Vaktmester Svein Morten (60) er klar med læreboka for byggdriftere
Endelig! Det gikk mange år før vaktmesterens utallige gjøremål ble til et fag: Byggdrifterfaget. Enda flere år skulle gå før det fantes en lærebok. Nå er den her. Rykende fersk fra forlaget.

Få yrkesfag har hatt så lang fødsel som byggdrifter. Første kjente forsøk for å få på plass et fagbrev for vaktmestre skjedde allerede i 1972 i regi av daværende Kommuneforbundet. Da var vaktmester og forfatter bak læreboka, Svein Morten Sørensen, åtte år.
Senere ledet han prøvenemnda og uteksaminerte de første praksiskandidatene i 2015. Da hadde han vært vaktmester i et kvart århundre.
Nå har 60-åringen satt navnet sitt sammen med medforfatter Rune Berg på den første læreboka i bransjen.
• 50 år etter at Kommuneforbundet ba om fagbrev. Nå snekres læreboka
Alt for byggdrifteren
Boka inneholder sju kapitler spekket med alle detaljer om hva som skal til for å drifte en moderne eller gammel bygning. Den er ment for praksiskandidater – vaktmestere som vil ta fagbrev og bli byggdrifter – og for studenter på VG3.
– Mellom disse permene her er all nødvendig kunnskap for å drifte et bygg, å være byggdrifter, det som vi før kalte vaktmestere, sier Sørensen mens han tar et godt tak i de 292 sidene med papir.

Måtte ha den på papir
Læremiddelet var tilgjengelig elektronisk fra mars, og kom ut i bokform i april. Vanligvis er fagbøker bare elektroniske, men denne var sterkt ønsket også på papir. Derfor sponset Fagforbundet og Delta sammen en utgivelse også på papir i Fagbokforlaget.
– De fleste som tar prøva, er praksiskandidater. Som oftest er kandidatene mellom 35 og 60 år og har levd livet i praktiske yrker. For oss er det fortsatt papir som gjelder, forklarer Sørensen.
Ledet arbeidet med fagbrev
Selv kaller han seg vaktmester og understreker at det er vaktmester han er. Han har vært tungt involvert i å utarbeide fagbrevet, og vært leder i prøvenemnda i Vestfold helt siden de første ble uteksaminert i 2015, men har ikke tatt fagbrevet selv.
– Så jeg er fortsatt vaktmester, ler Sørensen.
Sørensen kom inn i Fagforbundets styre i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i 2003. Snart ledet han arbeidet med å få på plass fagbrev for sin yrkesgruppe. Da vaktmester endelig var godkjent som fag, fikk det navnet byggdrifter.
Veldig mange fag
Det har vært en lang og vanskelig vei. Et fag for vaktmestere kolliderte inn i en haug med etablerte fag, slik som elektriker, tømrer, murer og maler. Vaktmesteren må kjenne til fagene og ha kunnskap om tilsyn, sikkerhet, miljø og dokumentasjon med mer. Det var en omfattende oppgave å finne avgrensingene og behovene til den som skal være fagutdannet til å drifte bygninger av alle typer og aldre.
Fagforbundet med Sørensen i front nådde målet like før skolestart i 2014. Da var faget beskrevet i detalj og godkjent. På våren 2015 var Fagbladet med da Sørensen uteksaminerte en av de aller første praksiskandidatene.
Stolt over boka
Så fikk han oppdraget å lage lærebok. Det har vært etterspurt etter at faget ble etablert i 2014. For tre år siden fikk Fagforbundet, YS, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagakademiet og AOF sammen støtte til læremidler for smale fag.
– Kandidater og utdanningsinstitusjoner har plukket litt fra forskjellige læremidler. Det har ikke vært tilfredsstillende, sier han, men innrømmer at det var et uventet stort oppdrag å påta seg.
– Hadde du spurt meg i starten, ville jeg nok sagt at jeg angret. Vi måtte stadig finne opp kruttet, og gjennomgå og kvalitetssikre alle detaljer om alt byggdrifteren må kunne, sier han.
Nå er det imidlertid bare gøy.
– Jeg må jo innrømme at jeg er stolt over å ha laget denne.
Akselererende utvikling
Sørensen har bakgrunn som skolevaktmester og ambulerende vaktmester før han begynte å jobbe administrativt i Larvik kommune, i dag som byggforvalter i kommunen.
Han har vært med på en rivende utvikling i faget, med moderne bygninger og automatisering, ny teknologi og krav til dokumentasjon som ingen kunne forestilt seg for 40 år siden. Likevel, Sørensen tror ikke utvikling er over. Tvert imot.
– Utviklingen kommer til å gå raskere framover enn vi aner. KI er på vei inn i byggdrift og kan gi automatisert styring av bygningene som vi knapt kan forestille oss. Kunnskapen vi har i dag, kan være klar for oppdatering om tre, fire måneder.