Hvert år går Ole Martin Oslo – Istanbul på jobb
Ole Martin Hernes trenger verken årskort på treningsstudio eller startnummer i Birken. Før slengte portøren seg på sofaen etter jobb. Nå går han tur med bikkja.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Hadde jeg tatt fri fra jobben og gått nedover Europa, hadde jeg fått sett mye, humrer Ole Martin Hernes (53) når han får høre hvor langt han går i løpet av et arbeidsår.
I løpet av en arbeidsuke går han godt over 100.000 skritt og tilbakelegger rundt 80 kilometer på harde betonggulv. Det blir blir over 1100 kilometer på et arbeidsår. Hadde han heller gått langs E20 nedover kontinentet, hadde han endt opp utenfor Istanbul.
– Det er veldig gøy å se hvor langt jeg går, men det er kanskje ikke så overraskende; jobben min er jo å gå hele dagen, sier Hernes. Av de seks Fagbladet plasserte skritteller på, er han den som gikk desidert lengst.
– Jobben er trening
I ei tid der mange sitter mye på jobb, og stillesitting er blitt et samfunssproblem, fins det fortsatt yrker der de ansatte må bruke kroppen. I jobben som portør transporterer Hernes pasienter, matvogner, inventar og medisinsk utstyr rundt i korridorene på Ullevål.
– Det er ingen tvil om at jobben min er god trening. Hvis for eksempel en pasient får hjertestans, må jeg springe og hente en maskin. Det kan være snakk om 400–500 meter med løping. Da er jeg god og svett etterpå, forteller han.
Gode sko
Han har slitt ut mange skopar i løpet av sine 21 år på sykehuset, men har aldri pådratt seg en skade. Godt fottøy og sunn fornuft er oppskriften.
– Jeg går på betonggulv hele dagen, så det er nødvendig med god støtdemping. Jeg bruker sandaler så jeg skal få litt luft inn. Dessuten er det viktig å unngå tunge løft. Da må vi heller bruke teknikkene vi har lært. Vi skal forflytte, ikke løfte, sier Hernes.
Har energi etter jobb
De tilbakelagte kilometerne på jobb, gjør at han dropper medlemskap på treningsstudio.
– Da jeg begynte som portør, var jeg helt utslitt etter endt arbeidsdag. Nå gjør jeg helt normale ting, jeg går til butikken og er på tur med hunden etter jobb.
Det beste med jobben syns Hernes er samtalene med pasientene. Mange opplever at det er godt å snakke med noen om andre ting enn sykdom. Da er portøren god å ha.
– Sykdom snakker vi aldri om. Vi snakker om fotballkampen i går eller om været. Du må være en menneskekjenner som portør. I løpet av et par sekunder merker jeg om pasienten jeg triller vil snakke eller ikke, sier Hernes.
