ANONYM: Christer ble utstøtt. Han forteller sin historie uten identifisering av hensyn til sitt yngste barn.Foto: Kathrine Geard
Brukte snus og hadde sex. Det tok 25 år før Christer kunne snakke om utkastelsen fra menigheten
Christer ble kastet ut av Jehovas vitner og over natten avskåret fra søsknene og foreldrene. Først mange år seinere klarte han å snakke åpent om traumene.
Svenske Christer ble født inn i Jehovas vitner. Morsfamilien
hadde tilhørt trossamfunnet i generasjoner.
Men som 20-åring ble han brått kastet
ut av menigheten i Gøteborg og avskåret fra familien.
Dommedag
Først for to år siden
begynte han å bearbeide ettervirkningene.
– I oppveksten stoler du på det mamma og pappa sier, lever i
et parallelt samfunn og følger reglene der. Jehovas vitner er en dommedagssekt der du får beskjed om at hvis du
bryter reglene så vil du dø i Harmageddon, sier Christer.
Saker om tro, traumer og god behandling
Fagbladet publiserer en serie artikler om tro og traumer - og hva hjelpeapparatet trenger for å yte god behandling. To saker er personlige historier om brudd med lukkede trossamfunn.
47-åringen har bodd i Norge siden han ble støtt ut. Han
jobber administrativt i et statlig selskap og vil bare omtales ved fornavn av
hensyn til sitt yngste barn.
Fagbladet har vært i kontakt med Jehovas vitner i både Norge og Sverige i forbindelse med denne saken.
Informasjonsansvarlig i Jehovas vitner i Norge, Jørgen Pedersen, har svart på våre spørsmål.
Han sier at organisasjonen ikke ønsker å kommentere individuelle saker, men at de aldri vil at noen skal ha vonde opplevelser.
Les hele svaret nederst i saken.
Frykt og aksept
I Harmageddon vil Jehova, altså Gud, renske ut alle de
ikke-troende.
– Som barn blir du fôret med alle reglene og lever i frykt
for hvert feilskjær du gjør. Samtidig tenker du at om du blir støtt ut, så er
det din egen feil. Du føler skyld og skam, og aksepterer det. Derfor har det tatt
så lang tid for meg å snakke om dette.
I Jehovas vitner døpes ikke nyfødte. I stedet overgir du deg
til Gud og lar deg døpe som ungdom eller voksen.
I det du gjør det, er du bundet
til å følge reglene og setter din signatur på en livslang kontrakt. Christer lot
seg døpe som 14-åring.
– Jeg gjorde det fordi alle vennene mine gjorde det. De som
ikke gjør det, blir sett ned på.
STORT TROSSAMFUNN: Jehovas vitner har over 9000 medlemmer i Norge
Dro til Norge
Fem år seinere ble han støtt ut midlertidig på grunn av
snusbruk. Et domsutvalg spurte om han angret, men han var ikke sikker på det.
Dommen
ble at han kunne bli kastet ut, men han kunne også anke.
– Men etter seks måneder flyktet jeg til Norge, som jeg
kaller det. Der traff jeg min nåværende
kone.
Christer vet ikke hvem som tystet, men da menigheten fikk
nyss om at han hadde sex utenfor ekteskap, ble han støtt ut permanent. Han var
da blitt 20 år og angret ikke nå heller.
– Jeg ble kastet ut og fikk et håndskrevet brev fra mamma
der hun forklarte hvorfor familien nå måtte ta avstand fra meg.
En smell
Så fra en dag til en annen sto han uten foreldre og søsken. Han
beskriver opplevelsen som utrolig traumatisk.
– Det traff hardt og brutalt. Problemet var samtidig at jeg
var enig i og aksepterer straffen. Jeg til og med rettferdiggjorde det overfor
kjæresten min.
Christer bestemte seg for at han bare måtte glemme det hele. Han
gikk inn i en dvale som han ikke våknet opp av før i 2023.
– Jeg var langt nede, men forsto det ikke selv. Jeg snakket ikke med noen, men mye foregikk
likevel i underbevisstheten. Til slutt brast det, og gikk jeg på en heidundrende
mental smell.
Christer forsto at han
måtte ta tak i barndommen og finne ut hvor han kom ifra. Hva livet hadde gjort
med ham, og hvorfor han var så ekstremt skjør på noen områder.
