Tro og traumer

Brukte snus og hadde sex. Det tok 25 år før Christer kunne snakke om utkastelsen fra menigheten
Christer ble kastet ut av Jehovas vitner og over natten avskåret fra søsknene og foreldrene. Først mange år seinere klarte han å snakke åpent om traumene.
Svenske Christer ble født inn i Jehovas vitner. Morsfamilien hadde tilhørt trossamfunnet i generasjoner.
Men som 20-åring ble han brått kastet ut av menigheten i Gøteborg og avskåret fra familien.
Dommedag
Først for to år siden begynte han å bearbeide ettervirkningene.
– I oppveksten stoler du på det mamma og pappa sier, lever i et parallelt samfunn og følger reglene der. Jehovas vitner er en dommedagssekt der du får beskjed om at hvis du bryter reglene så vil du dø i Harmageddon, sier Christer.
47-åringen har bodd i Norge siden han ble støtt ut. Han jobber administrativt i et statlig selskap og vil bare omtales ved fornavn av hensyn til sitt yngste barn.
Fagbladet har vært i kontakt med Jehovas vitner i både Norge og Sverige i forbindelse med denne saken.
Informasjonsansvarlig i Jehovas vitner i Norge, Jørgen Pedersen, har svart på våre spørsmål.
Han sier at organisasjonen ikke ønsker å kommentere individuelle saker, men at de aldri vil at noen skal ha vonde opplevelser.
Les hele svaret nederst i saken.
Frykt og aksept
I Harmageddon vil Jehova, altså Gud, renske ut alle de ikke-troende.
– Som barn blir du fôret med alle reglene og lever i frykt for hvert feilskjær du gjør. Samtidig tenker du at om du blir støtt ut, så er det din egen feil. Du føler skyld og skam, og aksepterer det. Derfor har det tatt så lang tid for meg å snakke om dette.
I Jehovas vitner døpes ikke nyfødte. I stedet overgir du deg til Gud og lar deg døpe som ungdom eller voksen.
I det du gjør det, er du bundet til å følge reglene og setter din signatur på en livslang kontrakt. Christer lot seg døpe som 14-åring.
– Jeg gjorde det fordi alle vennene mine gjorde det. De som ikke gjør det, blir sett ned på.

Dro til Norge
Fem år seinere ble han støtt ut midlertidig på grunn av snusbruk. Et domsutvalg spurte om han angret, men han var ikke sikker på det.
Dommen ble at han kunne bli kastet ut, men han kunne også anke.
– Men etter seks måneder flyktet jeg til Norge, som jeg kaller det. Der traff jeg min nåværende kone.
Christer vet ikke hvem som tystet, men da menigheten fikk nyss om at han hadde sex utenfor ekteskap, ble han støtt ut permanent. Han var da blitt 20 år og angret ikke nå heller.
– Jeg ble kastet ut og fikk et håndskrevet brev fra mamma der hun forklarte hvorfor familien nå måtte ta avstand fra meg.
En smell
Så fra en dag til en annen sto han uten foreldre og søsken. Han beskriver opplevelsen som utrolig traumatisk.
– Det traff hardt og brutalt. Problemet var samtidig at jeg var enig i og aksepterer straffen. Jeg til og med rettferdiggjorde det overfor kjæresten min.
Christer bestemte seg for at han bare måtte glemme det hele. Han gikk inn i en dvale som han ikke våknet opp av før i 2023.
– Jeg var langt nede, men forsto det ikke selv. Jeg snakket ikke med noen, men mye foregikk likevel i underbevisstheten. Til slutt brast det, og gikk jeg på en heidundrende mental smell.
Christer forsto at han måtte ta tak i barndommen og finne ut hvor han kom ifra. Hva livet hadde gjort med ham, og hvorfor han var så ekstremt skjør på noen områder.
Viktige lyttere
Det var på denne tida han tok kontakt med organisasjonen Hjelpekilden, som hjelper mennesker i religiøse bruddprosesser. Han ble plassert i en digital samtalegruppe med deltakere fra ulike trossamfunn.
– Jeg kaller det religionens svar på Anonyme Alkoholikere. Folk lyttet og jeg fikk fortelle min historie. Det var veldig viktig for meg.
Han hadde oppsøkt psykolog ved et par anledninger tidligere, men følte ikke han hadde nytte av det.
Skal psykologer kunne hjelpe, må de kunne noe om religionstraumer, mener Christer. Den kunnskapen mangler de, ifølge ham, i dag.
– Helsevesenet må lære om hvordan mekanismene er, og hvordan man blir trykt ned som menneske.
Vendepunktet for Christer kom sammen med likesinnede som forsto hva han snakket om. Og som sa at skyldfølelsen hans ikke var normal, den hang sammen med oppveksten.
– Det var da det løsnet. Jeg var ikke rar, det var religionen som hadde gjort meg sånn. Dessverre tok det 25 år før jeg fikk følelsen av ikke å være aleine om dette.
– Et samfunnsproblem
Christer skulle ønske Hjelpekilden hadde større ressurser. Da kunne de utrettet enda mer.
– Dette er et samfunnsproblem, men folk skjønner nok ikke hvor stort det er.
Christer mener det også hjalp at han fulgte det pågående rettsoppgjøret mellom staten og Jehovas vitner fra tilhørerbenken.
Striden står om gyldigheten av statens vedtak om å nekte Jehovas vitner tilskudd og registrering som trossamfunn, og om den krenker retten til utmelding og barns rettigheter.
– Jeg tenkte dette har jeg godt av i bearbeidingen av traumene.
– Kutt statsstøtten
Han drømmer om at statsstøtten til Jehovas vitner blir fjernet og i stedet gitt til Hjelpekilden. Saken skal opp i Høyesterett etter 1-1 i domsavgjørelser så langt.
– Jeg håper dommen blir rettferdig, sier Christer.
Han har også hatt nytte av å oppsøke informasjon og diskusjonsfora på nettsteder der religiøse påstander og Jehovas vitners egne dokumenter blir ettergått og tilbakevist.
Selv om han ifølge seg selv visste at «95 prosent av budskapet var vrøvl», var det fortsatt 5 prosent han var usikker på, selv så mange år etter.
Derfor måtte han plukke fra hverandre religionen.
– Ingen unnskyldning
Det at han selv fikk barn, bidro også til at han begynte å tenke på barndommen sin.
Overfor de eldste barna har han vært åpen om egen oppvekst. Barna har møtt besteforeldrene ved et par anledninger.
I 2023 reiste han til Gøteborg og ba om et møte med foreldrene sine.
– Jeg tror de ønsker å være en del av mitt liv. Hadde jeg fått en unnskyldning, hadde jeg vært klar på et blunk. Men jeg fikk ikke det, og da ønsker ikke jeg at de skal være en del av mitt liv.
Christer understreker at historien hans er mild sammenliknet med andre som har opplevd overgrep og vold i religiøse miljøer.
Likevel tok det 25 år før han forsto at han ikke var aleine om å slite.
– Men nå har jeg gjort om bagasjen jeg bar på, til erfaring. Jeg skjønner at det ikke er min feil.
Endringslogg 13.48 20. september: Fjernet deler av Jehovas vitners tilsvar som ikke var ment som et tilsvar, men som en bakgrunnskommentar til redaksjonen. Fjernet tilsvar på innholdet i den aktuelle bakgrunnskommentaren.