I natt kjører Victor (24) til fronten med post igjen

Det er en grå dag. Meteorologene melder om overskyet vær og lett regn i det meste av Øst-Ukraina. Det er perfekt for sjåfør Victor Oleksinko.

I ly av skyer og nattemørket, er det nemlig vanskeligere for dronepilotene å søke seg inn på lastebilen.

I ly av tåke og mørke

Han venter på klarsignal ved en av Ukrainas postterminaler da Posthornet intervjuer ham. Foran ham ligger 600 risikable kilometer med landevei.

Victor snakker rolig om den kommende natta. Han kjører fem netter i uka med post til byer ved fronten, etterfulgt av to dager fri. Jobben er såkalt mobiliseringsfri. Tar du denne risikoen, slipper du å bli innkalt til forsvaret.

For det er en risiko. Siden 2022 har nær 300 ansatte ved Nova Poshta i Ukraina mistet livet, medregnet dem som har blitt drept i angrep utenfor arbeidsplassen eller i front. 27 er drept i direkte angrep på postbiler, postkontorer og terminaler.

Over 400 av Nova Poshtas anlegg er enten skadet eller ødelagt de siste fire åra.

Likevel kommer posten fortsatt frem. Antall forsendelser har økt kraftig. I fjor ekspederte selskapet 522 millioner forsendelser. Å opprettholde transport av alt fra mat og medisiner til utstyr, reservedeler og alt du kan bestille på nett, har vist seg livsviktig for et samfunn i krig.

Oppstod stort behov

Det var ikke en selvsagt utvikling.

– Ved starten på fullskalakrigen falt først aktiviteten til bare to prosent av førkrigsnivå, forteller informasjonsdirektør Alina Marievych.

Det varte ikke lenge. Like etter kom et behov for postforsendelser langt over det normale.

– I 2022 transporterte Nova Poshta 1500 tonn humanitær hjelp til frontbyene hver måned, mot 329 tonn i 2021, forteller hun.

I fjor ekspederte selskapet 522 millioner forsendelser. De fleste av dem er pakker. Til sammenligning sendes det totalt 95 millioner pakker i Norge på et år.

Svært høy sikkerhet

Sikkerheten er skyhøy. Vi må love å ikke nevne hvor besøket vårt skjer, ei heller ta bilder som kan avsløre beliggenheten til terminalen eller bilene. Postrutene er strengt hemmelige.

Ved hver eneste arbeidsstasjon er det plassert ut redningskapsler, store stålbokser der arbeidere kan ta tilflukt dersom de ikke rekker fram til bomberommet.

Noen dager etter vårt besøk redder kapslene de ansatte på jobb, da et missil smadrer en stor del av terminalen.

Posten skal fram

Dagen før vårt besøk ble postterminalen og flere lastebiler i Dnipro truffet. Logistikken måtte kastes om. Biler som skulle tilbake til Kyiv, måtte hjelpe kollegene i Dnipro med å kjøre post til Kharkiv.

Morgenen etter eksploderer en terrorbombe på samlebåndet.

Likevel: Posten skal fram. Det er ikke bare et motto, det er en livsviktig tjeneste.

Posten en livsnerve

I lasterommet til Victor er alt fra mat og medisiner til utstyr og klær, og ikke minst, for mange det viktigste: Brev hjemmefra.

Fienden kjenner viktigheten av posten like godt som Victor og kollegene. Derfor er den som reiser med posten, konstant i sikte for droner og missiler.

Mange unge menn har reist fra Ukraina. Victor har også hatt sine muligheter.

– Jeg jobbet for et firma som leverer varer til Europa, og har vært i Østerrike, Italia og en gang i Norge. Der var det grønt og fint. Men jeg vil være hjemme. Jeg vil være her.

Smeller igjen

Sammen med Marievych guider Hanna Novosolova fra selskapets HR-avdeling oss rundt på sorteringsanlegget. Her er det moderne og effektive løsninger. Det jobber 180 mennesker på hvert skift døgnet gjennom. Lastebiler klargjøres fortløpende til alle byer i Ukraina.

Anlegget er ansett å være av Europas mest moderne. Det er imponerende, men den enkle og brutale delen av verden skal vise seg raskt igjen. 

Bare noen timer senere smeller det da en ansatt setter skanneren på en pakke. En bombe aktiviseres. Medarbeideren dør momentant. Ytterligere to skades.

Forsøker å bryte kontakten

Natt til 15. juni blir terminalen truffet av et kryssermissil. 20 ferdigpakkede kontainere og store deler av terminalen smadres.

Takket være redningskapslene på hver arbeidsstasjon, blir ingen ansatte skadet.

– Hovedsaken er at alle ansatte er trygge, sa direktør Yevhen Tafiichuk etter angrepet.

Informasjonsdirektør Alina Marievych sier til Fagbladet:

– De forsøker å bryte kontakten mellom ukrainere. Det skal vi sørge for at de ikke lykkes med.