Det var på denne tida han tok kontakt med organisasjonen Hjelpekilden, som hjelper mennesker i religiøse bruddprosesser. Han ble
plassert i en digital samtalegruppe med deltakere fra ulike trossamfunn.
– Jeg kaller det religionens svar på Anonyme Alkoholikere. Folk
lyttet og jeg fikk fortelle min historie. Det var veldig viktig for meg.
Han hadde oppsøkt psykolog ved et par anledninger tidligere, men følte
ikke han hadde nytte av det.
Skal psykologer kunne hjelpe, må de kunne noe om
religionstraumer, mener Christer. Den kunnskapen mangler de, ifølge ham, i dag.
– Helsevesenet må lære om hvordan mekanismene er, og hvordan
man blir trykt ned som menneske.
Vendepunktet for
Christer kom sammen med likesinnede som forsto hva han snakket om. Og som sa at skyldfølelsen hans ikke var
normal, den hang sammen med oppveksten.
– Det var da det løsnet. Jeg var ikke rar, det var
religionen som hadde gjort meg sånn. Dessverre tok det 25 år før jeg fikk
følelsen av ikke å være aleine om dette.
– Et samfunnsproblem
Christer skulle ønske Hjelpekilden hadde større ressurser.
Da kunne de utrettet enda mer.
– Dette er et samfunnsproblem, men folk skjønner nok ikke
hvor stort det er.
Christer mener det også hjalp at han fulgte det pågående
rettsoppgjøret mellom staten og Jehovas vitner fra tilhørerbenken.
Høyesterett skal behandle strid om Jehovas vitner
Jehovas vitner gikk til søksmål mot staten etter å ha blitt fratatt retten til statstilskudd og registrering som trossamfunn. Årsaken var at myndighetene mener eksklusjonspraksisen til trossamfunnet innebærer negativ sosial kontroll og hindrer fri utmelding.
Jehovas vitner tapte i tingretten, men vant da saken gikk for Borgarting lagmannsrett. Men Regjeringsadvokaten, som fører saken for staten, anket til Høyesterett.
I august 2025 besluttet Høyesteretts ankeutvalg at anken over Borgarting lagmannsretts dom skal behandles i Høyesterett.
Striden står om gyldigheten av statens vedtak
om å nekte Jehovas vitner tilskudd og registrering som trossamfunn, og om den krenker retten til utmelding og barns rettigheter.
– Jeg tenkte dette har jeg godt av i bearbeidingen av traumene.
– Kutt statsstøtten
Han drømmer om at statsstøtten til Jehovas vitner blir
fjernet og i stedet gitt til Hjelpekilden. Saken skal opp i Høyesterett etter 1-1 i domsavgjørelser så
langt.
– Jeg håper dommen blir rettferdig, sier Christer.
Han har også hatt nytte av å oppsøke informasjon og
diskusjonsfora på nettsteder der religiøse påstander og Jehovas vitners egne dokumenter
blir ettergått og tilbakevist.
Selv om han ifølge seg selv visste at «95 prosent av budskapet
var vrøvl», var det fortsatt 5 prosent han var usikker på, selv så mange år
etter.
Derfor måtte han plukke fra hverandre religionen.
– Ingen unnskyldning
Det at han selv fikk barn, bidro også til at han
begynte å tenke på barndommen sin.
Overfor de eldste barna har han vært åpen om
egen oppvekst. Barna har møtt besteforeldrene ved et par anledninger.
I 2023 reiste han til Gøteborg og ba om et møte med foreldrene sine.
– Jeg tror de ønsker
å være en del av mitt liv. Hadde jeg fått en unnskyldning, hadde jeg vært klar
på et blunk. Men jeg fikk ikke det, og da ønsker ikke jeg at de skal være en del
av mitt liv.
Christer understreker at historien hans er mild sammenliknet
med andre som har opplevd overgrep og vold i religiøse miljøer.
Likevel tok det
25 år før han forsto at han ikke var aleine om å slite.
– Men nå har jeg gjort om bagasjen jeg bar på, til erfaring.
Jeg skjønner at det ikke er min feil.
Jehovas vitner: – Vi respekterer barns gudegitte vilje
Fagbladet har forelagt Christers beskrivelser av sin
oppvekst i og ekskludering fra trossamfunnet for Jehovas vitner.
