Vi har sammenlignet lønningene til seks yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut av det

Det er bare 2,5 mil mellom May Søtorp Johansen og Susanne Simonssons arbeidsplasser i Halden og Strömstad. Begge er renholdere og kommunalt ansatte, men forskjellen på hva de kan få i heltidslønn er stor. Spørsmålet er om det har noen betydning for hvordan det ser ut i lommeboka?

Grensekryssing

Når det ikke er koronatid, flyter en stri strøm av reisende over grensebrua på Svinesund. Nordmenn som vil fylle bilene sine med billige svenske varer, og svensker som vil fylle lommene med norsk lønn.

– Jeg kjenner mange som arbeider eller har arbeidet i Norge. Da jeg flyttet hit i 1985, var det stor forskjell på lønningene. Men jeg hadde ikke bil da og har trivdes med å jobbe i kommunen, sier Susanne Simonsson.

Hun bor og arbeider i Strömstad kommune. Nå arbeider hun i en førskole, men da hun startet, gjorde hun rent på skoler, og det var nettopp derfor hun valgte jobben. Arbeidstiden fulgte skoleåret.

– Jeg hadde fri hele sommeren, sier Simonsson og forklarer at hun som enslig kunne være mer sammen med sine barn. Dessuten ga det mulighet til å arbeide parallelt med andre jobber, for å få litt ekstra penger og utvikle seg.

– Det passet meg bra.

(Artikkelen fortsetter under)

Tilfreds med lønna

Lønna har hun aldri hatt problemer med.

– Jeg har i prinsippet vært fornøyd i alle år. Det er noen år jeg ikke har fått det lønnsløftet som jeg trodde.

I dag arbeider hun som eneste renholder i en førskole med tre avdelinger. Hun rengjør alt fra toaletter og matsaler til lekerom, og tjener 27.920 svenske kroner før skatt om hun arbeider heltid.

– Akkurat nå er jeg delvis sjukmeldt, så det blir ikke fullt så mye. Men jeg synes det er en bra lønn.

At hun tjener såpass, skyldes at hun har fått med seg lønn fra tidligere arbeidsforhold.

– Jeg var sjefens vikar. Lønna har fulgt med siden da.

Tungt arbeid

På den norske siden av grensa bor May Søtorp Johansen i sitt barndomshjem i Halden. Huset er gjort om til en generasjonsbolig som er tilrettelagt for hennes sønn på 33 år. Han ble skadet i en arbeidsulykke i 2006 og bruker rullestol. Siden 2011 har Johansen arbeidet som renholder ved en kommunal institusjon for personer med demens. Det er et tungt arbeid. Sammen med en kollega vasker hun kjøkken, stuer, et tjuetall toaletter og soverom.

– Jeg merker det på kroppen til tider. Det blir mye gåing i lange korridorer.

Hun jobber 77 prosent. Kroppen klarer ikke heltid.

Savner svenske priser

Hadde hun hatt full stilling, kunne hun tjent nesten 34.000 norske kroner (gjennomsnitt), men nå er lønna før skatt 26.277. Noe hun ikke er fornøyd med.

– Hadde jeg bare hatt lønna fra kommunen, så hadde jeg ikke klart å beholde hus og hjem. Nå går det som regel akkurat rundt.

Men bare fordi hun også mottar omsorgslønn på 12.285 kroner for å ta seg av sin hjemmeboende sønn, understreker hun. Nå merker de godt på pengepungen at grensa er stengt.

– Vi pleier å kjøpe masse mat i Sverige. Kylling, svinefilet, bacon og sånt. Alt er mye dyrere i Halden, og matbudsjettet har økt. Vi har tømt fryseren.

Lik kroneverdi

Når Fagbladet og Kommunalarbetaren spør brannkonstabler, ambulansearbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere og bussførere i Norge og Sverige hvor mye de har igjen av lønna etter å ha betalt faste utgifter og mat, er ikke skillet så stort. Til tross for at norsk lønn generelt er høyere. Årsaken er blant annet at det er dyrere å leve i Norge og at den norske krona har sunket i verdi. De siste tjue åra har den norske krona vært mer verdt enn den svenske, men en periode i fjor lå den så lavt at man bare fikk 86 svenske øre for en norsk krone. Siden har kursen tatt seg opp igjen og i skrivende stund er den norske og den svenske krona verdt like mye. For grensependlere fra Sverige som vil ha den norske lønna, blir det likevel stor forskjell.

Erfaren grensependler

En som har merket forandringen, er svenske Gunvor Olsson, som bor et par mil utenfor Grebbestad. For tolv år siden begynte hun å jobbe som hjelpepleier ved et sjukehjem i Halden for personer med demens.

– Det var god lønn i Norge den gang, men det var også nytt og spennende. Jeg og en venninne dro en torsdag til Halden. Vi stanset ved et sjukehjem og gikk bare inn og spurte etter jobb. Vi ble tatt imot med åpne armer og begynte samme lørdag.

