Helsereformen
Advarer regjeringen: – Jeg er bekymret for kommunene
Kommunene skal ta mer ansvar for helsevesenet, men helseministeren vil ikke love mer penger. Det får Senterpartiet til å se rødt.
Publisert
Sist oppdatert
Kommunene rundt om i landet bør få mer ansvar for helsetjenestene, mener Helsereformutvalget som la fram sine anbefalinger mandag.
Da bør også de minste kommunene bli større, sier utvalgsleder Gunnar Bovim.
Kommune-Norge står i en utfordrende økonomisk situasjon i dag. 36 kommuner er oppført på ROBEK-lista, og kommunenes interesseorganisasjon KS advarte i fjor om at det kan skje flere kommuner fremover.
Likevel vil ikke helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) love en økt finansiering til kommunene i forbindelse med helsereformen.
Vil ikke love mer penger
– Hvordan skal kommunene med så dårlig råd ta et større ansvar for helsevesenet?
– Vi kan ikke løse problemer med mer og mer penger. Dette er ikke et spørsmål om bevilgninger, men om prioriteringer, sier helseminister Vestre til Fagbladet.
Norge er i dag blant landene i OECD som bruker mest penger på helse per innbygger.
Vestre sier at det ennå gjenstår å se hva som blir regjeringens forslag til helsereformen. Etter planen vil Vestre at reformen skal være på plass i løpet av denne stortingsperioden, altså innen 2029.
– Det handler ikke om å bevilge mest penger, men om hvordan få bedre kvalitet og kortere ventetid med de rammene man har, sier ministeren.
Bekymret for kommunene
Dette får Kjersti Toppe til å steile. Hun er nestleder i Senterpartiet og leder Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
– Jeg er bekymret for kommunene i denne reformen, sier hun til Fagbladet.
Hun mener det er urealistisk at kommunene vil klare belastningen ved å ta mer ansvar for helsetjenestene.
Et av forslagene fra helsereformutvalget er at noen helsetjenester som i dag er kommunale, som legevakten, skal flyttes over til spesialisthelsetjenesten som drives av staten.
Toppe er ikke overbevist om at dette vil lette på presset mot kommunene.
– Jeg tror ikke det vil styrke kommunene sine evner til å drive gode helsetjenester. Jeg opplever det som en lynavleder for det som er dagens situasjon i helsevesenet.
Senterparti-politikeren sammenlikner forslaget med samhandlingsreformen som kom i 2012.
Målene for reformen var å utvikle helhetlige pasientforløp, bedre forebygging, øke brukerinnflytelse og sikre en bærekraftig utvikling.
Samhandlingsreformen ble særlig begrunnet i behovet for bedre samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
I tillegg var det ønsket å overføre oppgaver og ressurser fra sykehusene til kommunene.
– Det endte med at kommunene fikk mer ansvar og ikke flere penger, mener Toppe, som frykter at dagens reformforslag kan føre til det samme.
Kommer med tydelig advarsel
Hun er heller ikke videre imponert over utvalgets anbefaling om å slå sammen de minste kommunene.
– Vi mener at for å sikre en god rekruttering av kompetente fagfolk og tåle store variasjoner i etterspørsel over tid, er de små kommunene for små, sa Bovim på pressekonferansen mandag.
– Det syns jeg er et dårlig forslag. Det er trist at vi har et utvalg som skal se på en fremtidig organisering av helsevesenet, og som anbefaler en modell som faktisk ikke passer til Norge og distriktene.
Hun kommer med en tydelig advarsel til helseministeren.
– Hvis dette er premisset for en ny reform, vil ikke Senterpartiet være med på den. Da får de finne flertall med noen andre enn oss.
– Sorry, Vestre
Arbeiderpartiet står fast på en linje om at kommunesammenslåinger skal være frivillige, noe Vestre også understreket på dagens pressekonferanse.
– Stoler du på det?
– Nei. Sorry, Vestre, jeg stoler ikke på det, sier Toppe.
Hun er redd for at flere småkommuner vil føle seg presset til å slå seg sammen.
– Det kan bli en frivillig tvang. Regjeringen bør parkere denne anbefalingen med en gang, sier hun.