Talsperson i informasjonsavdelingen, Jørgen Pedersen, skriver i en e-post
at de ikke kan kommentere enkeltpersoners erfaringer, men at de aldri vil at
noen skal ha vonde opplevelser.
For øvrig lyder svaret fra Pedersen slik:
Å vokse opp som ett av Jehovas vitner
En av dine (journalisten som har skrevet saken, red.anm.) hovedbekymringer gjelder intervjuobjektets
oppvekst. Jehovas vitner tror at Gud har gitt foreldre, ikke en religiøs
organisasjon, ansvaret for å oppdra sine barn til å bli ansvarlige voksne.
Derfor gir ikke trossamfunnet en nøyaktig oppskrift som foreldre som er Jehovas
vitner må følge. I utallige artikler, både på nett og på trykk, kan foreldre og
alle som ønsker tydelig se at Jehovas vitner fremmer en veiledning til foreldre
som er sunn, kjærlig og som respekterer barnets gudgitte frie vilje.
For eksempel: «kjærlige foreldre er klar over at barna deres
har en fri vilje, akkurat som voksne har. Så i stedet for å bare si hva barna
skal gjøre, forklarer de ting for dem. Da hjelper de dem til å bli modne og
ansvarsbevisste voksne som klarer å ta gode valg på egen hånd.»
Studere Bibelen
Enten man vokser opp i en familie av Jehovas vitner eller
ønsker å konvertere senere i livet, må man før dåp studere Bibelen i flere
måneder, eller til og med år. Dåpskandidater må deretter overbevise foreldrene
sine (når det gjelder dåpskandidater som er tenåringer) og menighetens eldste
om at de personlig har valgt å leve etter bibelske prinsipper.
Den katolske religionspsykologen Raffaella Di Marzio
bekrefter: «Anklagene mot Jehovas vitners organisasjon om at de skulle utøve
former for ‘utilbørlig innflytelse’, ‘mental manipulasjon’, ‘bedrag’ eller
‘tvang’ mot enkeltindivider viser seg å være fullstendig grunnløse. Deres valg
om å dedikere seg til studium av Bibelen og til Jehovas tjeneste ser ut til å
være fritt, personlig og bevisst.»
Vi vil derfor gjerne be deg om å vurdere å fremstille
intervjuobjektets uttalelser som hans personlige erfaringer, som gjenspeiler
hans egne familieforhold, og ikke som representative for alle familier blant
Jehovas vitner. Det er også rimelig å anta at minner fra det som skjedde i hans
familie for rundt 25 år siden, ikke nødvendigvis er lette å huske med 100 prosent
nøyaktighet.
Lukkede samfunn
Jehovas vitner tar sin tilbedelse av Gud på alvor, men de
lever ikke i isolerte samfunn som er frakoblet den sekulære verden. De lever
produktive og allsidige liv på samme måte som sine naboer i samfunnet ellers.
Faktisk tilbringer de fleste Jehovas vitner bare noen få timer i uken sammen i
offentlige religiøse aktiviteter. Mesteparten av tiden bruker de som andre
innbyggere i Norge, på jobb eller skole, pendling, omsorg for familie og hjem,
og på ulike hobbyer, underholdning og idrettsaktiviteter.
Internasjonale akademiske studier bekrefter at Jehovas
vitner «viser stor respekt for livet og menneskets verdighet»,
«i svært stor grad er sosialt integrert», og «bidrar på mange
forskjellige måter til veksten, samholdet og velferden i samfunnet». «De er ikke sekterisk» og deres lære er «kjennetegnet av
stor valgfrihet og retten til å treffe personlige avgjørelser.»
Alvorlig synd
I noen tilfeller kan en persons bevisste valg og handlinger
føre til at han blir fjernet fra menigheten. Men dette gjelder bare dem som har
truffet et personlig valg om å bli døpt som et av Jehovas vitner, og som både
begår en alvorlig synd og nekter å forandre seg.
Bibelen avgjør hvilke synder som er så alvorlige at de kan
føre til at en person blir fjernet. Den nevner for eksempel handlinger som
utroskap, drukkenskap, drap, vold i hjemmet og tyveri. Bibelen sier at kristne
skal «slutte med å omgås» noen som er blitt fjernet fra menigheten.
