For Vidar er det søndagsjobb og mandagsfri

– Dette er appen vi bruker, sier sogneprest Vidar Brekke og rekker mobilen over bordet i sakristiet i Åmot kirke, et ruvende landemerke i rundtømmer og dragestil midt i Rena i Østerdalen.

Programmet «Labora Tid» som fyller mobilskjermen hans har vært standard verktøy for norske prester siden 2017.

– Den fungerer langt på vei som et tradisjonelt stemplingsur. Vi klikker oss inn når vi kommer på jobb og ut når vi går hjem.

Bundet og ubundet arbeidstid

Appen holder ikke bare regnskap med arbeidstimer, den fungerer også som elektronisk kalender og planleggingsverktøy, tilpasset prestenes særegne arbeidsavtale. Arbeidstida er nemlig delt i 80 prosent pålagt arbeidstid og 20 prosent ubundet arbeidstid. Pålagte oppgaver som gudstjenester, konfirmantundervisning og begravelser skal plottes inn i den obligatorisk delen. En andakt i misjonsforeningen derimot, er ikke pålagt og registreres under ubundet tid. Det samme gjelder sjelesørging og andre gjøremål som kan oppstå. Planlagt arbeidstid i blått sjekkes mot reell timeregistrering i rødt for å holde rede på antall timer i pluss eller minus. Samlet skal arbeidstida være 35,5 timer i uka.

– Viser det seg at det går mer tid til sjelesorg enn man får plass til i den ubundne tida, kan det betales godtgjørelse for det.

Skiller jobb og fritid

Ordningen har skapt mye debatt blant prestene, mange liker den ikke. Det henger sammen med at prestegjerningen tradisjonelt har vært et såkalt fritt yrke der man nærmest kunne være på jobb døgnet rundt.

– Mange som misliker ordningen er i slutten av sin prestetid. I gamle dager ble yrket mer sett på som et kall. Folk kom hjem til deg tidlig og sent og du måtte ut tidlig og sent.

En hovedbegrunnelse for å ta i bruk Labora Tid var nettopp å få arbeidet over i mer strukturerte former, og skape et skille mellom fritid og arbeid slik at man ikke blir nedringt til alle døgnets tider, påpeker sognepresten. Men samtidig forsvant noe av den personlige friheten.

– Mange av dem som er vant til fleksibel arbeidstid og vant til å avgjøre litt selv synes det er en tvangstrøye.

Kan ikke måle alt

Dessuten, alt prestene gjør lar seg ikke så lett måle i timer og minutter. Slik som kreativt arbeid i forbindelse med preken og forkynnelse.

– Du kan ha avsatt tid mellom klokka 11 og 13 men finner ikke inspirasjon, og må ta det når du kommer på sporet av noe, sier Brekke.

Han er delt i synet på Labora Tid. Kirken på alle nivåer i organisasjonen har brukt mye ressurser for å få folk til å akseptere systemet og Brekke selv brukte masse tid før han lærte å føre det riktig.

– Men jeg ser også at ordningen kan ha nytteverdi. Blant annet kan man bruke systemet til å måle den relative arbeidsbelastningen mellom prestene som jobber i samme område.

Deler på oppgavene

En ting er timetall. Hvor og når prester arbeider er ellers avhengig av mange andre faktorer. Biskopen avgjør for eksempel antallet gudstjenester i hver kirke i hele bispedømmet.

Brekkes sokn tilhører Hamar bispedømme, og omfatter tre kirker, Åmot, Nordre Oset og Deset. I de små menighetene er det få gudstjenester, mens hovedkirka Åmot tilbyr gudstjeneste hver søndag pluss flere i høytider. Brekke deler på oppgaven med en kollega i halv stilling. Som tommelfingerregler jobber han tre av fire søndager i måneden. Ifølge avtalen har prester rett til to fridager i uka.

Låser søndagen

Søndagsjobbing og mandagsfri er melodien for flertallet prester. Lørdagen er i en slags mellomstilling. Før var det veldig vanlig med vielser den dagen, men det foregår ikke like fast som før. Men når det skjer får de fri nok en ukedag.

En arbeidssøndag innebærer at Brekke er i kirken fra klokka 10 til 13. På toppen kommer reisetid ettersom han bor i Hamar.

– Men foran en gudstjeneste ligger jo flere timers arbeid med planlegging, som vi gjør i løpet av uka.

Om selve arbeidsdagen er kort, blir det mange låste søndager der turer til hytta eller Paris er helt uaktuelt.

– Ja, dagen er jo blokkert for å reise langt vekk. Samtidig er det mange timer igjen etter jobben som jeg kan bruke til å gå turer i marka eller noe annet.

På kort varsel

En spesiell utfordring i jobben er begravelser, som de naturlig nok bare vet om på kort varsel. Når et dødsfall meldes inn samarbeider prestene tett med begravelsesbyrået, og finner ut hvem som skal ta seg av det. Har Brekke søkt seg fri til tillitsvalgtarbeid og gravferden legges den dagen, må enten hans faste kollega eller en vikar gjøre jobben.

– En til to begravelser i uka er vanlig, men noen ganger kan det strømme på med både tre og fire, sier Brekke.

For øyeblikket er det han som i hovedsak tar seg av denne jobben, mens kollegaen har ansvaret for konfirmantene.

Familielivet preges

Brekke har en sønn på 19, som bor hos ham annenhver uke. Da han var mindre kunne ukurant arbeidstid være en utfordring.

– Julaften er et eksempel. Han har jo stort sett alltid tilbrakt julekvelden med moren sin, mens jeg har vært på jobb og ikke kommet hjem før seinere. Det påvirker jo familielivet, men jeg har vært prest i snart 25 år og blitt vant til det. Jeg trives med arbeidssituasjonen.

En grunn er at det er lavere stress og aktivitetsnivå i en landlig menighet enn i byene. Brekke framhever også dyktige kolleger og et svært godt arbeidsmiljø. Men at han kjører en snau time for å komme på jobb har også en annen årsak. Nemlig en tanke om at sønnen skulle få ha jobben hans litt på avstand.

Derfor bor han og har sitt sosiale liv på Hamar, og jobber i Åmot.

– Men hva med hobbyer, får du tid til det?

– Jeg er med i Hamar domkor. Det er en veldig givende fritidssyssel, som jeg får mye ut av.

Musikalsk kvalitet

Med det han selv beskriver som en rungende bassrøst har han holdt på med korsang så lenge han har vært prest. Øvelsene på kveldstid har han som regel fått med seg. Musikk er generelt en stor interesse. Han elsker å finne ut av salmemelodier og folketoner.

– Jeg driver litt med musikk på si, arrangerer, lager sanger og spiller inn.

For mange år siden fikk han studiefri og tok årsenhet i musikk på Hamar. Etterpå viste han til at det økte kvaliteten på salmesangen under gudstjenestene, og fikk kompetansen godskrevet på lønna.

– Som forsanger er det en fordel å ha en tydelig og god stemme.