen eier spiser oss opp, hevder han.
Problemet, mener Schytte, er at det ikke finnes et reelt alternativ til dagens foretaksmodell.
Ikke skyld i alt
Det samme mener LO-sekretær Odd Haldgeir Larsen. Han har forståelse for opprøret, men mener helseforetaksmodellen ikke har skylda for alt.
– Foreløpig har vi valgt å innrette arbeide i LO gjennom å forbedre dagens modell innenfor dagens rammer. Den store utfordringen er at ingen av de som vil skrote modellen har kommet med et detaljert alternativ som kan vurderes innenfor finansiering, organisering og rollefordeling, sier LO-sekretæren til FriFagbevegelse.
– Vi har ingen alternative forslag å rette oss etter, poengterer han.
– LO-kongressen i vår var veldig opptatt av en demokratisk styring av lokalsykehusene. Men det kan være andre måter å forme sykehuspolitikken på enn å skrote hele modellen, mener Larsen.