Hvor mye kontakt man har i slike tilfeller avhenger av
personlige forhold og den enkeltes samvittighet. Uansett situasjon mener
Jehovas vitner at man skal vise kjærlighet og respekt overfor alle, også
tidligere medlemmer.
Velkommen tilbake
Innenfor den nærmeste familie (for eksempel mellom
ektefeller) fortsetter familielivet som før. Menighetsmedlemmer kan også velge
å invitere en som er fjernet fra menigheten til et møte og ønske dem velkommen.
Hvis personen har
lyst til å komme tilbake kan de eldste ordne med at noen studerer Bibelen
sammen med ham allerede før han blir gjenopptatt. Hvis han viser at han
virkelig ønsker å leve etter Bibelens normer er han velkommen til å bli et av
Jehovas Vitner igjen.
Hjelpekilden
I forbindelse med artikkelen du jobber med har jeg hatt anledning til å lese gjennom artikkelen «Hilde hjelper sekt-utbrytere: De må finne meningen med livet på nytt».
I den forbindelse ønsker vi å gjøre deg og din redaktør
oppmerksom på at Hjelpekilden ikke er en trosnøytral organisasjon. Flere
medlemmer av Hjelpekildens styre er tidligere Jehovas vitner, og de har
vært tett involvert i prosessen som førte til at Jehovas vitner mistet
registrering og statlig støtte, både gjennom medieoppslag og vitnemål i
rettssakene.
Dersom du i fremtidige artikler refererer til denne
organisasjonen eller dens medlemmer, ber vi deg vurdere artikkelen fra det
internasjonalt anerkjente tidsskriftet for religionsfrihet Bitter Winter:
«Are Apostates Reliable? 4. Not All Ex-Members Are Apostates.»
Personlige motiver
Artikkelen viser at
ikke alle tidligere troende – ofte omtalt som Apostater av sosiologer – gir
pålitelige eller objektive fremstillinger. Mange faktorer kan påvirke deres
uttalelser, inkludert personlige motiver eller eksterne agendaer. Dette antyder
at selv om slike historier kan være verdt å fortelle, er det viktig å nøye
vurdere kildene og gi kontekst for å unngå å videreformidle overdrevne eller
misvisende påstander som kan sette millioner av mennesker i et trossamfunn i et
dårlig lys.
Når det er sagt, i motsetning til Hjelpekildens påstander
erklærte Borgarting lagmannsrett enstemmig i mars 2025 at den norske
regjeringens avgjørelse om å avregistrere Jehovas vitner som trossamfunn var
ugyldig.
Hjelpekilden: Vi motarbeider ingen bestemt religion
Daglig leder i Hjelpekilden, Hilde Langvann, svarer her på anklagen fra Jehovas vitner om at organisasjonen ikke er trosnøytral, og at styremedlemmer har vitnet i rettsprosessen vedrørende statlig støtte til trossamfunnet:
«Hjelpekilden er en trosnøytral organisasjon. Vi verken fremmer
eller motarbeider noen bestemt religion eller livssyn, men arbeider for å
støtte mennesker som opplever negativ sosial kontroll og andre utfordringer
knyttet til religiøs oppvekst og brudd med trossamfunn.
At våre frivillige og
styremedlemmer selv har bakgrunn fra ulike trossamfunn, er en styrke i arbeidet
– det gir innsikt og erfaring, men gjør oss ikke til motstandere av et bestemt
samfunn.
Når det gjelder rettssaken Jehovas vitner har vært involvert i,
er det viktig å understreke at Hjelpekilden ikke har initiert prosessen som
førte til tap av registrering og statsstøtte.
Prosessen er forankret i
trossamfunnsloven, og det er Statsforvalteren og domstolene som har fattet
vedtakene. Vår rolle har kun vært å bidra med vitnemål og kunnskap når vi har
blitt bedt om det, på samme måte som vi gjør i mange sammenhenger der
myndigheter og medier etterspør innsikt.
Vårt fokus er ikke på å motarbeide trossamfunn, men på å støtte
enkeltmennesker. Vi har også vært åpne om at tap av støtte kan få konsekvenser
for medlemmene i Jehovas vitner, og vi har problematisert dette i media.»