Vi ruster opp Forsvaret – men ruster vi opp samfunnet?

Det snakkes mye om opprusting av Forsvaret, og det er både riktig og nødvendig. Verden har blitt mer urolig, og krigen i Ukraina har vist hvor raskt sikkerhetssituasjonen kan endre seg. Norge må kunne beskytte seg selv og bidra til sikkerheten i våre nærområder.

Men krigen i Ukraina har også vist oss noe annet. Et land forsvarer seg ikke bare med soldater og våpensystemer. Det forsvarer seg med et samfunn som fungerer.

Når strømnettet repareres etter angrep, når sykehus fortsatt behandler skadde og når lokalsamfunn klarer å holde hjulene i gang, styrker det også landets militære motstandskraft. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et land som skal tåle kriser og konflikter.

Det samme gjelder Norge.

Beredskap er større enn bare Forsvaret. Den handler også om alt det som får samfunnet til å fungere når noe går galt. Hva skjer når strømmen går i flere døgn, vannforsyningen svikter eller ekstremvær lammer et helt lokalsamfunn? Da hjelper det lite med nye våpensystemer. Det er hjemmesykepleien, brannvesenet, vannverket, renovasjonen og de kommunale tjenestene som holder samfunnet i gang.

De siste årene har vist hvor sårbart samfunnet vårt faktisk er. Pandemi, flom, rasfare, energikrise og et helsevesen under konstant press. I slike situasjoner er det ofte kommunene som står i front og håndterer konsekvensene, ofte med for lite folk og for stramme budsjetter.

Likevel behandles kommunale tjenester altfor ofte som en utgiftspost, ikke som en del av landets beredskap.

En kommune med nok ansatte i helse og omsorg, godt vedlikeholdte vann- og avløpssystemer, fungerende eldreomsorg og reell lokal kriseberedskap er ikke bare god velferdspolitikk. Det er også samfunnssikkerhet.

Dette er selve kjernen i totalforsvaret – samspillet mellom militære styrker og sivilsamfunnet. I en alvorlig krise eller konflikt vil det ikke bare være det profesjonelle forsvaret som må fungere. Kommuner, sykehus, beredskapstjenester og kritisk infrastruktur er avgjørende for at samfunnet skal holde seg oppe.

Det samme gjelder Heimevernet. Det er styrken som faktisk er til stede over hele landet, og som skal samarbeide tett med politi, kommuner og sivile beredskapsressurser. Derfor er også et sterkt sivilsamfunn en forutsetning for reell forsvarsevne.

Et sterkt forsvar krever derfor mer enn militær opprustning alene. Det krever et samfunn som tåler belastningen når kriser oppstår.

Beredskap handler ikke bare om å forsvare grensene våre. Det handler også om å forsvare hverdagen.

Forsvaret skal være det ytre vernet rundt landet vårt. Men et sterkt vern betyr lite dersom det som finnes innenfor ikke tåler presset når krisen kommer.

Vi trenger et sterkt forsvar. Men vi trenger også et samfunn som fungerer når det virkelig gjelder.