MENINGER | Kommunal styring

Kommune på topp –
ansatte på sparebluss
Trondheim blir rangert som en av landets best styrte kommuner. På papiret ser alt strøkent ut. Men bak glansbildet finner vi slitne ansatte, for få hele stillinger og tjenester som holdes sammen av vikarer.
Agenda Kaupang er et konsulentselskap som hvert år lager en kommuneindeks – en rangering av hvordan landets kommuner styrer og prioriterer ressursene sine. Indeksen bygger på tall for økonomi, struktur og kvalitet, og brukes ofte som et mål på «hvor godt styrt» en kommune er.
I årets måling trekkes Trondheim fram som en av landets best styrte kommuner. Det er et resultat som skaper oppmerksomhet, men også reiser spørsmål: Hva sier egentlig en slik rangering om hverdagen i kommunen – for de ansatte, for brukerne og for velferden?
Virkeligheten i Trondheim handler ikke om tall og fond – men om mennesker, bemanning og tillitskapende arbeid.
Trondheim trekkes fram som en av landets best styrte kommuner. Men tall og rangeringer sier lite om hverdagen. Skal økonomien faktisk holde, må vi bygge den nedenfra – gjennom samarbeid, reell medvirkning og investering i folkene som gjør jobben.
Rangeringen pynter på virkeligheten
Når Kaupang setter opp sin «kommuneindeks», er det tallene som teller: økonomi, kvalitet og struktur. Det er nyttig som sammenligning, men det er ikke sannheten om hverdagen i Trondheim.
For indeksen ser ikke alt vi ser: ensomme nattevakter med for mange oppgaver, ansatte som aldri får hele stillinger, slitne kollegaer på randen av utbrenthet, og tjenester som holdes oppe av midlertidige vikarer.
Det er som å vurdere en restaurant ut fra menyen – uten å smake på maten.
Ja, Trondheim kommune har et av landets største fond. Det er i seg selv imponerende. Men spørsmålet er ikke hvor stort fondet er, men hvordan det brukes.
Når vi setter milliarder til side, mens ansatte springer mellom oppgaver og tjenester holdes sammen med vikarer, må vi spørre: Hvem er det vi egentlig sparer for? Et stort fond gir
status på papiret – men det gir verken flere hele stillinger, bedre bemanning eller tryggere arbeidsvilkår i hverdagen til våre medlemmer.
Trondheimsløftet løfter samarbeidet som det viktigste verktøy for å lykkes. Likevel kobles ansatte og tillitsvalgte ofte på etter at avgjørelsen er tatt. Det er som å få lov til å rydde lekene når barna har lagt seg.
Med parlamentarisme var målet å få alt til enda raskere. Når makten samles på færre hender, blir det desto viktigere med ekte medvirkning og åpenhet. Tillitsvalgte må få være med i forkant, ikke bare i etterkant, om vi skal ha et styringssystem som faktisk fungerer i praksis.
Orden i økonomien kommer ikke av seg selv. Den skapes når vi har orden i sysakene ellers – når partssamarbeidet fungerer, når ansatte, tillitsvalgte og verneombud får reell medvirkning, og når kommunen investerer i folkene som gjør jobben hver dag.
Da blir tjenestene bedre, mer stabile og mer effektive. En sunn kommuneøkonomi er derfor ikke bare et regnearkmål, men resultatet av tillit, kvalitet og godt samarbeid i hverdagen.
Vi som står i hverdagen, vet hvor skoen trykker. Derfor er kravene våre enkle:
- Bruk indeksen med måte. Den viser tall, ikke helheten.
- Involver oss tidlig. Ikke etterpå, når alt er bestemt.
- Internkontroll i praksis. Ikke bare i en perm på rådhuset.
- Flere folk – hele stillinger. Det gir stabilitet, trygghet og bedre tjenester.
- Ærlig økonomidebatt. Fond og rangeringer pynter bildet, men løser ikke hverdagen.
Bak fasaden Agenda Kaupang har levert en ryddig rapport. Men den sier lite om kvaliteten på møtene mellom ansatte og innbyggere – der velferden skapes hver eneste dag.
Skal Trondheim lykkes med Trondheimsløftet, må vi styre etter virkeligheten, ikke glansbildene. Bare da kan vi bygge et Trondheim som faktisk løfter alle.