Illustrasjonfoto.
Tri D. Nguyen
Hjelpepleier
Vi er alle avhengige av forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Dessverre opplever mange ansatte i kommunal sektor at disse verdiene blir utfordret av arbeidsgivers styringsrett og endringer i arbeidsforholdene.
KS' tilnærming til at ansatte skal være ansatt i kommunen, og ikke på ett spesifikt arbeidssted, har gjort at mange føler seg som en kasteball i systemet. Dette påvirker både trivsel, faglig utvikling og ikke minst arbeidsmiljøet.
Når ansatte flyttes rundt uten hensyn til trivsel, erfaring og kompetanse, skapes det usikkerhet og frustrasjon. Ansatte mister tilhørighet, og det kan føre til at verdifull kompetanse forvitrer. Dette går utover både de ansatte og kvaliteten på tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommunene risikerer dermed å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester.
Det er viktig å påpeke at arbeidsgivers styringsrett ikke er ubegrenset. Den må utøves innenfor rammen av arbeidsmiljøloven og avtaleverket, og arbeidsgiver har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers behov og situasjon. KS og kommunene må forstå at de ansatte ikke bare er ressurser, men mennesker som trenger forutsigbarhet og stabilitet for å yte sitt beste.
Så, hva kan vi gjøre?
1. Samhold og organisering: Ansatte må stå samlet gjennom fagforeningene, som Fagforbundet. Det er viktig å ta opp slike saker kollektivt for å legge press på arbeidsgiver.
2. Dialog og krav: Krev reelle drøftinger med arbeidsgiver der endringer blir diskutert før beslutninger tas. Vis hvordan flyttinger påvirker både trivsel og tjenestekvalitet.
3. Synliggjøre problemene: Bruk media, sosiale medier og leserinnlegg for å sette fokus på situasjonen. En bred offentlig debatt kan legge press på KS til å revurdere sine retningslinjer.
4. Juridisk vurdering: Hvis endringene oppleves som urimelige eller lovstridige, kan det være aktuelt å få en juridisk vurdering gjennom fagforeningen.
Kommunens viktigste ressurs er dens ansatte. Hvis vi skal ha sterke og bærekraftige kommunale tjenester, må vi sikre at de som jobber der føler seg verdsatt og hørt. En arbeidsplass skal være et sted for utvikling og fellesskap, ikke en arena for tilfeldige rokeringer. La oss stå sammen for et arbeidsliv der ansatte blir behandlet som mennesker, ikke som kasteballer.
SOLIDARITET: – Vi krever at det tas solidariske grep, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.
Ida Bing
MER TIL FLER: Alle foreldre med barn under 18 år får en økt ytelse fra 1. mai.
Mats Løvstad
HAR TROA: Akademikerne, Unio og LO kommune er fortsatt like uenige om lavtlønte skal prioriteres eller om bedre lønn til høyt utdannede for å sikre at kommunene får rekruttere viktig personell. - Jeg tror vi finner en løsning, sier Mette Nord (t.v) i LO kommune.
Ola Tømmerås
Martin Guttormsen Slørdal
TRYGGERE: – Nå trenger ikke de ansatte å bekymre seg for billigere og dårligere pensjonsavtaler ved at barnehageeierne bytter tariffavtale for å få lavere kostnader, sier Mette Nord om forslaget til ny barnehagelov. Illustrasjonsfoto.
Jo Straube
TIL HØYESTERETT: Norges høyeste domstol skal behandle spørsmålet om omplasseringsplikt, etter en anke fra Tana kommune.
Sissel M. Rasmussen
Illustrasjonfoto.
Tri D. Nguyen
Hjelpepleier
Vi er alle avhengige av forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Dessverre opplever mange ansatte i kommunal sektor at disse verdiene blir utfordret av arbeidsgivers styringsrett og endringer i arbeidsforholdene.
KS' tilnærming til at ansatte skal være ansatt i kommunen, og ikke på ett spesifikt arbeidssted, har gjort at mange føler seg som en kasteball i systemet. Dette påvirker både trivsel, faglig utvikling og ikke minst arbeidsmiljøet.
Når ansatte flyttes rundt uten hensyn til trivsel, erfaring og kompetanse, skapes det usikkerhet og frustrasjon. Ansatte mister tilhørighet, og det kan føre til at verdifull kompetanse forvitrer. Dette går utover både de ansatte og kvaliteten på tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommunene risikerer dermed å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester.
Det er viktig å påpeke at arbeidsgivers styringsrett ikke er ubegrenset. Den må utøves innenfor rammen av arbeidsmiljøloven og avtaleverket, og arbeidsgiver har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers behov og situasjon. KS og kommunene må forstå at de ansatte ikke bare er ressurser, men mennesker som trenger forutsigbarhet og stabilitet for å yte sitt beste.
Så, hva kan vi gjøre?
1. Samhold og organisering: Ansatte må stå samlet gjennom fagforeningene, som Fagforbundet. Det er viktig å ta opp slike saker kollektivt for å legge press på arbeidsgiver.
2. Dialog og krav: Krev reelle drøftinger med arbeidsgiver der endringer blir diskutert før beslutninger tas. Vis hvordan flyttinger påvirker både trivsel og tjenestekvalitet.
3. Synliggjøre problemene: Bruk media, sosiale medier og leserinnlegg for å sette fokus på situasjonen. En bred offentlig debatt kan legge press på KS til å revurdere sine retningslinjer.
4. Juridisk vurdering: Hvis endringene oppleves som urimelige eller lovstridige, kan det være aktuelt å få en juridisk vurdering gjennom fagforeningen.
Kommunens viktigste ressurs er dens ansatte. Hvis vi skal ha sterke og bærekraftige kommunale tjenester, må vi sikre at de som jobber der føler seg verdsatt og hørt. En arbeidsplass skal være et sted for utvikling og fellesskap, ikke en arena for tilfeldige rokeringer. La oss stå sammen for et arbeidsliv der ansatte blir behandlet som mennesker, ikke som kasteballer.