Utviklingshemning og overvekt
Nå spiser Gøril bare en is av og til
Utviklingshemning dobler risikoen for overvekt. – Personalet må ha kunnskap om kosthold for å motivere personer med utviklingshemning til å velge sunt, mener Cecilie Juul.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gøril Dyrstad (52) er blitt voksen. Med alderen følger erfaringer. Og kunnskap som kan føre til at vi velger klokere enn før. Slik er det for Gøril. Men i hennes tilfelle fulgte også overvekt og diagnosen diabetes.
– Da jeg var yngre, var jeg veldig tjukk, sier hun.
Overvekt øker risikoen for å utvikle diabetes, og sykdommen kan i stor grad holdes i sjakk ved blant annet å gå ned i vekt. Gøril bestemte seg rett og slett for å leve sunnere. Og hun har fått god hjelp av søstrene sine som hun er mye sammen med.
– Når maten ikke er sunn, går jeg opp i vekt. Med diabetes må jeg unngå det, sier hun. Hun har derfor slutta helt med godteri og kjøper nå bare en is av og til.
• Slik gjorde de det i Stavanger
La på seg når de flyttet inn
Det er nå ni år siden Cecilie Juul begynte som miljøterapeut på Storvollen omsorgsbolig på Kvaløya i Troms kommune. Her bor Gøril og sju andre i hver sin bolig. Miljøterapeuten hadde vokst opp i en familie som drev restaurant. Kunnskap om sunt kosthold var en selvfølgelig del av ballasten, og hun har alltid hatt en genuin interesse for ernæring.
– Jeg reagerte på praksisen da jeg kom hit, minnes hun.
Praksisen på Storvollen var nok ikke mindre gjennomtenkt og god enn mange andre steder. Men også foreldrene til beboerne reagerte på at når deres ungdommer flytta hjemmefra og inn i egen bolig med bistand, begynte de å legge på seg.
• Er det nok at maten er sunn?
Hver middagsrett fikk sitt kort
I 2012 arrangerte Cecilie Juul og to kolleger et kokkekurs for ti beboere, med midler fra USHT (Utviklingstjenester for sykehjem og hjemmetjenester i Troms).
Året etter laget de et middagskartotek med kort for sunne og velsmakende retter. Hver rett fikk sitt kort med oversikt over ingredienser, handleliste og fremgangsmåte. Kartoteket brukes fremdeles til fellesmiddagen opptil tre ganger i uka.
– Jeg skulle ønske kortene ble brukt hver eneste dag, sier Cecilie.
Men de fleste beboerne ønsker å spise det de syns smaker best. Og en del av personalgruppa gir gjerne etter fordi middagene gir anledning til kos. Da er det ikke alltid hensynet til næringsinnhold veier tyngst.
Miljøterapeuten har for lengst innsett at det ikke er bare, bare å innføre nye matvaner.
– Med både vikarer og nye ansatte blir kostholdet et evigvarende prosjekt, sier hun.
•Slik spiser du sunt og riktig på nattevakt
Mindre medisiner med god mat
Risiko for både diabetes og høyt blodtrykk øker ved overvekt. Slik Cecilie Juul ser det, er gevinsten tilsvarende stor hvis beboerne klarer å spise sunnere og gå ned i vekt. Tanken på at beboerne blir friskere og trenger mindre medisiner med bedre matvaner motiverer henne til å fortsette med nye kostholdsprosjekter.
– Mitt mål er at vi skal se på kostholdet som like viktig som medisiner, sier hun.
Prosjekt for bedre kosthold
"Godt kosthold er god omsorg" er navnet på et prosjekt som Cecilie Juul har utviklet sammen med en annen miljøterapeut og en vernepleier i Tromsø kommune.
Ansatte i boliger for mennesker med utviklingshemning får tilsendt e-poster to ganger i uka i åtte uker. Hver e-post inneholder en leksjon på mellom tre og sju minutter om kosthold og ernæring. Målet er å heve kompetansen i personalgruppa og dermed bedre kostholdet i boligene. Leksjonene er basert på Kosthåndboka og Helsedirektoratets retningslinjer. Innholdet i kurset er kvalitetssikret av Sven O. Kolset som både er pårørende og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo. USHT er samarbeidspartner.
Et pilotprosjekt ble gjennomført ved tre boliger i Tromsø fra 2013 til 2015. En kunnskapstest før kursstart og en etter viste at deltakerne lærte mye. Men under halvparten trodde de ville få til en bedre praksis der de arbeidet.
Da prosjektgruppa begynte på selve prosjektet i 2015, deltok personalet ved tre virksomheter i Tromsø, Balsfjord og Harstad. Nå ble lederne ved tjenestestedene mer involvert, og hver bolig fikk sin ressursperson. Slik ble det større engasjement i personalgruppa totalt. Kunnskapsnivået til deltakerne gikk opp, og denne gang trodde hele 95 prosent av deltakerne at brukerne ville få et bedre kosthold som følge av kurset.
Et forbilde
Cecilie Juul ser fram til den dagen alle beboerne på Storvoll spiser som Gøril Dyrstad. Samtidig som hun har droppet godteriet, har hun begynt å spise mer frukt og grønnsaker. Livrettene hennes er fårikål og bacalao. Det spiser hun når hun besøker familien.
– Jeg liker også fiskegrateng med makaroni, lasagne, spagetti og pølser med surkål, sier hun.
Les også:
• Folkehelsearbeid i Sørum og Fet