I kjølvannet av finanskrisen sto den norske krona, som var støttet av oljefondet og ansett som en «trygg» valuta, høyt i kurs.

– En lønn på 20.000 norske kroner var 25.000 i svenske. Nå er kronekursen den samme, sier Olsson, som mener lønnsutviklingen for norsk helsesektor heller ikke er noe å skryte av.

– Den har vært dårlig lenge, særlig for mine kolleger som lever med de norske prisene.

Selv om utjevningen i valutakurs gjør at Gunvor Olsson og andre grensependlere ikke får like mye som før for lønna hjemme i Sverige, er de norske lønningene fortsatt høyere enn de svenske. I de seks yrkene vi har valgt å kikke på er skillet i gjennomsnittslønn minst for bussførere, der norsk lønn er 28 prosent høyere enn svensk. Forskjellen er størst for brannfolk, der norsk lønn ligger 53 prosent høyere. Det siste tilsvarer omtrent forskjellen i gjennomsnittslønn mellom landene som helhet.

Gunvor Olsson synes likevel det er for lite sammenliknet med hva hun er vant til.

– De svenske lønningene har nesten tatt igjen de norske, så sånn sett kunne jeg like gjerne jobbet i Sverige. Men jeg trives veldig godt med mine arbeidskolleger, og kan alle rutiner. Det betyr også mye.

Derfor er den norske lønna høyere

Utdanningskrav, fagbrev og måten man forhandler lønn på kan være noen av faktorene som har gjort norske lønninger høyere enn svenske.

Over 17.000 kroner skiller norsk og svensk gjennomsnittlig månedslønn for hele arbeidsmarkedet. Det er også store forskjeller i gjennomsnittslønna i flere av yrkene Fagbladet og Kommunalarbetaren har sammenliknet – for brannkonstabler over 17.000 kroner, helsefagarbeidere 11.000 kroner og ambulansearbeidere 10.000 kroner.

Justert for pris

Det norske lønnsnivået er også høyere når man tar hensyn til prisnivåene. Eurostats statistikk viser at en vare som i snitt koster 100 kroner i EU, koster 150 i Norge, og 121 kroner i Sverige. Samtidig har både norske priser og lønner økt mer enn i Sverige de siste ti åra. Det skyldes delvis inflasjon knyttet til krisa i oljesektoren. Men Tone Faugli, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet, tror også utdanningssystemet med fagbrev har betydning for lønnsutviklingen.

– Vi har sentrale forhandlinger som gir oss muligheten til å prioritere folk med fagbrev, og vi har fått inn i lønnssystemet på flere avtaleområder (KS og Spekter Helse) at videre- og etterutdanning skal gi uttelling lønnsmessig, sier Faugli.

Dette underbygges av Fagforbundets statistikk som viser at gjennomsnittslønna for renholdere med fagbrev var 36.967 kroner i 2019, og 32.456 kroner for dem uten.

Sterk tradisjon

Faugli mener sentrale forhandlinger utvilsomt er gunstig sett fra arbeidstakernes side.

– Vi har mulighet til å få løftet grupper gjennom sentrale forhandlinger og beinhard prioritering.

I Sverige innførte man individuell lønn i de fleste bransjer allerede på 1990-tallet. I Norge er sentrale forhandlinger med ansiennitetsstige det vanlige i offentlig sektor og for arbeideryrker.

– Her er det ikke arbeidsgiverne som bestemmer lønnsøkningen – det skjer i forhandlinger mellom sentrale parter. De fleste i Norge vil ikke ha individuell lønn, sier forskningskoordinator ved Fafo, Kristine Nergaard.

– Vi i Norge har en sterk tradisjon med å opprettholde lønna, alle skal få lønnstillegg og ingen skal tape reallønn, sier hun.

Misunnelig

Avtalesekretær Johan Ingelskog i det svenske fagforbundet Kommunal er interessert i det norske systemet.

– Jeg er litt misunnelig på deres sentrale avtaler. Jeg ville gjerne hatt muligheten til å avtale sentralt at for eksempel helsefagarbeidere (undersköterskor) skulle få en viss sum i påslag, i kombinasjon med de individuelle forhandlingene. Da ville vi fått opp lønna for utdannet personale, men det får vi ikke noe gehør for hos arbeidsgiversiden.

Han forklarer også at de har sett mye på Norge og Danmark i kampen for en beskyttet helsefagarbeider-tittel.

– Nå på grunn av pandemien har regjeringen akkurat laget et forslag om det, men vi trenger flere beskyttede yrkestitler, sier Ingelskog og peker på barnepleiere, elevassistenter og redningstjenesten.

– Vil det påvirke lønnsnivået i disse yrkene?

– Jeg tror ikke det skjer på kort sikt, men på lang sikt tror jeg det har betydning at ikke hvem som helst kan ta et yrke. Og da, på sikt, kommer lønningene til å øke, siden færre kan jobben. Sånn er det. Sånn fungerer lønnspolitikken.