Her er kjærlighetsbusken en pest og en plage
Horten oversvømmes av misteltein
Forbinder du misteltein med jul og kyssing? I Horten har den blitt en pest og en plage.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Man kan kanskje spørre seg om hvorfor Horten ikke er Norges største by, om man tror på mistelteinenes kjærlighetskraft.
– Mistelteinen er en nydelig plante, men ikke i sånne mengder vi har her. Den er en halvsnylter, og jeg er ikke noe glad i snyltere. Den suger ut fuktighet og energi fra trærne, som drepes sakte, men sikkert, forteller Jan Kjetil Howden, arborist i Horten kommune. Han er ekspert på trær og har fagbrev i trepleie, som gir tittelen arborist.
Fredet i Norge
Her hjemme kjenner vi mistelteinen best fra norrøn mytologi og som en kvist vi har i dørkarmen i jula. Ifølge tradisjonen er det lov for hvilken som helst mann å kysse en kvinne som står under misteltein. Kanskje folk gjør det i all hemmelighet, for Jan Kjetil Howden har ikke sett mye kyssing under trærne i Horten, selv om et flertall av byens løvtrær er helårsgrønne på grunn av snylteplanten.
– Jeg har mer enn nok med å konsentrere meg om jobben min, sier han og ler.
Howden og teamet på fem sørger nemlig for at kommunens mange tusen trær beskjæres, tynnes ut og felles før de råtner og blir farlige for folk. En stor og fysisk tung jobb i seg selv, men de voldsomme mengdene misteltein har skapt mer trøbbel. Den er nemlig fredet i Norge og ulovlig å fjerne. Fram til i vår måtte Howden og kollegaene søke Fylkesmannen i Vestfold om tillatelse hver gang de skulle røre et tre med misteltein.
– Det ble mye papirarbeid og frustrasjon, og det forsinket jobben vår. Vi måtte vente opp til tre måneder på svar.

• Oslo: Kjøper parktjenester for 51 millioner i blinde
Varmt klima i Horten
Nå har Fylkesmannen gitt Horten kommune tillatelse til selv å vurdere hvilke trær med misteltein som kan felles og beskjæres, og begrunner det med at bestanden av misteltein i Horten er stor og livskraftig. Antallet tillatelser som gis i dag, truer ikke bestanden i Norges ubestridte mistelteinhovedstad.
– På grunn av varmt klima er det veldig mye misteltein i Horten, men nå ser vi at den sprer seg. Den er observert i Tønsberg og andre steder i nærheten, sier naturforvalter Erik Johan Blomdal hos Fylkesmannen i Vestfold.
Mistelteinen vokser ikke bare på kommunens trær. Den går også løs på Hortens mange frukthager. Det irriterer mange hageentusiaster seg grønne over. Men at byen er fylt av en sjelden plante, skaper også stolthet. Hvis folk tar saken i egne hender, risikerer de imildertid en saftig bot.
– For noen år siden ble en utbygger som felte et tre med misteltein uten å søke først, bøtelagt med flere titusen kroner, forteller Blomdal.

• Kriminalitet i regnskogen: Aktivister kjemper mot myndigheter og illegale tømmerhoggere
Går løs på frukthagene
Fordi han har tatt etterutdanning som arborist, er det nå Jan Kjetil Howden som avgjør de kommunale trærnes skjebne.
– Det var en lettelse for både meg og fylkesmannen, og jeg syns det fungerer veldig bra, sier Howden, som også har fagbrev som anleggsgartner.
– Har dere kartlagt hvilke trær i Horten som har misteltein?
– Nei, det er fryktelig mange, og en umulig jobb.
Han har ikke tall på hvor mange klaser med misteltein de fjerner hvert år på grunn av beskjæring og felling av trær. Kommunen er forpliktet til å gi bort mistelteinen til veldedige organisasjoner.
– Vi gir det til Røde Kors, som kan selge mistelteinen videre.
• Slik gjør de klart for sommer i skjærgården
Speider fra bilsetet
Bilen er lastet med klatretau, seler, hjelm og sager. Jan Kjetil sitter framoverlent. Det hvitbustete hodet pendler fram og tilbake. Å speide etter råtne og skadede trær er en viktig del av jobben.
– Disse trærne begynner å bli råtne, sier han og peker opp. Alle trærne i alleén langs Horten kirkegård er fulle av grønne baller som på avstand kan minne om kråkereir.
– Friske trær kan leve godt med misteltein i mange år, men er det skader eller en sykdom på treet, tar mistelteinen knekken på det fort, forteller han.
Heller trær enn biler
Langs veien står noen løvtrær med skudd på stammen. Jan Kjetil rister på hodet og stønner oppgitt.
– De er ikke kommunens ansvar, de står på privat grunn, er han rask med å understreke.
Han er opptatt av at alt skal være på stell. Det handler om yrkesstolthet.
– Jeg har vært interessert i trær siden jeg var en liten gutt. Noen liker biler eller fotball, det gjør ikke jeg. Jeg liker trær.
– Hva er det som fascinerer deg med trær?
– Vi er helt avhengig av trærnes eksistens. De er så svære og flotte. De største trærne har overlevd mange generasjoner.